KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

søndag 12. desember 2021

3. SØNDAG I ADVENT: JULERENGJØRING I HIMMELEN

 

Nordlys. Foto: Jani Ylinampa
 

God tredje søndag i advent!

Er du ferdig med julerengjøringen? Og har du sett nordlys? Hva har julerengjøring og nordlys til felles?

I byen er det ikke lett å få øye på nordlyset  pga. alt det kunstige lyset. I min bardoms dal var det sparsomt med kunstig lys utendørs. Minnene om en gnistrende kald og klar natt med nordlys over hele himmelen, sitter i enda. 

Her kommer tredje fortelling i adventserien min:

 

JULERENGJØRING I HIMMELEN

Mor hadde holdt på i mange dager med julerengjøringa. Hun pussa vinduer, tørka støv, og vaska golv. På kjøkkenet ble skap og skuffer tømt og vaska. Gammelt hyllepapir ble bytta ut med nytt.

"Kan du hjelpe meg med filleryene?" spurt mor. Jorun og Toralf holdt på å leke i snøen. De hadde laga seg ei lita sklie i en snøhaug. Oddvar hadde måkt veier mellom husa på tunet og kasta snøen i hauger. Det var for trangt for Svarten og snøplogen der, så han hadde brukt snøskuffa. For et par dager siden hadde det vært mildvær, og da raste det snø fra taket på stallskuten, så snøhaugen ble enda større. Ungene klatra opp på toppen og akte på rompa ned igjen, om igjen og om igjen.

Nå stod mor og holdt i den ene enden av ei fillerye. Det lå flere i snøen og venta på å bli rista reine. Jorun gikk bort og tok tak i den andre enden av fillerya. Mor rykte til i sin ende av rya. Da mista Jorun taket i sin ende. Den lange fillerya spratt opp i en bølgebevegelse så støvskya stod.

"Du må holde godt fast!" sa mor. "Prøv igjen!" Jorun tok et godt tak og holdt fast. Slik rista de den ene fillerya etter den andre mellom seg. Støv, smuler og skitt ble liggende igjen som brune flekker i den hvite snøen.

Da de var ferdig, hengte mor filleryene til lufting over skigarden. Etterpå gikk hun inn og tok av sengetøyet på alle sengene. Hun la alle dynene og ullteppene i snøen ei stund før hun rista dem godt og hengte dem på klessnora til lufting. Teppene og dynene blafra og bølga i vinden. Klessnora svingte rundt og dansa med dem.

Den kvelden var det deilig å legge seg i nyvaska sengetøy med nylufta dyne og kjølig, glatt laken.  Alt lukta godt av vinter og natur. Jorun sovna fort den kvelden.

 

"Hei, du må våkne!" Mor stod over senga hennes og tok henne forsiktig i skuldra. Da Jorun åpna øynene, strøk mor henne over  og kinnet og smilte.

"Kom, skal du se noe fint!" Hun var glad i stemmen, så det var ikke noe å være redd for. Asbjørg og Kristin var allerede framme på golvet og holdt på å kle på seg.

"Bare ta en genser og bukse over nattdrakta og ta på dere vinterjakker og luer og bli med ut," sa mor. Hun virka litt lur.

"Fort dere!"

"Hva er det?" spurte Jorun forvirra. Hun var litt skremt. De skulle ikke stå tidlig opp for å dra på ferie, for nå var det vinter og snart jul. De dro på ferie bare om sommeren. Jorun kunne ikke huske at de hadde snakka om å stå opp tidlig i dag.

Plutselig kom hun til å tenke på noe. Det stakk i magen.

"Har vi sovet over jula?" spurte hun.

"Nei, det er ikke morgen, det er kveld, og det er bare bittelille julaften", forklarte de eldre søstrene.

"Det skjer noe rart ute. De vil at vi skal se det, vi veit ikke hva det er". Storesøstrene var visst like forvirra som Jorun. De hørte at far var inne hos guttene og vekket dem. De minste fikk sove videre.

"Kanskje det er elg!" sa Asbjørg. Alle var litt redd for den store elgen de hadde sett på gårdsplassen en gang. De forta seg ned trappa.

Ute var det helt mørkt og iskaldt. Det lyste litt i snøen.

Mor og far gikk foran med lommelykter og lyste på den oppmåka gangveien så de skulle se hvor de gikk. Ungene fulgte tett etter. Alle så ned for å se hvor de satte føttene. De gikk over gårdsplassen til låven og opp på låvebrua. Mor og far stoppa øverst på låvebrua utafor låvedørene uten å gå inn. De slukket lommelyktene, snudde seg og pekte opp mot himmelen. Ungene snudde seg og så dit de pekte.

"Se!" sa mor og far og pekte oppover. "Her oppe fra ser vi det godt."

Der, på himmelen over grantoppene, blafra et merkelig lys i et bølgende langt mønster. Det så ut som fargerike flammer over åsen, hele veien bortover. Lyset var farga grønt og gult og blått. Noen steder var det hvitt og rosa og fiolett. Øverst, der lyset ikke var så sterkt, skinte gule og hvite stjerner igjennom. Det gikk en skarp bølgekant nederst på lyset. Lyset og fargene forandra seg hele tida.  Det blafra og bølga. Opp fra bølgekanten gikk det stråler av lys som ble svakere og sterkere hele tida.

"Dette er nordlys," sa far andektig. Alle stirra måpende på det lysende fenomenet på himmelen. Noe sånt hadde de aldri sett før. Alle var helt stille.

Jorun visste ikke om hun skulle bli redd eller glad. Det var et litt skremmende syn. Det var så mektig.

Det så ut som Gud rista lysende støv av sengetøyet og filleryene sine, syntes hun. Det bukta på seg slik som dynene og teppene gjorde når mor rista støvet av dem. Kanskje det var lysstøv i Himmelen?

