KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

onsdag 2. september 2015

DRØMMEN OM ET BEDRE LIV



Christian Krogh, Kampen for tilværelsen 1889
Norge er et av verdens rikeste land. Vi er blitt vant til en høy levestandard og kanskje tar vi det som en selvfølge at vi har det så godt her i landet.
Men sånn har det ikke alltid vært.
De aller fleste som har bodd her i landet før oss, har levd i stor fattigdom.
På 1800-tallet var det vanlig med husmenn. Det var fattige folk som ikke eide noe. De arbeidet for bonden på en gård og fikk leie en liten husmannsstue, noen ganger med en jordlapp de kunne dyrke selv og kanskje ei ku eller en gris eller et par sauer.
Døde husmannen og enken ikke greide å oppfylle arbeidsplikten på gården, kunne hun og barna  bli tvunget til å flytte fra husmannsplassen. Hvor de skulle gjøre av seg, brydde visst ikke bonden seg om.

Boka "Husmannsplasser i Fåberg" utgitt 2005.

Jeg har fått tak i en interessant bok fra Fåberg Historielag. Forsiden viser et bilde av plassen Skredderstugua tatt  på begynnelsen av 1900 tallet.
De skriver om husmannsplasser i Fåberg. (Nå Lillehammer kommune).
Der finner vi f.eks. husmannsplassen Skuggen, som vel ikke kastet så mye av seg. "Hullet" og "Rompa" er også navn på husmannsplasser i Fåberg på 1800 tallet.

Det var ikke rart at mange av dem drømte om en bedre tilværelse. Drømmene kunne gi seg utslag i at de gav plassene navn fra den store verden, som "Prøysen" f.eks.i Ringsaker, Hedmark.
På Nesjestranda, Møre og Romsdal, lå plassene "Jerusalem" og "Jeriko". På Fåberg lå plassen "Amerika".

Husmennene flyttet ofte, kanskje var arbeidet på garden hardt og bonden urimelig, kanskje var husmannsstua dårlig og jorda for skrinn.

Husmannsstuen Rumpen. Huset er istandsatt siden 1918.
Da det var folketelling i 1918, var 51 år gamle Anders P. Feragen husmann på plassen Rumpen, "Rompa" på folkemunne. Han beklaget seg til Fåberg næringsnemnd. Jeg siterer fra boka:
"Er husene forsvarlige: Nei. Antall rom i våningshuset er 2. 
Jeg vil bemerke at husene er saa daarlige at jeg ved ikke riktig hvor jeg skal gjøre av familien. De er saa daarlige alle sammen at det er umulig at bo der for folk og dyr. Han som var her før meg saa seg ingen udvei for at være her lenger".

Øyresbakken fotografert i 1991
I den lille husmannsstua Øyresbakken bodde det i 1875 en familie med 7 barn. Hele familien emigrerte til Amerika i 1888.

Noen steder var det vanlig at en del av tjenerne på gården lå i fjøset. Egne drengstuer var det få gårder som hadde.
I følge folketellingen i 1875 er det på en gard i Fåberg ført opp at følgende lå i fjøset:
Budeie 33 år, ugift med sønn 10 år ; tjenestejente 26 år ; tjenestejente 18 år; tjenestejente 16 år ; tjenestegutt 21 år ; tjenestegutt 17 år; legdslem 86 år.
På en annen gård, også i følge folketellingen i 1875, lå disse i fjøset: Budeie 19 år ; gardskar 17 år ; stuepike 24 år ; gutt 7 år, legdslem. ( Legdslemmer var fattige som bodde omgang rundt på gårdene i bygda).

Fra boka "Husmannsplasser i Fåberg". Trykk på bildet så blir det større og lettere å lese.

Dette er bare et lite utvalg som viser hvordan livet var i Norge på slutten av 1800 tallet.
Tjenerne arbeidet på gården om dagen og sov hos dyra om natten. Det ble ikke mye privatliv av det. Drømmen om et bedre liv må ha vært der for mange av dem.

Drømmen om Amerika nådde tjenestejenter og drenger i fjøshalmen og husmenn i hverdagsslitet for seg og sine. Legdslemmene hadde neppe en sjanse til å skrape sammen penger til billett til Amerika, landet som tok imot fattige stakkarer med åpne armer og lovet dem gull og grønne skoger.

