NORGE PÅ TVERS

 

Jeg har bodd i Bergen i over 40 år. Men siden jeg er oppvokst på Østlandet, er det blitt mange turer tvers over Norge i årenes løp. For ett år siden gikk turen i sorg over fjellet. Min bror, Magnar, var død. Denne gangen skulle vi til leiligheten hans - som vi har kjøpt som sekundærbolig - for å feire påsken på Lillehammer. 

Nå tar jeg dere med på turen fra vest til øst i Norge. Jeg satt i bilen og fotograferte, så kvaliteten på bildene blir deretter. Noen ganger stoppet vi, man må jo ha tissepauser, matpauser og strekke på bena av og til. Vi bruker rundt åtte timer på turen. Om vinteren kjører vi for det meste over Filefjell og bl.a. den lange Lærdalstunellen. Men denne gangen tillot vær- og føreforholdene at vi kjørte Hardangervidda. Her kommer et bilderas. Bildene er tatt lørdag før palmesøndag. Trykk på bildene så blir de større. God fornøyelse!

Man skal ikke så langt ut av Bergen før det blir landlig:

På vei mot Arna

 

 

Bru over til Osterøy

Typisk vestlandsvei. Rasfarlig fjell på den ene siden og fjord på den andre. Man må brøyte seg vei gjennom fjellet.

 

På Kvåle, før Voss, har vi alltid et kort stopp ved Vossevatnet.

Veien går utenom Voss sentrum. Her ser vi så vidt gondolbanen som går opp til Hanguren der det er skitrekk når snøen ligger.

Flotte fjellformasjoner på vei videre fra Voss.

 

Her har vi kommet til den lange Vallaviktunellen med veikryss midt i. Vi svinger østover.

Fra Vallaviktunnelen bærer det rett ut på Hardangerbrua.

 

 

Hardangerbrua er 1380 meter lang og den lengste hengebrua i Norge.

 

Hardangerbrua har tunnel i begge ender! Vi ser at været var fint og vinden rolig.

I Eidfjord er det alltid masse turister og rasfare.

Måbødalen er verd et kapittel for seg. Men det er vanskelig å ta bilder mens vi kjører der. Det går i korketrekkersvinger og tunneler oppover. Her er vi nesten på toppen.

Her ser vi så vidt Vøringsfossen og Fossli hotell. Herfra kan man gå ut på et platå og se rett ned i fossen. Vi stoppet ikke der denne gangen. Men det anbefales. En svimlende opplevelse.

Endelig er vi oppe på Hardangervidda! Det var ikke mye snø der. Men en og annen skiløper kunne vi se.

På vei ned Hallingdalen. Skog så langt øyet kan se.

Valdres. Dette skianlegget vi ser lengst borte i åsen ligger i Aurdal. Det var nok ikke åpent. De sliter, de som skal leve av skiturister denne påsken.

 

Som dere ser hadde det begynt å skumre da vi kom til Valdres og vi var ivrige etter å komme fram. 

Da vi kjørte ned Etnedalen,titta månen opp og så på oss. Så gjemte den seg igjen, men kikka opp over åsen igjen senere og fulgte oss hele veien til Lillehammer. Men da var det blitt for mørkt til at mitt enkle mobilkamera greide ta gode bilder.

Været har vært skiftende så langt i påska her østpå. Men vi har funnet fine vårtegn også i år. 

Hestehoven lyser opp i grøfta utenfor Lillehammer.

 

 

God påske, hilser den.