BRUDEBILDE FRA HITRA

Ukjent fotograf

Dette stilige paret fra rundt 1900 er Eva Rognviks farmor og farfar Hallbjørg og John Martin Rognvik fra Hitra.

Bruden har svart, fotsid kjole med hvit besetning i halsen og på ermene og  langt, brusende slør. Han med flott bart etter tidens mote og begge med hvite hansker. Brudebuketten er liten og nett.

Paret er preget av stundens alvor, og av å måtte stå helt i ro mens fotografen styrte med sitt store fotoapparat.

Hele 13 barn ble det i ekteskapet, det vet vi, og barnebarn, siden det er barnebarnet som har sendt meg bildet. Og slekten føres videre etter deres død. Og nå kom jammen bildet av Hallbjørg og John Martin på internett mer enn hundre år etter at de giftet seg, takket være barnebarnet Eva! Tusen takk, Eva!

Jeg tar gjerne imot flere brudebilder, både gamle og nye, fra alle som vil dele.

Fortsettelsen på forrige innlegg kommer etter vinterferien.

TVANGSEKTESKAP ?

Foto: Knud Knudsen

Fotografen Knud Knudsen reiste rundt i landet og fotograferte folkelivet på 1870-tallet. Her har han fotografert et brudepar med gjester på en Vestlandsgård. Brudgommen står klar til å feire med klunkeflasken. Bruden ser mer betenkt ut.

Det har  ikke alltid vært romantikk og kjærlighet som har bestemt hvem man skulle gifte seg med, men nød og tvang og ære. 

Nå har vi her i landet kommet så langt at en gravid kvinne ikke "må" gifte seg, kvinner har økonomi og frihet til å kunne bo alene og velge sin livsvei selv. Det er helt vanlig å leve sammen og prøve ut et forhold uten å være gift.

Men så opplever vi at innvandrere til landet vårt har med seg gamle skikker som gjør at foreldrene velger ektefelle for sine barn. Hvordan kan en mor eller far tvinge sin sønn eller datter til ekteskap mot deres vilje?
Vi må håpe at den frihet vi har kjempet oss fram til i vår kultur vinner over presset fra eldgamle skikker som holder folk nede i ufrihet!

TANTE HJØRDIS OG FLYTTEDAGEN ( reprise)

14. april er fra gammelt av den første sommerdagen. 
Da skulle primstaven snus til sommersiden.
Det var også flyttedag for tjenestefolk.


I den forbindelse viser jeg igjen et innlegg jeg hadde her på bloggen for to år siden.

Tante Hjørdis står brud.
( bildet har jeg farget vha. photoshop)

Tante Hjørdis var far sin nest yngste søster. De bodde i ei lita bygd, Eidsvåg i Romsdalen. Hjørdis hadde gode evner og reiste til Oslo for å gå på lærerskolen. Men først måtte hun gå et forberedende kurs. Mens hun gikk dette kurset, traff hun den kjekke teologistudenten Even, fra Brumunddalen. Dermed var hennes videre skjebne beseglet. Tante Hjørdis og onkel Even reiste til Etiopia som misjonærer, to av barna deres ble født der. Vi fikk se både filmer og lysbilder fra Etiopia opp gjennom oppveksten.

Men nå skal jeg fortelle om da de giftet seg i 1949. På bygdene visste de fremdeles å holde på tradisjonene.  

Alt foregikk etter eldgammel skikk.

Bryllupet ble holdt i brudens barndomshjem. I huset ble det stelt istand et "bruderom" der brudeparet skulle tilbringe bryllupsnatten. Sengen skulle res med brudens utstyr, som hun selv skulle sy. Nabokonene kom for å godkjenne utstyret på forhånd. Tante Hjørdis fortalte at hun heldigvis fikk god hjelp av sin mor.

