Julen er forbi. Det snør. Tid for å lese bøker!

Forsidebilde: Birk Tjelmeland

GODT NYTT ÅR!

Jeg har skrevet om Strandamalerne flere ganger før, om kunstnerparet Alt Går Bra sitt arbeide med å samle bilder og stoff og nøste opp i fenomenet. Det har også vært flere utstillinger, både i Alt Går Bra Lokale i Bergen sentrum, på Lindåstunet i Alvær Kommune der Strandamalerne kom fra

 

Kunstnerne blir fotografert i Lindåstunet

og sist i Sogn og Fjordane kunstmuseum under Førdefestivalen der Alt Går Bra var festivalkunstnere.

Fra Høgesalen i Sogn og Fjordane kunstmuseum 

der publikum lånte ut Strandamaleriene sine til utstillingen.

 

Nå er det kommet bok om Strandamalerne, utgitt av Museumsforlaget og redigert av Alt Går Bra.  Kjente stemmer i kunstfeltetbåde i Norge og utlandet trekker frem Strandamalerne som et spesielt kunstfenomen og løfter dem opp i den seriøse kulturhistoriske debatten der de ikke tidligere har fått plass.

Hvorfor var Strandamalerne så elsket av folket og så utskjelt av kultureliten og de som mente å sitte med den gode smak? Og hva er synet på disse malerne og maleriene i dag?

Del av baksidetekst.

Dette er blitt en svært interessant bok med tekster av Sandra Lillebø, forfatter; Frode Sandvik, kurator for moderne kunst ved Kode kunstmuseer i Bergen; Tonje Haugland Sørensen, film- og kunsthistoriker ved Universitetet i Bergen; FrederikToudoire-Surlapierre og Alessandra Ballotti, professorer ved Senter for nordiske studier ved Sorbonne-Universitetet i Paris; Charles Russell, professor emeritus i engelske og amerikanske studier ved Rutgers Universityi New Jersey; Hans Marius Hansen, filosof og essayist og førsteamenuensis ved Universitetet i Bergn; Geir Haraldseth, kurator ved Nasjonalmuseet ; Susanne Christensen, master i litteraturvitenskap ved universitetet i Bergen i tillegg til tekster av Alt Går Bra.

Alle tekstene er oversatt til norsk og tar for seg fenomenet på forskjellige måter. Boken er rikelig utstyrt med bilder av Strandamalerier og fotografier fra Stranda og Strandamalere.

Er det sånn som Dagbladet, som den gang kalte seg en kulturavis, hevdet, at folk flest har dårlig kunstsmak og må oppdras og fortelles hvilke bilder de skal henge på veggene sine?

Hva tenker du? 

Er det ikke så vi får lyst til å synge "Fager kveldsol smiler over heimen ned" som en av forfatterne skriver?

Maleri av J Hølleland