Her er et brudebilde sendt hjem til Norge fra et par som giftet seg i Amerika. Det har jeg skrevet om på bloogen før: Drømmen om et bedre liv i Amerika

Folk emigrerte til Amerika i tusentall fra Norge, husmannsplassene ble liggende øde. Men ikke alle nådde drømmen. Det blir sagt at plassen Amerika fikk navnet sitt fordi en familie som hadde tenkt å emigrere, aldri kom lenger enn dit.

9 kommentarer:

amo sin blogg sa...

Det var harde tider. Me kan ikkje forestille oss
korleis mange hadde det.
Ikkje rart mange ungdomar reiste til Amerika for å
få eit betre liv.
5 av tanter/onklar til mor mi emigrerte til Kanada på begynninga
av 1900 talet, mange frå same bygda for også dit.
Dei rydda seg land og fekk det godt til.
Dei bygde endåtil kyrkje heilt lik den på heimstaden, i litt mindre format.
Eg skal ikkje drage parallellar til vår tid no, her i Noreg, men
eit tankekors er det.

Fin september til deg.

Hos Jorunn sa...

Ja, det var veldig harde kår for mange år siden. Så mye lidelse at vi kan ikke forestille oss det. Fryktelig at det fremdeles skjer i mange andre land.
Klem

AvMeg sa...

Det er så sant. Det er viktig å ikke glemme historien :)

Refleksjon på livsvegen sa...

Viktig at vi vert minna på dette.
Å søkje "lukka" er ikkje noko nytt nei.

Fin september til deg :-)

Kleppanrova,- Ingun Kleppan sa...

Så flott innlegg Jorun. Ja, det er virkelig et tankekors at folk bodde under slike forhold. Huset vårt på Hamar er ei slik husmanns stue og her bodde det vistnok også mange. Det var så kalt her før vi plukket den ned at jeg holdt på å fryse som en gal under OL-94 da jeg bodde her ei uke(jobbet med barnekunstkurs). Men vi plukket det jo ned og varmekabler og alt kom på plass.
Mange av min familie fra Hundorp dro også til Amerika, og noen kom hjem som min oldefar. Jeg har vistnok mye slekt over der, men....
Har akkurat sittet og laget powerpoint med kr. krogh bilder frem til ekspresjonismen i kveld. Skal prente litt kunsthistorie inn i Formgivningselevene i moregn. Det er gøy!

Mormorfarmor Inger sa...

Så fint innlegg! Ja - det er rart å tenke på hvordan det var for ikke så veldig mange år siden.....Vi er heldige vi som er født i en tid hvor alt bare har blitt bedre og bedre. La oss ta godt i mot de som virkelig trenger hjelp nå - det kunne vært oss. Det kunne faktisk det.

Vilt og vakkert sa...

Hei, nei livet var ikke lett for de fleste i tidligere tider. Huff, jeg fikk pluselig bildet av de døde barna på stranda da jeg leste innledningen din. Grusomt. Hvilke skjebner.
Kjærlighet er.... å ta flyktningene i mot og gi dem en framtid.
Morsomt at du også tok vare på utklippene. Jeg hadde flere, men ga dem bort i bryllupsgave til nevøen min. Nå aner han ikke hvor dem er, for jeg spurte om å få skanne dem inn og publisere dem på nettet.
De jeg har, kommer på bloggen framover siden jeg ikke får overført bilder fra kameraet mitt på en stund.
Ha fin ukeslutt ;:OD)

Ingunn Sættem sa...

Dette er vår nære fortid og mine foreldres og besteforeldres hverdag. En tankevekker i vår overflod.
Interessant innlegg!

Riktig god helg!

Klem fra Ingunn

Cathrines Kreative Hjørne sa...

Hei! Så fint og tankevekkende innlegg! Og så pussig at du viste frem boken fra Fåberg! Min tipp tippoldemor er omtalt i en av bøkene om plassene i Fåberg! Hun ble tidlig enke, satt som husmannsenke, og emigrerte til Amerika med sine to yngste barn i 1869. Jeg har et bilde av henne tatt "over there" i 1880, og har klart å finne etterslekten i Minnesota, der jo mange nordmenn slo seg ned! Man blir ydmyk av å høre om slitet deres, og det lille de måtte klare seg med! Så takk igjen for et flott innlegg! Klem Cathrine :-)