Etter bryllupet skulle "hele bygda" inviteres på etterpåselskap. Der måtte den nygifte kona hjelpe til med serveringen. Disse selskapene varte omtrent ei  uke. Brudgommen kunne ikke ta seg fri og var nødt til å reise fra sin kone og tilbake på jobb i Brumunddalen. Først på flyttedagen kom kona hans flyttende til ham.
Da flirte dom i Brumunddalen, og lurte på om 'n Even hadde fått seg tenestejinte :)

Fra Wikipedia:

"Den gangen man brukte primstav som kalender, ble 14. april regnet som første sommerdag eller første dag i sommerhalvåret.  Dette fordi  14. april var flyttedag om våren, en ordning som ble praktisert frem til første verdenskrig. Det var også en tilsvarende flyttedag om høsten (14. oktober). Utenom disse dagene var det ikke lov for tjenestefolk å flytte eller skaffe seg nytt arbeid."

Gammelt brudebilde og Hellige-Tre-Kongersdag

Fotograf Jacobsen, Bergen

Jeg er alltid på jakt etter gamle og nye brudebilder. Jeg vil bli veldig glad om noen vil dele brudebilder med meg. Fortell gjerne en liten historie om dem som gifter seg hvis du vet noe om dem. Oppgi også gjerne navnet på fotografen hvis du har det, så kan fotografen krediteres for arbeidet sitt. Jeg vil altså gjerne vise bildene på bloggen min.

Dette fine brudebildet fra 1913 fant jeg på Mimrebloggen. Det var Mimregubben som sendte det inn og han forteller:

Her er et brudebilde av mine besteforeldre som giftet seg i Sandvikskirken i Bergen 29-03-1913. Min bestefar døde i tysk konsentrasjonleir i desember 1942. Han ble 52 år gammel. Min bestemor døde i 1977, 84 år gammel. De hadde 5 barn og fikk 11 barnebarn hvorav 9 lever.

Hilsen Mimregubben.

Illustrasjon : Rodo Boulanger

 Denne fine tegningen av De Hellige Tre Konger fant jeg på bloggen Pinzellades al món

I dag er det 13. dag jul som også er Hellige Tre Kongers Dag. Denne dagen markerer flere steder slutten på julefeiringen. Jeg lar juletreet stå til denne dagen så "De vise menn" ( et annet navn på de hellige tre kongene) rekker fram før julen er slutt :)


Tor Åge Bringsværd skriver interessant om opphavet til denne tradisjonen. Trykk på navnet hans for å lese mer om dette. Han forteller også om en morsom feiring av dagen:

I Hølen – hvor jeg bor – samles innbyggerne hvert år for å feire HELLIGTREKONGERS-DAG og markere at julen er over for denne gang. Vi møter frem på torvet utkledd som hyrder, sauer, kameler og ørkenvandrere. Det store juletreet slukkes – istedet tennes fakler og levende lys. I flokk og følge, med basuner og trompeter – og med en stjernebærer i spissen – vandrer vi så i munter prosesjon omkring i landsbyen og avlegger et besøk hos hver av De tre kongene. Her – i deres midlertidige leire på tun og gårdsplasser – vanker det både varm gløgg og annet godt...

Til Elise

"Den 17. november 1895 står bryllupet mellom Elise og Kristen. Det ser ut til at avgjørelsen om dato for vielsen ble fattet på kort tid. Forlovelsestiden varte kun en dag – i kirkeprotokollen kan vi se at forlovelsen ble inngått dagen før selve vielsen ble gjennomført.
Elise var da allerede ca. 3 måneder på vei med deres første barn, Trygve. Men de har kanskje vært ringforlovet en stund før den offisielle kirkelysingen?" 

"Formaningen om at hustruen skal være sin mann underdanig var en del av vielsesritualet da Elise giftet seg. Ordlyden ble ikke fjernet før i 1920."

Hentet fra nettsiden Til Elise

Dette er en nettside utviklet av Nord-Jarlsbergmuseene i tilknytning til utstillingen på Eidsfoss i Vestfold, "Til Elise. Formerenke på Eidsfos Verk".

KVINNEHISTORIE I LITTERATUREN

Illustrasjonsfoto: Ukjent brud fra slutten av 1800-tallet.

