KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

søndag 8. november 2015

FARSDAG


Gratulerer med farsdagen, alle fedre!

Farsdag er en dag for å minnes, for oss som har faren vår i Himmelen.
Jeg er takknemlig for arven etter far og minnene om ham.

På bildet her sitter jeg på fars fang i 1956. Bildet er del av et familiebilde der vi var fem barn. Her var jeg 2 år og hadde allerede fått en lillebror. Siden skulle det komme en bror og en søster til.
Far døde i 1991.

Jeg har et vakkert minne om far. 
"Mormor og de 8 ungene i skogen" gikk i Barnetimen for de minste på radioen, og den hørte vi på hver morgen.
En morgen gikk far og jeg hånd i hånd nedover veien fra småbruket der vi bodde i Saksumdalen. 
Det var vinter og isnende kaldt og mørkt. 
Det fantes ingen veibelysning. Stjernene glitret over hodene våre og det knitret i snøen under skoene mens vi gikk. 
"Far, kan ikke du og mor få et barn til, så blir vi de 8 ungene i skogen", sa jeg. 
Far syntes nok sju unger var nok å forsørge. 
"Jeg tror ikke det kommer flere barn til oss, Jorun," sa han. 
"Men se opp på himmelen, skal du få se noe fint", sa han og hukte seg ned til meg. 
" Ser du alle de stjernene som liksom klumper seg sammen der?" 
Han pekte. Jeg så. " Det er syvstjerna", sa far. 
"De syv stjernene, det er dere det, barna mine, er ikke det minst like fint som å være de 8 ungene i skogen?" Jo, det syntes jeg! 
Og etter det ønsket jeg meg aldri flere småsøsken. 
Hva kunne vel være en finere familie enn syvstjerna?!

Far var i alle år familiens hovedforsørger. 
Først arbeidet han på Tomren fabrikker i Tomrefjorden, Vestnes i Møre og Romsdal. 
Min familie ble, i likhet med mange vestlandsfamilier på denne tiden, "klimaflyktninger". Legen rådet oss til å flytte til Lillehammertraktene, fordi her skulle det være ekstra godt klima for asmatikere. 
Bildet av far og meg er tatt på Mesna Foto, Lillehammer, like etter at vi hadde blitt "Østlendinger".
Det var en tung overgang og en stor omstilling for foreldrene mine. Foreldre, søsken og all annen slekt og venner var langt unna, kulturen var på mange måter annerledes og det var ikke lett å finne hus og hjem for en så stor familie. 
Jeg tror de følte seg litt som flyktninger og hjemløse de første årene.

Bilde av far som liten. Han var født i 1923 i Nesset kommune, Møre og Romsdal. 
Han var stolt av at Bjørnstjerne Bjørnson hadde vokst opp i samme bygd, mens faren var sokneprest der.
Presten var en viktig øvrighetsperson. 
Da Soknepresten i Nesset skrev fars konfirmasjonsattest, føyde han en pynte-h til etternavnet, og dermed hadde far og senere hans barn og barnebarn et etternavn som skrives litt annerledes enn resten av slekta skriver sitt.

Konfirmasjonsbilde av far sammen med sine foreldre, Karen og Matias. 
Far hadde "et godt hode", men han var en av de yngste i en søskenflokk på 8, så det ble ikke råd til noen lang utdannelse. 
Han tok handelsskole, og jobbet med regnskap på kontor resten av livet. 
Drømmen gikk nok langt utenom det. 



Her er far avbildet på bryllupsdagen sin sammen med foreldre og søsken. Han hadde en bror og seks søstre.
Far var stolt av at barna fikk utdannelse og han hadde vært stolt av barnebarna og oldebarna.
Noen av oss er blitt vestlendinger igjen også, sånn kan det gå...


10 kommentarer:

Vilt og vakkert sa...

Heisann!
Farsdag i ettermiddag med barnebarn, svigerdatter, sønn o mann. Tenkte på min pappa i dag da svigerdatter raka løv på fortauet akkurat som han ville ha gjort. En heder til han som ikke er med oss mer...
Flott bidrag fra deg i dag på bloggen ;:OD)

TilFedrene sa...

Så fin du har skrevet om faren din. Denne deler jeg.

Tovepia sa...

Så koselig historie om din far og din familie.
Tidene har forandret seg til gagns..er jo selv født i -52, og når jeg ser på gamle bilder, da skjønner jeg at åra har gått:))
Nyt november videre;)

Åshild sa...

Jeg har ikke tenkt over at du bor i Bergen. Min mann er bergenser og vi var mye på besøk så lenge mine svigerforeldre levde.

Heldigvis har jeg fortsatt begge mine foreldre.

Kleppanrova,- Ingun Kleppan sa...

Så flott innlegg om din far..

SSttrreevveerr mmeedd aatt aalltt eerr ddoobbbbeelltt

AvMeg sa...

For en fin historie om din far. Ja, jeg har heller ikke lengre min far. Det har vært et stort savn, for jeg var alltid "pappa-jente". Han døde noen dager før jeg fødte mitt første barn og det har alltid vært så trist at ikke barna mine fikk oppleve ham som bestefar. Han var så glad i små barn, og det har vært så mange situasjoner i livet jeg skulle ønske jeg kunne ha spurt ham om ting... Men men...

Fortsatt fin søndag til deg.
Nå sitter jeg og gleder jeg meg til Downtown Abbey :)

Kleppanrova,- Ingun Kleppan sa...

Jeg prøver en gang til.
Ja, dette var virkelig et hyggelig innlegg. Jeg har tenkt mye på faren min i dag, må innrømme det. Jeg var også en slik pappa-jente og han støttet meg bestandig samme hva jeg gjorde.
Tenk at dere var så mange barn i familien, vi var fem unger og syns vi var spesielle.
Ha en flott uke og lykke til med helsen din!
Klem fra Ingun

Mormorfarmor Inger sa...

Så flott innlegg - takk for at du deler.... jeg tenkte på min pappa i går og enda mer i dag, for det hadde vært hans 98. fødselsdag ♥
Klem fra Inger

Ingunn Sættem sa...

Så fint å lese erindringene om faren din. Det er godt å ha en dag der vi kan minnes. Vi la krans på grava til svigerfar i går, og det kjentes godt. Til helga skal vi en tur til Kristiansund, og da kan vi innom kirkegården på Tingvoll.
Takk for fine ord og bilder!

Klem

amo sin blogg sa...

Interessant å lese om far din. For eit fint svar han ga deg om sjustjerna !!
Han hadde framtidsretta foreldre som tok bilde av han som barn, mange samtidige med han har ikkje slike.
Takk for det fine innlegget du deler.

Klem frå Anne-Mari