DRØMMEN OM ET BEDRE LIV

Christian Krogh, Kampen for tilværelsen 1889

Norge er et av verdens rikeste land. Vi er blitt vant til en høy levestandard og kanskje tar vi det som en selvfølge at vi har det så godt her i landet.
Men sånn har det ikke alltid vært.
De aller fleste som har bodd her i landet før oss, har levd i stor fattigdom.
På 1800-tallet var det vanlig med husmenn. Det var fattige folk som ikke eide noe. De arbeidet for bonden på en gård og fikk leie en liten husmannsstue, noen ganger med en jordlapp de kunne dyrke selv og kanskje ei ku eller en gris eller et par sauer.
Døde husmannen og enken ikke greide å oppfylle arbeidsplikten på gården, kunne hun og barna  bli tvunget til å flytte fra husmannsplassen. Hvor de skulle gjøre av seg, brydde visst ikke bonden seg om.

Boka "Husmannsplasser i Fåberg" utgitt 2005.

Jeg har fått tak i en interessant bok fra Fåberg Historielag. Forsiden viser et bilde av plassen Skredderstugua tatt  på begynnelsen av 1900 tallet.
De skriver om husmannsplasser i Fåberg. (Nå Lillehammer kommune).
Der finner vi f.eks. husmannsplassen Skuggen, som vel ikke kastet så mye av seg. "Hullet" og "Rompa" er også navn på husmannsplasser i Fåberg på 1800 tallet.

Det var ikke rart at mange av dem drømte om en bedre tilværelse. Drømmene kunne gi seg utslag i at de gav plassene navn fra den store verden, som "Prøysen" f.eks.i Ringsaker, Hedmark.
På Nesjestranda, Møre og Romsdal, lå plassene "Jerusalem" og "Jeriko". På Fåberg lå plassen "Amerika".

Husmennene flyttet ofte, kanskje var arbeidet på garden hardt og bonden urimelig, kanskje var husmannsstua dårlig og jorda for skrinn.

Husmannsstuen Rumpen. Huset er istandsatt siden 1918.

Da det var folketelling i 1918, var 51 år gamle Anders P. Feragen husmann på plassen Rumpen, "Rompa" på folkemunne. Han beklaget seg til Fåberg næringsnemnd. Jeg siterer fra boka:
"Er husene forsvarlige: Nei. Antall rom i våningshuset er 2. 
Jeg vil bemerke at husene er saa daarlige at jeg ved ikke riktig hvor jeg skal gjøre av familien. De er saa daarlige alle sammen at det er umulig at bo der for folk og dyr. Han som var her før meg saa seg ingen udvei for at være her lenger".

Øyresbakken fotografert i 1991

I den lille husmannsstua Øyresbakken bodde det i 1875 en familie med 7 barn. Hele familien emigrerte til Amerika i 1888.

Noen steder var det vanlig at en del av tjenerne på gården lå i fjøset. Egne drengstuer var det få gårder som hadde.
I følge folketellingen i 1875 er det på en gard i Fåberg ført opp at følgende lå i fjøset:
Budeie 33 år, ugift med sønn 10 år ; tjenestejente 26 år ; tjenestejente 18 år; tjenestejente 16 år ; tjenestegutt 21 år ; tjenestegutt 17 år; legdslem 86 år.
På en annen gård, også i følge folketellingen i 1875, lå disse i fjøset: Budeie 19 år ; gardskar 17 år ; stuepike 24 år ; gutt 7 år, legdslem. ( Legdslemmer var fattige som bodde omgang rundt på gårdene i bygda).

Fra boka "Husmannsplasser i Fåberg". Trykk på bildet så blir det større og lettere å lese.

Dette er bare et lite utvalg som viser hvordan livet var i Norge på slutten av 1800 tallet.
Tjenerne arbeidet på gården om dagen og sov hos dyra om natten. Det ble ikke mye privatliv av det. Drømmen om et bedre liv må ha vært der for mange av dem.

Drømmen om Amerika nådde tjenestejenter og drenger i fjøshalmen og husmenn i hverdagsslitet for seg og sine. Legdslemmene hadde neppe en sjanse til å skrape sammen penger til billett til Amerika, landet som tok imot fattige stakkarer med åpne armer og lovet dem gull og grønne skoger.

Her er et brudebilde sendt hjem til Norge fra et par som giftet seg i Amerika. Det har jeg skrevet om på bloogen før: Drømmen om et bedre liv i Amerika

Folk emigrerte til Amerika i tusentall fra Norge, husmannsplassene ble liggende øde. Men ikke alle nådde drømmen. Det blir sagt at plassen Amerika fikk navnet sitt fordi en familie som hadde tenkt å emigrere, aldri kom lenger enn dit.