Fotograf Joh. K. Engvig, Christiansund

På internett finner jeg mye interessant kvinnehistorie:

I nettutstillingen "Fortellinger om henne" forteller ni litterære skikkelser en bit av sin historie. 

Sofies historie

Navn:	Sofie
Alder:	16 år
Om meg:	Jeg er hovedpersonen i boka Amtmannens døtre som er skrevet av Camilla Collett. Boken kom første gang ut i 1854 og regnes som en av de norske klassikerne. Familien min er svært borgelig, og jeg har oppdaget at kvinner i vårt miljø ikke får bestemme selv hvem de skal gifte seg med. De to eldste søstrene mine ble gift med menn de ikke elsker og ble svært ulykkelige i sine ekteskap. Jeg vil ikke ende opp sånn.
Mine hobbyer:	Å lese bøker, sang og dans.
Forelsket i:	Jeg vil aldri forelske meg!
Jeg vil bli:	Noe der jeg kan gjøre nytte for meg, og bruke evnene mine.

Fra "Fortellinger om henne"

Frigjøre følelseslivet

Da Camilla Collets Amtmannens døtre kom ut, var det nettopp frigjøringen av kvinnens følelsesliv som var forfatterens ærend: en kvinne skulle, like fritt som en mann, kunne gi uttrykk for og akseptere sine følelser overfor den hun var blitt forelsket i. Kjærligheten mellom mann og kvinne blir meningsløs når konvensjonene tvinger den ene parten til emosjonell passivitet, slik at hun brenner inne med sine følelser, mente Collett.

Kvinner over 25 år hadde kun myndighet som «mindreaarige mannspersoner», det vil si at de ikke var myndige til å bestemme over sitt eget liv. I 1863 fikk ugifte kvinner over 25 år samme myndighet som voksne menn, men den mistet de om de giftet seg. I 1888 fikk vi en ekteskapslov som gjorde gifte kvinner myndige. Og da Cecilie Thoresen som første kvinne satte fram et krav om å få studere ved universitetet, fikk hun etter litt debatt gjennomslag for en lovendring og ble Norges første kvinnelige student.

Arrangert ekteskap

Arrangert ekteskap, ofte kalt «fornuftsekteskap», var utbredt blant borgerskapet i Norge på 1800-tallet. Det innebar at mange foreldre var med på å finne et «godt parti» til døtrene sine. Etter loven måtte både kvinnen og foreldrene hennes samtykke i ekteskapet. Å få døtrene godt gift var viktig ettersom kvinnene i de øvre sosiale sjiktene hadde få muligheter til å arbeide for å forsørge seg selv. De måtte ha en mann som kunne forsørge dem. Å ha flere ugifte døtre boende hjemme kunne bli dyrt for en familie. Det var nok ikke bare i romanen Amtmannens døtre at kvinnene samtykket under stort press.

Fra :  Kvinnehistorie, 1800-tallet

"Det lyses for..."

Som bildet her viser, kunne ekteskapet inngås på enklere måter enn ved store kirkebryllup også i gamle dager.

Bildet er fra 1890 tallet og er funnet i Bildesamlingene til Universitetet i Bergen

Før var det vanlig at det måtte lyses til ekteskap for dem som ville gifte seg. Tre søndager på rad skulle presten kunngjøre fra prekestolene at "det lyses til ekteskap for ...".
Slik fikk alle vite hvem som aktet å gå inn i den hellige ektestand med hvem, og hadde noen innvendinger mot det, av en eller annen grunn, kunne de få anledning til å si fra. Det var jo i kirken, eller på kirkebakken, nyheter ble spredt.
I 1974 ble det slutt på tvungen lysning.

Å lyse betyr: ( i følge Ordnett.no - Ordbok )
gjøre offentlig kjent: det lyses til ekteskap for … / det er lyst for dem de skal snart vies; lyse et embete ledig; ved bekjentgjørelse bringe i det el. det rettslige forhold: lyse en i bann / lyse en fredløs; lyse i kull og kjønn

BRUDEPAR I BUNAD OG UNIFORM

I 1909 giftet dette stilige paret seg på Sunnmøre. Hun med brudekrone og sunnmørsbunad og han i uniform med sabel.
Nå er jeg veldig dårlig til å identifisere uniformer, kanskje noen kan hjelpe med å plassere denne?

