Hjertet mitt vil ikke slå helt som det skal.
Jeg har gått med blodtrykksmåler og 48 t EKG her hjemme, mens jeg har jobbet hardt for å bli ferdig med utstillingen på Lillehammer.
Men til slutt ble jeg for sliten, og det var ikke forsvarlig å fortsette. Så slik er dessverre situasjonen.
Det er ikke alltid en selv bestemmer hva som skjer.
Nå venter jeg på resultater av prøver mens jeg spiser hjertemedisin og prøver å hvile.
Men noen vakre bilder trykket på akryl ligger og venter på å bli vist fram.
Jeg skal ta noen bilder og legge inn her, når jeg får energi til det.
I mellomtiden prøver jeg å puste rolig og ta vare på meg selv som best jeg kan.
Her er min kjære Tor og jeg i 1993. Vi giftet oss i hemmelighet i Paris og fikk Fotograf Blaha til å forevige oss noen uker senere. Bildet jeg viser her har jeg manipulert litt.
PINSEAFTEN skjer det på Lillehammer:
Skjørheten ved å henge i en tynn tråd
Kunsteriske og litterære opplevelser i Thorstadbua
Brud og brudgom.
Løsrevet fra hverandre, frigjort fra sitt eget brudebilde på veggen, henger de i tynne tråder fra taket.
Billedkunstneren Jorun Roaldseth har arbeidet i flere år med bruder, og er kjent for Lillehamringene gjennom sin utstilling av brudebilder på Galleri Dreyer i 2006.
Denne gangen har hun samarbeidet med forfatterinnen Eldbjørg Brekke for å skape et helhetlig møte mellom billedkunst og litteratur under årets Litteraturfestival. Dette møterommet er blitt til i den fredede Thorstadbua, et 150 år gammelt pakkhus ved Mjøsas bredder.
Utstillingen ”Skjørheten ved å henge i en tynn tråd” blir presentert i tett samspill med Eldbjørg Brekkes tekster under tittelen ”Et kjærlighetens menasjeri”. Sammen blir dette en installasjon bygget opp etter en essayistisk tanke.
Til åpningen bidrar det internasjonale kunstnerparet Agnes Nedregård og Moray Hillary med performancen ”Veien til deg”.
Ikke gå glipp av åpningen lørdag 22. mai klokken 14.00
I dag viser jeg Alfred og Greta som giftet seg i Frikirken i Oslo 28. mai 1946.
Datteren, Sidsel, forteller at begge foreldrene hadde vært forlovet med en annen før krigen.
Men tiden var ikke den beste for å holde ung kjærlighet ved like, så det ble brudd for begge de forlovede parene.
Alfred drev med illegalt arbeid under krigen. Hans tante, Agathe, hadde en venninne, Sarah, som hadde en datter som også drev med illegalt arbeid. Dette var Greta.
De voksne damene syntes det var for galt at disse to kjekke ungdommene skulle være enslige, så de stakk hodene sammen.
De inviterte de unge på gudstjeneste i all uskyldighet.
Dette gikk over all forventning.
3 måneder senere var Alfred og Greta gift! Med hverandre :)
"Og de levde lykkelig i alle sine dager. De var gift i nesten 50 år og min søster og jeg fikk de beste foreldrene det er mulig å ha," avslutter Sidsel.
Her er et annet par som vises på utstillingen "Skjørheten ved å henge i en tynn tråd" som åpner i Thorstadbua på Lillehammer pinseaften kl. 14.00. Utstillingen blir stående under hele Litteraturfestivalen.
Jeg skrev om denne utstillingen i innlegget mitt i går.
Det kommer mer om den når det nærmer seg.
Paret er fra 1950-tallet og jeg har fått bildene av en svoger.
Løsrivelse er tittelen på årets Litteraturfestival på Lillehammer.
Som en oppvarming åpner forfatter Eldbjørg Brekke og jeg utstillingen "Skjørheten ved å henge i en tynn tråd" pinseaften, lørdag 22. mai kl. 14.00.
Du finner den i Thorstadbua, det gamle pakkhuset som ble brukt da båttrafikken på Mjøsa var viktig for frakt av varer. Den ligger vakkert helt nede ved vannet ved den gamle Skibladnerbrygga på Vignes.
Der viser jeg bl. a. dette paret som giftet seg i 1999. Bildet har jeg fått privat til samlingen min av brudebilder. De er ett av 50 par som er trykket på akryl og henger i tynne tråder ned fra taket som en installasjon.
På åpningen viser Agnes Nedregård og Moray Hillary en performance, og Eldbjørg Brekke leser egen tekst.
Utover i uken blir det flere opplesningskvelder, musikk og kafé.
Hjertelig velkommen :)
Det er et par år etter krigen. Anna er tjenestejente i Molde.
