22. juni hadde vi et koselig og minnerikt slektstreff for etterkommerne etter Karen og Matias Roaldset.
Mange slektninger er kjente og kjære, andre møttes for første gang. Og selvfølgelig var det mange forskjellige etternavn, selv om vi er i slekt med hverandre.
Vi har til og med to forskjellige skrivemåter av etternavnet Roaldset(h).
Det kommer vel av at man ikke var så opptatt av hvordan navn skulle skrives før i tiden.
En kopi av vigselsattesten til Besta og Bestefar viser at etternavnet er skrevet med -h. Besta og Bestefar fikk 2 sønner og 6 døtre. Alle døtrene tok sine menns etternavn da de giftet seg. Brødrene valgte hver sin skrivemåte av etternavnet sitt. Men stedsnavnet ser vi altså på veiskiltet skrevet uten-h i dag.
Det er ikke uvanlig at både stedsnavn og etternavn skifter skrivemåte gjennom tidene. Her kan du se hvor mange former etternavnet mitt har hatt:
Gnr. 57 Roaldset: 1596 Rolset, 1609 Roldset, 1610 Røuldsett,
1611 Roulsett, Roelsett, 1623 Roffuelsett, 1633 Roffuelszett,
1645, 1646, 1650, 1657 Roelset, 1661, 1723, 1763 Roelszet, 1801 Roaldset.
Navnet må antas dannet ved mannsnavnet Roald.
Roaldset - Roalds bustad.
Bolsøyboka
Annen Del, side 23
Jeg har aldri bodd på Roaldset, og jeg er neppe i slekt med Roald som bosatte seg der første gang, og som stedet fikk navn etter.
Da jeg satt på et venterom for ikke lenge siden, opplevde jeg at navnet mitt ble oppropt med engelsk uttale i Roald (som i "road") av ei ung jente, som viste seg å være helnork og snakke kav bergensdialekt! Jeg visste ikke at mitt helnorske etternavn er vanskelig å uttale for nordmenn!
Mens jeg var gift med min første mann, og bar hans etternavn, hadde jeg et ærend på et kontor i Oslo hvor jeg måtte oppgi både "pikenavn" og etternavn som gift. Da jeg sa Roaldseth og Nedregård, fikk jeg kommentaren: "Det høres ut som det er langt ute på landet, begge deler!" Det virket nesten som damen i skranken tok det som en provokasjon. Men så kommer jo også begge disse navnene fra Møre og Romsdal, noe som er "langt uti hutiheita" for dem som bor i Oslo.
.JPG)
7 kommentarer:
Morsomt med navneendringen- oversikten og kommentarene på at det må være langt ute på landet!
Heldigvis har jeg beholdt mitt etternavn, dette fordi vi er to helt ulike slekter som har navnet Kleppan. En stor familie fra vestfold og vår lille fra Nordnorge, med oss 5 søsknene som har det nå og mange av etterkommerne etter oss.
Så kommer du til en lege i Bergen som heter Magnhild Kleppan er hun den siste som giftet seg inn i vår slekt. Om du ikke har sett bildene fra st. hans er de: https://kleppanrova.blogspot.com/2019/07/drmmebryllup.html
Det var helt utenkelig for meg å skifte navn til Larsen dengang jeg giftet meg. Kleppan er min identitet og vil alltid være det. Leste du diktet om Marta Tikkanen som angret på at hun skiftet navn?
Navn er viktig for noen og andre bryr seg lite om det.
Jeg føler meg mye mer som meg etterat jeg tok tilbake pikenavnet mitt. Det er det som er meg!
De mange variantene av navnet skyldes både at skriveferdighetene var dårlige og rettskrivningsregler knapt fantes. Mye ble skrevet fonetisk. Det gjør slektsforskning utfordrende og spennende.
Jeg har også en del varianter av gårdsnavnet her, men har landet på at gårdsnavnet skrives med V, og etternavnet med W.
Fantastisk... det er veldig interessant navngivning av steder i landlige Norge. Jeg vet det fra Møre og Romsdal og Sogne og Fjordane... for eksempel Yndestand, det var de første som bosatte landet rundt 1870.
Navet er en fantastisk kulturell ressurs.
God uke for deg. Hilsen fra Viola... ja, navet er veldig viktig.
ohhh :-)) jeg burde ha skrevet... navnet
Veldig spennende med disse navne-forskjellene. Jeg het noe så lite spennende som Larsen før jeg giftet meg, så for meg var det fint å skifte til Steinbo, som visstnok bare er vår familie som heter.
Hilsen Tove/fargeneforteller
Heisann, moro med navn, og siden jeg er blitt farmor for tredje gang nå, er det et høyst aktuelt tema. Jeg har gitt råd om at det bør være et navn som ikke alle andre har, et " såkalt ti-på-topp-navn (som lærer synes jeg det er greit å ikke ha så mange elever med samme navn, Ida har vært et sånt navn i alle år). Så bør det ikke nødvendigvis bokstaveres for å bli skrevet riktig, og det bør kunne uttales på andre språk uten for mye strev.
Jeg vet foreldrene har vært innom en del guttenavn, ikke alle faller i min smak, men det er ikke jeg som skal bestemme! Ingen betingelser å kalle opp, men vi har mange fine navn i slekta, noen litt sære, andre helt allminnelige. Ha en trivelig sommer!
Legg inn en kommentar