Det morsomme med dette bildet, er jo den utradisjonelle og frie poseringen.

Bildet har jeg funnet på FylkesFOTOarkivet for Møre og Romsdal i samlingen etter fotograf Sponland.

LOOK WHAT I GOT FROM KNUT :)

WHO IS THE BRIDE?

Amatørfoto fra 1920-tallet. Brud, gjester og fotograf ukjent.

 Plutselig en dag fikk jeg en e-post fra, for meg ukjente, Knut:

"Her er et eldre bilde fra en gammel familie album. Tipper bildet er ca. 1920 da resten av album bilda var det. Bruden og resten av folka er desverre ukjent, bildet stammer nok fra hitra området. (ei stor øy nord i romsdal) såg bloggen din og tenkte å sende bildet til deg, du skriver på et bilde at myrtel kvister og "panneband" var populært 1920-30, så da er det vel fra denne perioden. alle utenom bruda ser ut til å være veldig alvorlige. det kan nok tenkes at det var en sjømann som hadde kamera og som tok bildet."

Det er så gøy å få slike overraskelser, at folk faktisk reagerer på oppfordringen i bloggen min, om å sende meg brudebilder :)
Tusen takk, Knut!

Er det noen som kjenner igjen noen av disse damene?
(Trykk på bildet så blir det større.)

I got this picture from Knut. He does not know anyone in this picture. It shows a bride and her friends in Hitra, Norway, around 1920's.

KAREN & MATIAS 1909

 My grandparents and their 8 children:

Fotograf Joh. K. Engvig, Kristiansund

Farmor, som vi kalte Besta  og farfar, som vi kalte Bestefar, giftet seg ca 1909. 

Det regner jeg ut etter deres eldste barns fødselsår som jeg vet var 1910. Sånn var det den gangen, ett år etter bryllupet kom det gjerne et barn.

Det var sånn det skulle være. Om det ikke gikk fullt ni måneder fra bryllup til fødsel, var det opp til miljøet å reagere på det. Det viktigste var at barnet var "ekte" dvs. født innenfor ekteskap.

Om det ikke var kommet noe barn, og det heller ikke så ut til å være et på vei når det var gått et år, var det grunn til bekymring.

Besta og Bestefar fikk tilsammen 10 barn, men et tvillingpar døde mens de var babyer.

 

Her står de fint oppstilt etter alder, 6 jenter og 2 gutter.

Lengst til høyre står den eldste, Marie f. 1910, så kommer på rekke og rad Klara, Ester, John, Gunvor, Tor, Hjørdis og til slutt lille Margareta Karin som fikk begge foreldrenes initialer, men alltid bare ble kalt Bitten. 

Tante Marie var voksen og hadde flyttet hjemmefra da tante Bitten ble født.

Tor var min far. Han var født i 1923.

Nå er de borte alle sammen.

Farfar var gruvearbeider, og jeg har vist bilde av ham fra gruven på Rausand tidligere.

Fru Olsen

La meg presentere for dere: Fru Olsen.
Fru Olsen giftet seg i 1905 i en vakker hvit kjole med folder, rysjer og slep. Hun hadde langt slør og hvite hansker og lot seg forevige alene uten herr Olsen på dette bildet. Men hvem var hun før hun ble "fru Olsen"? Det får vi ikke vite noe om.
Fotografen har bare notert navnet på den som bestilte bildet, og formodentlig betalte for det, og det var herr Olsen. Kvinnen var uten eget navn. Fra denne dag var hennes identitet uløselig knyttet til hennes manns navn.
På denne tiden hadde en kvinne heller ikke stemmerett i Norge, det fikk de først 8 år senere.
Dette året fikk Norge sin selvstendighet og sitt eget kongepar. Var fru Olsen opptatt av det?
Fru Olsen ser ut til å være blant de mer bemidlede fruer, brudekjolen bærer preg av velstand og er nok siste mote.
Hva brukte hun dagene til hvis tjenerskapet tok seg av husarbeidet? Satt hun i en fin stue med stilmøbler og broderte?
Denne dagen i 1905 poserte hun ihvertfall i atelieret hos fotograf Stamsvig i Ålesund i anledning at hun giftet seg med herr Olsen.
Bildet har jeg fått av FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal.
Det er jeg som har lagt farge på bildet.

