KJÆRLIGHETENS VILKÅR FØR OG NÅ

Det har vært mye diskusjoner om hva som er typisk norske verdier i det siste. 

Jeg mener at reisen vår nasjon har gjort bort fra skam og stempling av menneskers livsførsel er noe av det vi kan være mest stolte av.

Andre land og kulturer har fremdeles en lang vei å gå her.

Så la oss ta vare på det vi har oppnådd her i landet og være bevisst på at det ikke alltid har vært slik.

Foto:Helge Mikalsen / VG

 I våre dager kan en alenemor med det som før ble kalt et "uekte barn" bli kronprinsesse  i vårt land.

Svært få forarges nå over at folk lever sammen uten å være gift. 

Men det er ikke lenge siden det var straffbart her til lands. 

Loven ble opphevet så sent som i 1972!

 Les om Kjerstin og Torstein som "måtte" gifte seg her

Det er heldigvis heller ikke lenger straffbart å være homofil og leve i samliv for to av samme kjønn. 

Homofile får lov å gifte seg som alle andre som er glad i hverandre og vil leve med hverandre i ordnede forhold.

Disse  bildene laget jeg da vi fikk den nye ekteskapsloven i 2009.

Vi må heller ikke søke kongen om å få skille oss når vi er ulykkelige i det samlivet vi lever i, slik  vi så Ingrid Lorentzens forfar måtte. 

Så til slutt i dag en kommentar til mitt forrige innlegg på bloggen:

Liv med bloggen "Blått til lyst" kom med en interessant og tankevekkende kommentar

om programmet "Hvem tror du at du er?" på NRK

Blått til lyst sa...

"Jeg er også ivrig titter på disse programmene. Egentlig har jeg noen motforestillinger overfor slike program - grensen mot "sosialpornografi" må ikke overskrides. Denne programserien balanserer dette på en god måte. Deltakerne er oppegående og bevisste personer som vet hva de er med på, og historiene blir solid forankret i historiske fakta og bilder/film. Satt inn i en historisk ramme får skjebnene et annet perspektiv. De formidler mye god kunnskap i tillegg til gripende historier. Av alle jeg har sett, syntes jeg programmet med Kåre Willoch var fantastisk - tenk på formoderen som bygget familiens utdannelse og velstand på å være amme på slottet i København! - Liv"

Mitt innlegg i dag er et svar på dette. Det er alltid viktig å stille spørsmål ved hva vi engasjerer oss i og hvorfor.
Jeg svarer:
brudeblogg sa...
"Jeg skjønner hva du mener Liv (Blått til lyst).
Jeg ser ikke programmene til Tore på sporet, fordi her oppspores nålevende mennesker og konfronteres, med kamera på slep, med at de er far eller mor til et barn som har reist langt for å finne dem osv. 
Slike oppsporinger og møter bør få skje i det private rom, og jeg vil ikke sitte som en kikker og se på.

Men i programmene "Hvem tror du at du er?" lærer vi om hvordan verden VAR. Hva menneskene slet med her i landet for hundre år siden og enda lenger tilbake. Vi kan se at det som var en skam, er ikke det lenger. Vi trenger ikke lenger gå til kongen å be om skilsmisse, vi er ikke kriminelle om vi lever sammen uten å være gift.
Ja, til og med en alenemor kan bli kronprinsesse her i landet.
Det er den lange, positive reisen vi har har gjort her i landet mot mer humane lover og livsvilkår som fascinerer meg ved disse programmene."