Her i Bergen er det skikk å gå julebukk nyttårsaften. I min barndoms dal fikk vi ofte besøk av julebukker i romjula. Det var voksne som kledde seg ut og det var om å gjøre å ikke bli gjenkjent. Kanskje var det for langt å gå mellom gårdene for barna vinterstid og i mørket, kanskje var det en eldgammel skikk som hadde overlevd der i dalen. Her kan du lese mer om den gamle skikken med å gå julebukk.
Her kommer en liten fortelling, slik jeg husker det, fra et julebukkbesøk i min barndom rundt 1960:
– Kom inn, ropte Arve da det banka på døra en efta i romjula. Mor stod og strøk noe klær
ungene skulle ha på seg på juletrefesten på bedehuset neste dag. Far satt inne på
stua med et julehefte. Det var fyrt i ovnen der siden det var jul. Magnar og Asbjørg var akkurat ferdig med middagsoppvasken. Toralf
og Jorun krangla om et tegneserieblad. Kristin satt ved kjøkkenbordet og leste i
ei bok hun hadde fått til jul. Johan satt under kjøkkenbordet og lekte med en bil og Anne-Toril lå og sov. Hun var bare baby. Nå så alle mot døra for å se hvem det var som hadde banka på.
– Far, vi har besøk, ropte Jorun og sprang inn på stua og henta far. Gjestene hadde trampa av seg snøen i granbaret på trammen. Nå kom de stavrende inn med krumbøyde rygger mens de støtta seg på hver sin stav.
– God dag, god dag, sa de med rare og skjelvende stemmer. Det var to store voksne. De var utkledd med masker så de så ut som gamle kjerringer. Rutete skaut var knytta over hodene og de hadde tjukke kåper på seg, begge to. Jorun var ikke sikker på om det var kvinnfolk eller mannfolk eller hva slags folk som var kommet på besøk.
Da Arve spurte hva de het, sa de at de het Petronelle og Karoline Svingtropp og kom helt fra Nordpolen. Derfra hadde de gått i mange dager, helt siden juleftan. Nå var de både slitne og sultne. Kalde var de naturligvis også, fortalte de da far spurte. Han hadde kommet inn fra stua og stod i døråpninga og så på dem med juleheftet i den ene handa. Jorun holdt godt fast i den andre handa til far. Hun stod sammen med far i døråpninga til stua og så på de rare menneskene og visste ikke hva hun skulle tro. Hun kjente at hun var litt redd. Far rista på hodet og smilte av disse merkelige fremmede som plutselig stod der i kjøkkenet. Det var trygt når far smilte.
– Jeg må få spandere en kopp kaffe og så får dere smake på julebaksten, det vil dere vel gjerne, sa mor. Hun begynte med en gang å fylle vann på kaffekjelen. Mor syntes visst dette var helt vanlige gjester. Men hun gjorde seg litt til i stemmen, da hun snakket med dem, syntes Jorun. Arve bød gjestene hver sin stol ved kjøkkenbordet. Mor satte fram de fine kaffekoppene hun bare brukte når de hadde gjester. Hun la krumkaker, goro, smultringer og sirupsnipper på et fat. Ungene stod å så på med åpne munner. Hvem kunne dette være? Alle de voksne var med på leken og snakka i vei om hvor slitne disse to kjerringene måtte være og hvordan det var å bo på Nordpolen. Fremmedfolka slo den kokvarme kaffen på skåla og letta på maskene så vidt de fikk supt i seg litt kaffe og tatt noen biter av julekakene. Da så Jorun at den ene hadde skjeggstubber på haka. Hun tok et fastere grep om handa til far. Kjerringene, eller hva de var, hadde det travelt og måtte straks av gårde igjen, for de skulle treffe noen viktige folk i kveld, sa de. Alle sa ha det bra, fortsatt god jul og godt nytt år, og god tur videre. Arve sa det, mor sa det, far sa det og alle søskena sa det. Jorun sa det også. Så var besøket over. Jorun slapp taket i handa til far.
– Hvem var det som kom julebukk til oss, da tror dere? Mor så på ungene og smilte lurt. Det var tydelig at hun syntes det var et morosamt besøk og ikke noe å være redd for. Arve lo. Så lo mor og far. Nå lo alle ungene også. For et rart besøk! Det var litt godt at de hadde det travelt og ikke kunne bli lenge.
– Å, det var vel brødrene oppi Sørliberget, han Sivert og han Anton, mente Arve, – det kunne likne dem å finne på noe sånt. Arve kjente alle i hele dalen.
– Jeg får ta meg en tur på en såkalt gjenvisitt i morgen, og gjøre dem et puss tilbake, det skal bli moro, bestemte han seg for.
Har du gått julebukk? Hvilke tradisjoner har dere for dette?
Fortsatt god jul!
.JPG)
9 kommentarer:
Der hvor jeg vokste opp på Østlandet hadde vi samme tradisjon med julebukk. Koselig fortelling :)
Fortsatt god jul!
Det var vanlig å gå julebukk i min barndom også. Artig for den som gikk, og like kjekt for den som fikk besøk. Slike "ubudne" gjester var alltid velkomne. Synes jeg kan se for meg stemninga i huset i fortellinga.
Fortsatt god romjul!
Klem Ingunn
Å julebukk er barndoms minne som er veldig kjært
så håper den tradisjone blir
her går julebukken 13 dag jul
ha ei fin nyttårhel
og takk for fine spor hos meg
klem Eli:)
Vi gikk også julebukk i min barndom på en øy på Sørlandet. Det var oss ungene som kledte oss ut. Det var veldig spennende og morsomt. Julebukkene var alltid velkomne, det var nesten slik at folk følte seg litt snytt hvis de ikke hadde hatt besøk av julebukker. Tror skikken er utdødd der nå, mener i hvert fall at det var vanlig til midten av 60-tallet.
I min barndom var dette vanlig her også. Jeg har ikke gått julebukk sjøl, men husker at det brukte å komme noen "skumlinger" hos oss av og til. Halve moroa var jo å gjette hvem det kunne ha vært.
Takk for hyggelig historie. Her var det barn som gikk julebukk, ikke voksne som jeg kan huske.
Håper du og familien har hatt en hyggelig jul.
Jeg ønsker dere alle et 2021, mye bedre enn det 2020 ble for de fleste.
Med fargeglade hilsener fra Tove/fargeneforteller
Da jeg var liten, for sånn tredve-førti år siden, var det ungene som gikk julebukk, og vi sang. Så fikk vi godteri og julekaker. Litt som halloween nå, men med julesang. Nå er det ingen som gjør det men det er kanskje fordi de går haloween istedet.
Jeg vet egentlig ikke om det var vanlig å gå julebukk i min barndom. jeg har aldri gjort det. jeg har heller aldri likt rollespill og synes det har vært litt kleint å få besøk av julebukk. Siste gang tror jeg forresten må ha vært for over 20 år siden
Hei, artig historie, gode og interessante kommentarer. Jeg vil gjerne reklamere for siden minner.no med tema julebukk eller nyttårsbukk. Der blir alle slike historier tatt vare på for ettertiden. Logg dere på og skriv. Der er faste overskrifter / spørsmål hvor du skriver inn ditt svar. Der kan dere lese noen av mine opplevelser fra tiden som jule- og nyttårsbukk under pseudonymet Utkledningsentusiasten. Jeg mener at rollespillet mellom bukkene og de som får besøk er noe av det viktigste, kan bli veldig artig. Men selvsagt, alle liker ikke alt, men en oppdager fort hvor en er ønsket eller ikke ønsket.
Legg inn en kommentar