P-pillen 50 år

I 1960 ble en svangerskapsforebyggende pille, prevensjonspillen, for første gang lansert på det amerikanske markedet.

Til Norge kom den første gang i 1967.

Dette gjorde det enklere for kvinner å bestemme selv når de ville ha barn, og at mange par unngår det forsmedelige "å måtte" gifte seg. 

En meget oppegående dame i slutten av syttiårene fortalte meg i en samtale om hvordan det var for ugifte ungjenter å få tilgang til prevensjon på 1940-50-tallet.

Hun hadde fått seg kjæreste og tok mot til seg og gikk rødmende inn  i et apotek og hvisket fram til den mannlige ekspeditøren at hun gjerne skulle hatt preventiver:

"Apotekerekspeditøren tilkalte  apotekeren som satte hendene i disken og bøyde seg over meg: "Hva var det du skulle ha lille venn?". Han var stor og arrogant. "

Hun lusket ut med uforrettet sak. 

Siden oppsøkte hun også to leger. "De ba meg komme tilbake når jeg var gift."

Fotografiet i dag er et illustrasjonsfoto fra FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal. Det er fra 1900.

Romantikk

Romantikk er vel ofte en ønsket ramme rundt inngåelse av ekteskap. Brudeparet ønsker å vise både for seg selv, gjestene og omverdenen ellers at de er lykkelige og at dette forholdet er bygget på ekte kjærlighet og varige følelser. Det er mange måter å gjøre dette på. 
Jeg har samlet brudebilder i mange år, og intervjuet kvinner som har giftet seg helt fra 1940-årene fram til i dag. Forholdene har forandret seg, materielle midler varierer, moten skifter, og ikke minst synet på hva som passer seg. Vi er blitt frierer med hensyn til hva andre måtte si og mene. Det haster ikke lenger med å gifte seg så barnet som spirer ikke skal bli "uekte". Det er heller ikke lenger ulovlig eller uetisk å bo og leve sammen og få barn sammen uten å være gift. 
Men romantikken vil leve og den har sine egne veier. 
En ting som undrer meg som var nyetablert i mitt første ekteskap i Kvinneåret 1975, er at unge jenter i dag går og venter på at mannen skal fri til dem! Og frieriet skal være spektakulært og spesielt, og ringen skal være stor og glitrende og bryllupet skal være storslått uten like og kjolen skal være KJOLEN over alle kjoler. Romantikken lever i beste velgående i 2010 :) 
Jeg vil fortelle litt mer om hva kvinner i forskjellig alder har fortalt om sine erfaringer om å stå brud i innleggene framover. Bildet her er et utsnitt av et større fotografi jeg kjøpte hos en brukthandler i Haugesund i sommer. Jeg har dessverre ingen opplysninger om bildet, om paret eller fotografen.

Tante Ester og onkel Kåre

Er ikke dette et vakkert og romantisk bilde? Dette fant jeg også på loftet hos mor. Jeg liker komposisjonen der hun sitter i stolen med ham på armlenet og de har blikk kun for hverandre. Selve innrammingen er også gjort med en spesiell sans for det stilige. Jeg vet ikke når de giftet seg, men jeg syns det hele minner om førkrigsestetikk. Bruden er fars tredje eldste søster, Ester som gifter seg med Kåre Nesje. De slo seg ned i "Skogstua" på Nesjestranda og skapte seg et vakkert hjem der. Hjemmet deres bar preg av god smak, og at pene ting fikk stå framme, slik de kan i barnløse hjem. Hver gang vi besøkte dem fikk vi omvisning i den koselige rosehagen deres. Fotograf er Birkeland i Molde.