Denne frikvelden rusler hun bort på Torvet for å høre Frelsesarmeen synge. Det står noen andre der og venter i regnværet også, men Frelsesarmeen kommer ikke.
Hun ser seg rundt og får øye på en hun mener hun skal kjenne. Det er det gamle sjekketrikset, men fra henne til han: "Har jeg ikke sett deg før?"
Jo, da, han er Tor, bror til Ester som er gift med Anna sin tremenning og bosatt på Nesjestranda, Anna si hjembygd.
Så er det hans tur å være frampå: "Skal vi gå en tur?"
Siden var det dem i gode og onde dager til døden skilte dem ad.
Bildet av denne unge bruden fra 40-tallet fant jeg hos en brukthandler i Bergen.
Jeg syns hun ser så veldig ung ut.
Hvordan ble livet som frue for henne?
Fikk hun et godt liv sammen med mannen sin?
Fikk hun de barna hun ønsket seg?
Ble livet slik hun drømte om denne dagen da hun stod brud med et nydelig slør og en vårlig bukett av nellik og påskeliljer?
Se dette unge ansiktet og det lett nervøse smilet.
Hvem var hun?
Jeg har ikke klart å tyde fotografens signatur under bildet.
Se her :)
Her er en ekte brud i tradisjonell brudedrakt fra Buskerud.
Hun giftet seg på Gol nesten 100 år etter at det første bildet ble tatt, nemlig på 1980 tallet.
Bildet har jeg fått fra en kjenning av meg som er hennes venninne. ( Jeg tigger stadig brudebilder). Fotografiet er privat.
"Atelier Modern" er det stilige navnet på fotoateliereret som lå på Vaagsalmenningen 3 i Bergen på begynnelsen av 1900- tallet.
De fotograferte bl. a. dette alvorlige paret der brudgommen er iført mørk dress som så mange andre brudgommer oppigjennom årene. Bruden har en flott krone, brudekrage , sølvbelte, rose og lommetørkle.
Vi får håpe de fikk leve lykkelig sammen til sine dagers ende.
Det var en gang tre søstre Sæth som bodde på et småbruk på Lepsøya utenfor Ålesund. De var unge og gifteklare på begynnelsen av 1900-tallet.
Josefine Sæth var storesøster til min mormor.
Det var kvinnene som drev småbrukene, mens mennene var ute på fiske. En av disse kjekke, unge mennene på Lepsøya var Severin Kjærstad. Han fikk et godt øye til Josefine og så endte de opp som mann og kone en vakker dag rundt 1910.
Josefine ser nesten kongelig ut med dette båndet over skulderen, der hun står i brudestasen sin. Hvorfor hun har det eller hva det symboliserer, vet jeg ikke, og jeg kan ikke huske å ha sett det hos noen andre bruder.
Her er det bruden som står og brudgommen som sitter på bildet de fikk tatt hos fotograf Sigvald Moa i Ålesund.
Josefine og Severin ble velsignet med fem barn:
Johanne, Jensine, Svanhild, Ottar og Haldis.
Fremdeles lever mange av etterkommerne, og de er altså fjerne slektinger av meg, siden Josefine var min "gamletante".
Helene het den andre søsteren Sæth. Hun syntes broren til Severin, Andreas var så kjekk og så ble det de to.
De sa "ja!" til hverandre i 1915 og ble foreviget av fotograf Sponland i Ålesund.
Også her er det brudgommen som sitter og bruden som står på bildet. Det virker som det var en mote på denne tiden.
Også Helene og Andreas ble velsignet med fem barn:
Johan, Olga, tvillingene Hilda og Agnes og lillebror Nils.
Etter dem lever det også mange etterkommere som er spredt rundt omkring.
Den yngste søsteren Sæth, Anna Johanne, min mormor, har jeg presentert i et tidligere innlegg. Hun giftet seg i 1923 med en romsdaling, John Nesje, som kom til Lepsøya som tranbrenner.
Det merkelige er, at også Anna og John ble velsignet med fem barn:
Anna (min mor), Jenny, Knut, Nansy og Johan.
En vakker dag på begynnelsen av 1900-tallet ble dette stilige paret foreviget av fotograf Sigvald Moa i Ålesund.
Bruden er iført en vakker, hvit kjole med høy krage og langt slør festet med disse karakteristiske "puffknutene" på hver side av ansiktet.
Alvor og høytidelighet preger brudebildet.
Det er uvanlig mange rekvisitter i bakgrunnen på dette bildet. Det skal se ut som de er avbildet i sitt eget hjem, kanskje?
Hvem er de, hvilket liv ventet dem? Det vet jeg ingenting om.
Det morsomme hadde vært om noen så dem på nettet og kjente dem igjen!
Dette gamle bildet fra Wisconsin kan være enten et brudebilde eller et forlovelsesbilde.
Er de på vei inn grinden til sitt eget hjem?
Er det han eller hun eller begge som kom fra Norge for å finne lykken "over there"?
Jeg fant det i en brukthandel i Bergen, og det må jo være en grunn til at bildet er kommet til Norge.
Paret er hos fotografen F. W. Mould, og steingarden og grinden er nok fotografens rekvisitter, brukt som symboler på at de to på bildet går inn i noe nytt.
Kvinnen har en mørk kjole med hvit besetning i halsen og på ermene, og en liten blomsterbukett.
Det er tydelig at man ikke skulle le på bilder på denne tide. Ikke noe kommando "cheeeeese!" fra fotografen der.
Bildet kan være fra slutten av 1800-tallet.
Baksiden på dette amerikabildet er vakker og dekorativt. Motivet er snudd i forhold til bildet på framsiden. Merket til høyre, viser at bildet har vært limt fast til noe, og revet løst.
Hvem var Marta og hvordan havnet bildet av henne hos en brukthandler i Bergen?
Er brudgommen en norsk, ung mann som dro til Amerika for å søke lykken?
Marta står det skrevet med håndskrift nede i hjørnet på baksiden av bildet fra Minnesota. Dermed vet vi brudens navn. Men det er den eneste opplysningen vi har om de avbildede.
Dette fotografiet har jeg funnet hos en brukthandler.
Når jeg ser disse gamle brudeparene, må jeg jo undre meg på hvem de var, disse menneskene som fikk bildet sitt til salgs for 25 kr mer enn hundre år senere.
Hvordan ble livet for dem?
Hva sa de "Ja!" til da de lovet hverandre troskap til døden skilte dem?
En merkedag var det ihvertfall for dem, denne dagen hos fotografen i Prinsensgade 12 i Christiania.
Baksiden på fotografiet viser at bildet er tatt i 1903.
Tenk om alle bilder hadde årstall, da hadde det vært greit.
Hvor mye tilsvarer kr 6,- i dagens valuta, mon tro.
Det kostet nok en del å få fotografiet forstørret.
Det bildet jeg har, er et lite kort på 6,5 x 10,5 cm.
Navnet på fotografen tør jeg ikke engang tenke på å uttale. Lurer på hvor dette navnet opprinnelig kommer fra, og hva står Stn. for?
Mange mysterier ligger gjemt i gamle fotografier :)
Dagens kronebrud har en fin krone i metall.
Hun har en klassisk brudedrakt.
Det som skiller henne litt ut, er skinkeermene.
Brudgommen har en stilig bowlerhatt og dobbeltkneppet jakke.
Jeg tipper at bildet er fra slutten av 1800-tallet eller rundt hundreårsskiftet.
Fotograf er Arnor Bakke i Holmedal.
Her har fotografen gått nærmere inn på motivet sitt og kanskje bedt brudgommen sette på seg hatten.
Det ser ut som alle damene har fått seg nye paraplyer for anledningen.
Dette brudeparet viste jeg nærbilde av i forrige innlegg.
Her er et annet av Knud Knudsen sine fotografier av brudepar i Hardanger fra 1870-tallet.
Brudeutstyret er veldig likt det til henne jeg viste i forrige innlegg, men det ser ut som denne kronen er enda mer pyntet med hengende dingel-dangel.
Det var alvorlig både å gifte seg og å bli fotografert på den tiden, som vi ser.
Legg merke til den søte jenta som står bak bruden og skygger for solen med hånden.
Bildene har jeg fått fra Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen.
I denne bloggen har jeg vist brudebilder etter innfallsmetoden. Nå tenkte jeg at jeg skulle prøve å vise bildene mer kronologisk.
Så i dag viser jeg et av de eldste brudebildene jeg har.
Her er et spesielt brudepar som giftet seg i Hardanger i 1875.
Bruden har en veldig unik krone laget av perler og dusker istedenfor metall, som vi ser oftere. Hun har også en fantastisk perlebrodert vest, forkle med hardangerbroderi og lange vevde bånd. Skjørtet er også pyntet med bånd .
Over armen bærer hun et stykke brodert stoff istedenfor blomsterbukett, slik dagens brud gjør.
Brudgommen har mørk dress og stilig hatt.
Spillemannen har fela klar og gjestene er kledd i hatter og skaut.
Fotograf er den legendariske Knud Knudsen.
Vi er kommet til 1930-tallet, og sløret har fått form som en hette og er blitt betydelig lengre enn det var først på 20-tallet.
Se så flott det ligger som en sky rundt dem, strødd med små myrtekvister.
Buketten er blitt kjempestor.
Og se så flott brudgom med hvite hansker i hånden og så blankpussede sko at han kan speile seg i dem.
Begge to har nydelige bølger i håret.
Bildet er tatt av Atelier KK i Bergen.