 |
| Foto: SCANPIX |
Jeg vokste opp med Barnetimen for de minste, der Alf Prøysen fortalte om "Kjerringa som ble så lita som ei teskje" og mye annet rart.
Han snakket en dialekt som ikke var så veldig langt fra min, så det var noe nært, kjent og hjemmekoselig over disse radiostundene. Dessuten hadde jeg en onkel fra Ringsaker og søskenbarn der, og de snakket nesten som Prøysen.
Ingen av "onklene" eller "tantene" i Barnetimen føltes så trygge og nære som Alf Prøysen.
 |
| Foto: Sturlasson, Oslo |
Han skriver om trange kår i bygdene, om forholdet mellom "sjølfolket" og husmennene, om de som vil ut av bygda og komme seg fram i livet, om bygdesladderen og tapte slag.
I sommer har jeg lest om igjen "Trost i taklampa", den eneste romanen han skrev og jeg lurte av og til på om det var meg selv jeg humret og lo av.
Boken jeg har lest, kom ut på Bokklubben i 1975, og inneholder også små fortellinger og er utstyrt med vakre illustrasjoner av Borghild Rud.
 |
| Tegning: Borghild Rud |
Jeg har også lest boken "Alf Prøysen, et portrett i tekst og bilder" av Torhild Viken og Jan Haug.
Fotografiene jeg viser her er hentet fra den boken.
Derfra sakser vi også denne lille teksten:
Hvordan kunne det ha seg at Alf Prøysen forstod så godt jenter som kom i "uløkka", som det het?
Det fikk jeg svar på i et program om Prøysen som ble sendt på Nrk i sommer.
Moren, Julie, hadde en "lausunge" fra før ekteskapet med Olaf.
Å få barn utenfor ekteskap var stor synd og skam. (Verden har da gått framover, dere!)
Da hun skulle dø, var hun redd for dommen over denne ungdomssynden.
Alf trøstet henne med at Vårherre nok ville tilgi og forstå.
 |
| Alf sammen med moren, Julie. Ukjent fotograf, A-foto |
Her kan du lese en fornøyelig vise Prøysen skrev om å "sitte kjærest på en stol."
.JPG)
9 kommentarer:
Prøysen har så mange gode tekster.
Han er vel det jeg vil kalle en hverdagsdikter, eller "hålas" dikter som vi sier her på Hadeland. Dialekta mi er ikke så ulik Prøysen sin den heller. En klok mann som så både de stor og små i samfunnet.
Prøysen har tekster som passer til alle anledninger.
Klem fra Marit
En menneskekjenner og kjempeflink dikter. Jeg husker også hvor god han var til å fortelle da jeg var liten, selv om dialekten var veldig ulik min. Det er fint med alle de uilke dialektene vi har her i Norge, synes jeg.
Fikk lyst til å gå på biblioteket her jeg bor for å spørre om de har noen oppleste historier for barna mine :)
Jeg er jo naturigvis oppvokst meg en Alf Slik som du Jorun. HAn har hatt en betydelig oppdragende og flott fortellerstemme som jeg har vært svært konfetabel med.
Men, statuen som Sivert Donali laget ved inngangen synes jeg ikke ble bra nok, der likte jeg nok bedre min brors skulptur av Alf Prøysen som står på det Norske teatere, som dattera også likte bedre.
Ha en fortsatt fin helg fra Ingun
Jeg vokste også opp med Prøysen og hørte alltid på barnetimen for de minste de dagene det ikke var skole. Jeg husker mor fulgte med også, så han hadde nok noe for både barn og voksne.
Når vi tenker på tida an levde i der forfatterskapet hans ikke ble verdsatt som ordentlig arbeid.....
Ha en fin søndag!
Klem
Så flott at du markerar Prøysen!
Han var talsmann for alle som ikkje hadde det så godt som andre.
Eg hugsar også Barnetimen for dei minste. Rart kor ting endrar seg.
Fin søndag til deg :-)
Jeg vokste også opp med Alf Prøysen, han var så flink til å fortelle og så var stemmen og dialekten så koselig å høre på:)En flott og klok mann!
Ønsker deg en fin august!
Klem
Takk for det fine innlegget om Prøysen.
Han var ein del av barndomen.
Nyt resten av sommaren !
Og takk til deg for flott innlegg! Mange gode minner om han Af Prøysen... både sanger, fortellinger og ikke minst Romeo Clive :)
Takk for påminnelsen om stemmen fra barndommen! Jo da, det ble mange barmetimer og senere Prøysen sanger med en nystemt gitar! Anne Cath Vestly og Alf Prøysen gledet oss også med Kanutten og Romeo Klive, var det vel? Nå er vi midt i Prøysen land akkurat nå, og akter oss en tur til Prøysen museet, så da blir det nok en varmt gjensyn med barnetimens favoritt! Takk for koselig innlegg! Klem Cathrine :-)
Legg inn en kommentar