Loftfunn

I sommer var mange av oss søsken samlet hjemme hos mor på Lillehammer. Da var vi flinke og ryddet loftet for alt mulig rart vi hadde satt opp der da vi flyttet hjemmefra. Der var det gamle minnebøker, skolebøker, leker, klær og bilder. Mye ble kastet, men skatter ble funnet! Blant annet fant jeg ting som kan passe i denne bloggen, f.eks. dette brudebildet av tante Klara og onkel Karl. De giftet seg i 1949 og ble foreviget av fotograf Kirkhorn i Molde. Klara var fars nest eldste søster. Både Klara og Karl er døde for flere år siden, men de har både barn, barnebarn og oldebarn som lever etter dem.

Askepottkjole

Inger og Harald giftet seg på Lillehammer i 1998. Hun har en romantisk askepottkjole med blonder og rysjer og puffermer. I ryggen er den lukket med tett i tett med trekte knapper. Legg merke til "utenpåskjørtet" som har en bølgekant skapt av små roser som er sydd på der stoffet er rynket sammen. Nå har Inger og Harald tre små jenter som syns mamma hadde verdens fineste brudekjole :) Privat foto.

Kronebrud igjen

"Atelier Modern" er det stilige navnet på fotoateliereret som lå på Vaagsalmenningen 3 i Bergen på begynnelsen av 1900- tallet. De fotograferte bl. a. dette alvorlige paret der brudgommen er iført mørk dress som så mange andre brudgommer oppigjennom årene. Bruden har en flott krone, brudekrage , sølvbelte, rose og lommetørkle. Vi får håpe de fikk leve lykkelig sammen til sine dagers ende.

Ukjent par fra Sunnmøre

En vakker dag på begynnelsen av 1900-tallet ble dette stilige paret foreviget av fotograf Sigvald Moa i Ålesund. Bruden er iført en vakker, hvit kjole med høy krage og langt slør festet med disse karakteristiske "puffknutene" på hver side av ansiktet. Alvor og høytidelighet preger brudebildet. Det er uvanlig mange rekvisitter i bakgrunnen på dette bildet. Det skal se ut som de er avbildet i sitt eget hjem, kanskje? Hvem er de, hvilket liv ventet dem? Det vet jeg ingenting om. Det morsomme hadde vært om noen så dem på nettet og kjente dem igjen!

Hvem giftet seg i 1903 og hvem var fotografen?

Dette fotografiet har jeg funnet hos en brukthandler. Når jeg ser disse gamle brudeparene, må jeg jo undre meg på hvem de var, disse menneskene som fikk bildet sitt til salgs for 25 kr mer enn hundre år senere. Hvordan ble livet for dem? Hva sa de "Ja!" til da de lovet hverandre troskap til døden skilte dem? En merkedag var det ihvertfall for dem, denne dagen hos fotografen i Prinsensgade 12 i Christiania. Baksiden på fotografiet viser at bildet er tatt i 1903. Tenk om alle bilder hadde årstall, da hadde det vært greit. Hvor mye tilsvarer kr 6,- i dagens valuta, mon tro. Det kostet nok en del å få fotografiet forstørret. Det bildet jeg har, er et lite kort på 6,5 x 10,5 cm. Navnet på fotografen tør jeg ikke engang tenke på å uttale. Lurer på hvor dette navnet opprinnelig kommer fra, og hva står Stn. for? Mange mysterier ligger gjemt i gamle fotografier :)

1870-tallet

Her er et annet av Knud Knudsen sine fotografier av brudepar i Hardanger fra 1870-tallet. Brudeutstyret er veldig likt det til henne jeg viste i forrige innlegg, men det ser ut som denne kronen er enda mer pyntet med hengende dingel-dangel. Det var alvorlig både å gifte seg og å bli fotografert på den tiden, som vi ser. Legg merke til den søte jenta som står bak bruden og skygger for solen med hånden. Bildene har jeg fått fra Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen.