Store trær i hagen kan være flott.
Jeg vil gjerne ta vare på trær.
Men når de har stått og vokst et helt menneskeliv, kan de bli voldsomt store.
De stjeler sol! Og de etterlater seg mengdevis med løv.
Dette tuntreet ble etter hvert mer til ergrelse enn til glede.
Det måtte ned!
Vi fikk tak i en som driver med slikt.
Å felle store trær er ikke for amatører.
Han hadde klatreutstyr, spesialredskaper og forsikring.
Han klatret opp i treet og lyden av motorsagen hørtes mens først smågrener falt.
Kanskje ble naboene glade for det?
Til slutt var det bare stammen igjen.
Bøketreet hadde stått i rundt 70 år, fant barnebarna ut da de telte årringene.
Bøk er hardt tre. Vi ( dvs. mannen i huset) har litt av en jobb med å kløyve disse kubbene til ved.
De blir ikke fyrt med førstkommende vinter.
Det er litt trist å felle trær.
Men vi har plantet massevis av rhododendron i hagen.
Og vi har fremdeles en stor blodbøk og tre store, gamle gullregn.
Det kommer nok nye busker og trær etter hvert, men ikke der de stjeler den etterlengtede solen vi ønsker oss i hagen.
ET DIKT SÅ DEILIG SOM ET TRE
Jeg vet at jeg aldri får se Et dikt så deilig som et tre...
Et tre som bærer høst og vår
Små fuglers rede i sitt hår
Og favnes ømt av sne og regn
Med allnaturens elskovstegn.
Et dikt kan lages av enhver
Men bare Gud kan dikte trær.
.JPG)
9 kommentarer:
Ja, trær er jeg også veldig glad i. Det er viktig å tenke seg nøye om før man begynner å kutte dem ned, for de bruker jo mange år på å vokse opp igjen om man skulle angre seg. Rundt hytta vår er det mange trær, og mannen min ville for noen år siden kutte ned en haug. Jeg sa nei, vi måtte først se hvordan hyttefeltet rundt ville bli. Det var lurt - vi har ikke angret, for det hindrer innsyn. Men - jeg skjønner jo at dere ville ha lys og sol hos dere - det er jo også viktig :)
Ja det er trist å felle trær.... men man venner seg fort til at de er borte - og du kommer nok ikke til å angre på denne fellinga :) Godt med fine treminner ♥
En kan ikke få alt her i verden. Av sol og trær velger også jeg det første.
God torsdag fra Keistiansund
Nydeleg dikt.
Det er som eit landemerke blir vekk, men det er ofte
nødvendig.
Her måtte ein snart hundre år gamal Ask fellast forrige veke.
Den var faretruande nær husa og med alle orkanane siste åra har det
vore stor spenning og redsle.
Og som du seier det vart utruleg lyst og lett i tunet.
Men litt trist er det.
God sommar med sol og varme.
Klem frå Anne-Mari
Ja, jeg elsker også trær, men noe gang blir de for store og man må erkjenne at nå har de tatt overhånd. kanskje naboene ble veldig fornøyde også. Det er mye jobb etter at trefelerne har vært der, det vet jeg alt om. men, en jobb mannen min elsker å ta tak i.
Nydeleg dikt!
Og av og til kan det same vere både godt og vondt..
Heisann!
Valgets kval ... bevare eller felle. Alt til sin tid! Nye trær vokser heldigvis opp igjen. Det gjelder å holde dem såkalt "nede".
Jeg stusser furutrærne for nye skudd hvert år.
Gled deg for sola ;:OD)
Er innom for å takke for den fine kommentaren på innlegget om mor mi.
Så flott å høyre om mor di som kan bu heime i så høg alder. Ikkje rart ho treng
assistanse til grovarbeidet.
Ho har sikkert glede av å ha dokke rundt seg så ho har kontrollen...
Håpe du får ha henne lenge enno.
Men livets gang er det lite å gjer noko med.
Klem frå Anne-Mari
Store flotte majestetiske trær må dessverre noen ganger felles. Det er ikke bra for husene heller å ha dem for tett oppi. Hadde vi bare vært flinke til å beskjære dem før de ble for store. Vi måtte også gjennom det samme. Det stod for nær nabogrensen. Forferdelig mye jobb etterpå.
Tusen takk for hilsen hos meg. Det blir langt mellom hvert blogginnlegg for IG har tatt litt over. Men fikk laget et par nylig.
Ha en fortsatt fin sommer.
Klem
Legg inn en kommentar