Ingen sa noe. Var dette lyset en revne inn i selveste Himmelen? Satt Gud oppi Himmelen og ville vise dem at Han var der, tenkte Jorun. Av og til kom det en emissær til dem og holdt husmøter. Han snakka om en mektig og vred Gud. Gud kunne bli skikkelig sint på menneskene. Var det det han ville vise nå? Så Gud på akkurat henne nå? Så han om hun var snill jente?

Men det var jo så vakkert, dette lyset som kom ned fra Himmelen. Kanskje Gud ville vise dem at det var fint i Himmelen?  Ville han vise dem et fargerikt og fantastisk Himmelrike? Gud måtte bare ha litt julerengjøring, han også, og det rett foran øynene på dem som var våkne i kveld. Dette  lyset var en slags julehilsen fra Gud, fant Jorun ut. Det måtte være reint og fint i Himmelen også til jul. I jula skulle de feire at Jesus, sønnen til Gud, kom til menneskene på jorda. Han var glad i barn, det hadde Jorun lært på søndagsskolen. Jesus ble født i en stall, han. Senga hans var ei krybbe! Jorun hadde hørt juleevangeliet mange ganger. Hun var glad for at verken hun eller søskena hennes var født i stallen og måtte ligge i krybba. Hun visste godt hvordan krybba til Svarten så ut. Svarten stod inne på stallen rett under dem nå. Kanskje spiste han høy fra krybba si, eller kanskje sov han.

Etter hvert avtok nordlyset. Jorun visste ikke hvor lenge de hadde stått der og sett på det. Ei stund hadde hun følt seg dratt oppover, nesten som hun svevde litt opp mot Himmelen, opp til Gud.

Nå merka hun at hun hadde blitt kald. De andre frøs også.

Far slo floke.

"Kom, så springer vi inn og varmer oss," sa han og begynte å gå ned fra låvebrua.

"For en opplevelse! For et syn! Dette var det vel verdt å stå opp fra de varme sengene og fryse litt for?" sa far da de var kommet inn i det varme kjøkkenet. Alle var enige om det. Far og Magnar begynte å diskutere hva nordlys var. De snakka i munnen på hverandre. De sa ikke noe om Gud.

Mor kokte kakao. Alle satte seg rundt ovnen hvor det fremdeles brant. Det tok litt tid før de fikk varmen i seg igjen. Det ble stille etter hvert. Alle var trøtte og tankefulle.

Da hun hadde drukket opp kakaoen, gikk Jorun og la seg i senga igjen. Den var fremdeles varm.

Hun drømte at hun stod og holdt i ene enden av ei fillerye som bukta seg helt opp i Himmelen. Hun så ikke den andre enden av den. Støvet som føyk opp av den lyste som gullstøv. På gullstøvet kom en liten baby skliende ned mot henne. Det var visst Jesusbarnet som kom ned fra Himmelen for at det skulle bli jul på jorda.

Jorun Roaldseth


 

5 kommentarer:

Marit sa...

For en fantastisk fortelling! Jeg husker også at jeg så nordlys der hvor jeg vokste opp på 60 tallet. Det var ikke så mye kunstig lys ute da. Jeg husker også at filleryene ble lagt ut i snøen for å bli litt "vasket" :)

Ha en fortsatt fin adventsøndag!

Kleppanrova.com sa...

Atter en skjønn historie, takk for at du deler disse barndoms -minnene. Jeg har lignende minner om mor som jeg måtte riste filleryer med og opplevelsene med Nordlys, særlig når vi var på besøk hos bestemor på Hundorp, vinterstid.
Ha en fin 3. tredje søndag i advent. Jeg skal begynne å bake i morgen, mandag, gleder meg. :)

Vilt og vakkert sa...

Heisann, jeg har ennå tilgode å oppleve nordlyset, det er absolutt et ønske, så engang vil det forhåpentligvis skje... Koselig fortelling du har lagt ut. Og det med å ta på seg yttertøyet over nattklærne, gjør jeg daglig nå. Jeg tar morgenturen med hunden før jeg går i dusjen etter klokka ni. Må jo spare på strømutgiftene der en kan nå for tida!!!!
Jeg har ennå ikke tatt rengjøringa, venter med å gjøre det samtidig med pynting. Drøyer med det til neste uke. Kan ikke skjønne at noen gjør det i starten av november, blir jo lei jula før den kommer! Her pyntes også juletreet lille juleaften. Blitt lite blogging for meg dette året. Holder det i gang med ett innlegg i uka enn så lenge. Ønsker deg en fin førjulstid ;:OD)

Cathrines Kreative Hjørne sa...

For en herlig fortelling - en skikkelig julehistorie! Enkelte ting blir til gode, varige minner, og de er fint å kunne tenke tilbake på! Jeg er veldig var for lukter, så ofte følger det en duft med et minne. Men jeg tror det er veldig vanlig for oss kvinner! Jeg ønsker deg en fortsatt fin førjulstid! Klem Cathrine :-)

betflik sa...

เกมสล็อต เพื่อหารายได้เสริม กับค่ายเกมสล็อต PGSLOT กันเป็นจำนวนมากนั้น เพราะว่าเป็นค่ายเกมสล็อต ที่ได้รับความน่าเชื่อถือ จากผู้เล่นทั่วทุกมุมโลก ที่ทำเงินให้ได้ง่ายดาย จนทำให้ผู้เล่นหลายท่านต่างพากันหาวิธีและเทคนิคการเล่นสล็อต betflixโอกาสในการ ชนะเงินรางวัล ง่ายยิ่งขึ้น ซึ่งแน่นอนว่าผู้เล่น