MUNCHMUSEET SAMLINGEN

 

I forrige innlegg fortalte jeg om besøket på Munchmuseet og viste bilder av bygget.

I dag beveger vi oss inn i kunstsamlingen.

Det nye Munchmuseet går over 13 etasjer. Edvard Munch hadde en enorm produksjon i forskjellige teknikker og materialer. Hvordan viser man fram dette på best mulig måte for publikum?

Den første utstillingssalen vi kom til var ganske mørk, med mørke vegger. Og vi blir straks møtt av bilder med kjente motiver.

Visningsrommet består av en stor sal med bilder på alle vegger. Istedenfor å dele opp salen i flere små rom, er det satt opp skråvegger som bildene henger på.

I flere etasjer var det bygget et rom i rommet midt i den store utstillingssalen. Det lille rommet var formet som en kube med åpning i hvert hjørne. En kube var malt rosa innvendig. Inni den var temaet nakenhet.

Det er fint å se disse kjente motivene med egne øyne. Jeg var på det gamle Munchmuseet et par ganger også, men det er mange år siden. Munchs motiver og maleteknikk har alltid gjort inntrykk på meg.

I en annen etasje var det en kube som var rødmalt innvendig. Her var temaet døden:

Og så kom vi til den svarte kuben:

Der var det stappfullt av folk inni. Men jeg fikk tatt dette bildet:

Skrik så ut til å være svært godt sikret. Her er det ikke bare til å gå inn og ta bildet ned fra veggen og ta det med seg ut! Skrik finnes i mange versjoner. Bildene er malt på papp og er svært skjøre og sårbare. Derfor skiftes det på hvilket bilde som blir eksponert for lys. Hvilken versjon du får se, er altså tilfeldig. Kuben inneholdt flere bilder som var dekket til. Den versjonen vi kunne se, var nok ikke den mest fargesterke som vi kjenner. Jeg kommer tilbake for å se mer en annen gang.

Andre steder fikk vi se en rekke selvportretter. Munch tok også "selfier", fotografier av seg selv. 

Her er noen selvportretter som viser utviklingen i maleteknikken og kanskje også synet han hadde på seg selv:

 Dette selvportrettet malte Edvard Munch da han var 19 år gammel i 1882.

Selvportrett i Bergen 1916. Nykirken i bakgrunnen. Strøkene blir røffere og det kan se ut som han etter hvert ser på seg selv som en ganske sur, gammel mann?

I en stor sal som går over to etasjer, vises utkast til hans monumentale verk og utsmykninger:

Museet har mye mer å by på. Munch skrev tekster som kommuniserer med motivene hans:

 

Han laget flere versjoner av arbeidene sine i forskjellige teknikker, f. eks. maleri og skulptur av samme motiv:

Vi får se trykkplater av flere tresnitt, f.eks. dette:

Her er trykkpressen hans:

Og her er en pallett:

Dette er bare en brøkdel av det som vises i det store, nye, moderne museet. Det er mye mye mer. f.eks. Stenersensamlingen og skiftende utstillinger med andre kunstnere.

Her er også lagt opp til interessante ting for barn, f.eks. å lete etter og kikke inn i musehull:

Her er kunstneren en mus som maler en modell.

Til slutt det klassiske spørsmålet, kunne Edvard Munch tegne en hånd? Bedøm selv: