VERONIKAS BRUDEANTREKK

 Antrekkene (bortsett fra brudgommens vest og bukse) er laget av Veronika Glitsch.

Da jeg var på Lillehammer og feiret Kunsthåndverkerne (se forrige innlegg), la jeg merke til at mange drev og så på et brudebilde. Det viste seg at en av deltakerne var nygift, og nå hadde hun med seg brudebildet.
Slikt vekker jo nysgjerrighet, så jeg strakte hals. Og for et bilde, for et brudepar!
Jeg fikk huket tak i bruden. Det viste seg å være tekstilkunstneren Veronika Glitsch og hun var villig til å dele både brudebilde og fortellingen om hvordan de fantastiske bryllupsantrekkene til paret ble til med meg og dere som leser bloggen min.
Veronika skriver:

Da jeg, Veronika Glitsch (Klesdesigner, Redesigner & Skredder) skulle i gang med å lage bryllupsklær reflekterte jeg over hva som kjennetegner en brud. Den hvite brudekjolen er et selvsagt kjennetegn på hvem som er bruden i et selskap. Men om det ikke skulle være hvit brudekjole, hvordan kan bruden kjennes igjen av alle som brud? Jeg tenkte at en brud er litt som et monument eller en statue, hun skal ruve litt, være litt kongelig denne dagen. Disse tankene førte meg noen årtier tilbake i drakthistorien hvor fotside omfangsrike stakker med flere lags underskjørter med rysjekanter og et høyt liv med tettsittende overdel var gjenganger i silhuetten. Jeg ble inspirert av de vakre skikkelsene i maleriene til Anne Langsholt Apaydinli.
 

Maleri av Anne Langsholt Apaydinli

For en tid tilbake ga Hanne Senstad fra 2 jinter på Nes meg noen ullbroderte stakker med påsydde liv som det var tenkt jeg ville kunne gjøre ære på i mitt redesign-arbeid. Jeg valgte en av disse og lappet litt små møllhull og så at de solblekede stripene fra foldene i stakken ikke syntes så mye på avstand. Stakken brukte jeg til å sy frakken til brudgommen med kil i ryggen og en blå/hvit stripet tittekant i noen av sømmene. Denne tittekanten lot jeg gå igjen i livet som jeg redesignet til brudeantrekket. Brudgommen pleier å ha på seg bukser fra det tyske håndverker-klesfirmaet FHB, så han skulle ha på seg et par beige bukser i bred kordfløyel med vest i samme stoffet. Under vesten fikk brudgommen en hvit skjorte i økologisk bomull hvor jeg tok opp noe av snittet på frakken med halvmåneklaffene over ermkulen og kilen i ryggen. Jeg gjorde også plass til en sølje på bringa og la lukningene litt ut på siden fra midt fram. Så var brudgommens antrekk i boks.

Jeg har sansen for ’mismatch’ fordi jeg synes det kan gi en spennende kontrast i et antrekk. Jeg fant fram et storblomstret ”bestemor´s gardin” jeg hadde liggende og tenkte på de vatterte understakkene vi brukte på vinteren i Norge noen tiår tilbake. Jeg hadde liggende noen flistepper jeg hadde fått på sittevogna i nattoget og ikke villet kaste etter reisens slutt. Disse brukte jeg som vattering mellom hovedstoffet og fórstoffet. Etter å ha sydd sømmer rundt blomsterklasene på stoffet, gjorde jeg et figursydd parti over mage og hofter, litt lenger ned bak enn foran, og sydde på stakken under, lagt i folder. Midt fram er det glatt og ingen folder og foldene øker i dybde og tetthet bakover. Jeg sydde to underskjørt, ett med rynkekapper og ett i tyll også med rynkede tyllkapper for å få stakken til å stå ut.

En kjole jeg hadde kjøpt på loppis med høy kinakrage og volangskjørt brukte jeg som utgangspunkt til blusen. Jeg beholdt foldepartiet midt fram og kneppingen på siden av foldepartiet. Kinakragen byttet jeg ut med en rund hals med fassongbelegg på innsiden. Jeg brukte stoffet til skjørtet for å gjøre en rynket kappe som er lenger bak enn foran og som har et glatt parti midt fram og mer og mer rynking bakover. Jeg passet på at rynkekappen til blusen starter der livet slutter.

Til slutt sydde jeg en kort jakke av en brukt herredressjakke. Jeg klippet av slaget og sydde det på igjen, men motsatt vei slik at spissene fra slaget blir en dekorativ effekt som innrammer bringa. Jeg gjorde jakken forholdvis åpen framme for at litt av livet (som matcher brudgommens jakke) skulle synes, samt at det skulle være plass til en stor sølje på bringa. Jeg sydde inn tittekanter i samme stoff som jakka i buer ned mot midt bak på ryggen for å ta opp igjen det buede snittet på brudgommens jakkerygg.

Så var det tid for brudekrone: selve basen til krona er en stor hermetikkboks som det har vært 2,5 kg pesto i. Den spraylakkerte vi og formet så to innvendige kroner i tykk ståltråd for å gjøre krona mer fyldig. Perleheng, filigransheng, og bjeller ble festet på. Som tekstiler måtte det også komme kuleformede ulldusker på toppen av krona. De gule runde hengene er laget av et gammelt oljefat. Brudgommen fikk en sølje med skog, fjell og himmel sagd ut fra et gammelt reklameskilt i metall og de samme gule hengene som på krona.

Krona og brudgommens sølje er laget av Birgit Vollen i samarbeid med Veronika Glitsch og Ola Svensson.

Fikk du lyst til å redesigne og omforme klær du har liggende som kunne fått et nytt liv? Jeg vet at det ikke er så lett når man ikke helt vet hvordan. Og så vil man jo gjerne få det bra til sånn sømteknisk også. Derfor har jeg startet en sy-dine-egne-klær-skole-blogg hvor jeg legger ut redesign-syoppskrifter og annet det er lurt å få hjelp til når du vil lage klær. Se blogg.veronikaglitsch.no

Tusen takk Veronika!