KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

tirsdag 15. november 2011

COW PARADE

MOR SI KU Denne kua fikk mor av meg til jul for noen år siden.


HISTORIEN OM MOR SI KU:
Cow Parade heter en verdensomspennede utstilling som har vart i mange år og som fremdeles pågår. Du kan lese mer om den under og her.
Men her kommer en mer personlig tilnærming til historien.
Mor sin kuhistorie er slik:
Mor, Anna, er født i 1924 og gikk på folkeskolen på en liten grendaskole på 1930 tallet. Gudrun,  het lærerinna. En slik liten grendaskole måtte inspiseres av myndighetene slik at de var sikre på at barna lærte det de skulle. Dermed fikk den lille skolen på Nesjestranda besøk av noen høye herrer en vakker dag i nittenhundreognoenogtredve.
I den anledning skulle elevene legge fram sine fineste arbeider til gjennomsyn. Gudrun oppfordret ungene til å tegne fine tegninger. Lille Anna tegnet noe hun kjente godt, nemlig ei  ku. Så fargela hun den med alle de fine fargene hun hadde i fargeskrinet sitt, ei stripe av hver farge. Men i det de høye herrer bøyer seg over tegningen hennes, farer det gjennom Anna at det er da ikke sånn ei ku ser ut! Det vet hun jo godt. Kua er blakk eller grå eller brun eller svartspraglet, ikke rød og grønn og gul og blå. (Dette var vestlandsfe, før Norsk Rødt Fe ble standard).
Nå har jeg dummet meg ordentlig ut! tenker Anna. Denne følelsen har sittet så dypt i henne at hun har fortalt den mange ganger til oss ungene.
Da jeg ble oppmerksom på Cow Parade, og at de selger porselensutgaver av de forskjellige kuene ( originalene er laget av glassfiber og i full størrelse), tenkte jeg at det må da finnes ei stripete ku i denne paraden. Jeg fortalte mors historie til damen i butikken. Hun ble så rørt av den, at hun lette opp og bestilte ei stripete ku. Den kunne mor pakke opp på julaften for noen år siden. Den står på stas i stuen hennes og minner henne om at en ekte kunstner farger kua si slik hun selv lyster.

The Story of CowParade®
Everyone has a story, and we’re no different. It’s just that our story involves a herd of life-size fibreglass cows, many very talented artists and the art-loving public around the globe.
The first CowParade® was held in Zurich in 1998, with the aim of show-casing local artistic talent and bringing some life to the streets of the city. The rest is history, with events taking place in Chicago and New York, quickly followed by many cities across the globe. CowParade® has brightened the streets of cities in every continent of the world, and the parade is continuing with new cities participating every year. So far, more than 70 cities have participated with over 6.500 artists involved in the design of more than 6.000 cows! CowParade has grown into the truly largest public art event in the world.
Our Philosophy
CowParade® is all about offering public access to thought-provoking, stimulating art in an urban environment. While supporting this inspiring goal we also dedicate ourselves to being socially responsible as a business. Many life-size cows are donated after the event and auctioned off. The great majority of proceeds is donated to charity, mostly aimed at young people in need in the country where the event is taking place. So far the brand has raised many millions around the world, something we are very, very proud of.
The Figurines
To make our proposition commercially viable we select unique designs form the many thousands available and reproduce exact replica’s. Most of our figurines are hand painted. Thankfully our figurines have proven to be a commercial success story. Many consumers love the colourful art and the wide range of choice. Every six months we introduce many new designs, keeping the collection fresh and up to date.
For more information please visit us on www.cowparade.eu or contact us for information on your nearest stockist (info@sunday-international.com).

13 kommentarer:

Lise B sa...

Så fin historie! Og så trist at sensuren trer i kraft så tidlig! Jeg husker ei anna artig kuhistorie; vi hadde prøve i heimstadlære, jeg tror vi gikk i fjerde klasse, og så skulle vi nemne minst tre kuslag. Da var det at John nemte at vi har ei ku som heter NRK-ku...

lise sa...

Det var jammen en fin historie. Tipper det var veldig, veldig kjekt å gi henne den kuen!

Guri sa...

For en herlig historie :)) Kunstnerisk frihet er viktig det. Er nok litt større rom for det nå til dags ;) Heldigvis!!
Klæm

Janne Tove sa...

Tårene triller her...så fint at du fant den kua med alle stripene. Så mange mange som har flaue/vonde minner fra barndommen som de aldri blir kvitt og som egentlig ikke er annet en en fin historie.
Jeg deler bloggen din på FB i dag slik at flere kan få lese denne fine historien:-))

Klem klem og takk for at du rørte meg på morrakvisten:-))

kleppanrova sa...

For en nydelig historie. Jeg er sikker på at moren din er veldig glad i den stripete kua. så fint at du fikk tak i en slik og gi til henne.

demie sa...

dette er det fineste historie jeg har lest på lenge!
det er sånn det er. det største kunstnere lever mellom oss, rolig og fint og uvitende av sin storhet...

Don sa...

I like this idea. Fun loving cows everywhere! Here's one I saw in Norway- http://donprichard.blogspot.com/2009/12/lowering-santas-carbon-footprint.html

Bente sa...

Dette var en nydelig historie..jeg ble veldig rørt. Temmelig kult at det er din mor som Egentlig lagde Cow parades stripete kuer ;-)

sigrid sa...

Så godt du fekk gi henne dette plaster på såret..
Skulen har gjort og gjer alt for mange feilsteg..

god helg!

Ulla-Bella sa...

Så rørende historie du forteller. Nydelig gjort!

Whitebite sa...

nydelig historie!
:)

Lise B sa...

Hei, jeg husker også så vidt farmora di! Din tante Hjørdis, Sissel og Helge var også i bursdagen. Hun så bra ut, hun også. Hjørdis har bursdag samme dag som farmor, jeg tror hun ble 94 år, så hun fikk også blomster og ble sunget for. I selskapet var også en annen hundreåring, Nils Heggem. Han fylte i mai. Det var stor stas! Her en dag da jeg ryddet, fant jeg to-tre brev fra din andre tante Hjørdis til min gammeltante Marit, hun skrev om julefeiring i Etiopia. Tror det var fra 66 eller 67. Nydelig håndskrift

Husmannsplassen i Hidlesundet sa...

Forventet å se bilde av en sart brud, så var det en fargerik ku istedet! Men du for en herlig historie!! Og kuen er fin!! Din mor var langt forut for sin tid! Synd hun ikke tok patent på den den gang:) Kjekt at du fant denne til henne.

Selv led jeg av "kugalskap" noen år tilbake. jeg er kurert nå.

Leser over her at du har mange tante Hjørdiser:) Jeg hadde et innlegg om navnet mitt for en tid tilbake:-)

Ha en fin dag!