Fra 1. januar 2009 fikk homofile lov til å gifte seg i Norge. I den forbindelse fabulerte jeg over hvordan brudebildene ville ha sett ut hvis denne loven fantes da våre besteforeldre giftet seg.
Hvem vet?

Midt på sommeren kommer en liten engel på besøk på bloggen min.
Den kommer ut av et bilde fra et gammelt familiealbum.
Dette er søstrene Signe og Berta Malo som er fotografert en gang på 20-tallet kanskje.
De har vært hos en fotograf jeg ikke har funnet navnet på.
Jeg vet ikke om disse søstrene fremdeles lever.
Men i alle fall er barndommen over.
Den er blitt til en engel :)
Mange av de gamle brudebildene jeg har, har jeg kjøpt hos brukthandlere som ikke kan gi noen opplysninger om dem. Bilder fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet kan være vanskelige å tidfeste mer presist. Delvis skjer utviklingen av moten gradvis og delvis tar det lengre tid før nye moter kommer ut til distriktene.
I dag viser jeg tre brudebilder som jeg prøver å tidfeste.
Dette første har jeg plassert like før eller rett rundt 1900, mye pga. ermene og det spesielle sløret. Det lange sløret som ligger utover gulvet var samlet i en høy topp midt oppe på hodet på denne tiden. Her har hun fått en helt spesiell slørpynt av myrt. Bruden er iført en helt mørk kjole med sommerfuglermer i tillegg til de lange ermene og høy krage.
Buketten er pyntet med en slags mansjett av papir- eller stoffblonder.
Brudgommen har mørke skinnhansker og flott klokkekjede og hvit sløyfe.
Fotografen her er C. Kørner, Stavanger.
Her har vi et par fra Christiania fra omtrent samme tid, rundt 1900. Men her har den mørke kjolen fått et liv som er åpent i halsen og foran og viser en slags bluse av florlett slørstoff med høy, tett hals pyntet med myrtekvister. (Jeg har et bilde jeg vet er fra 1903, der kjolen også har innfelt hvitt stoff foran.)
Kjolen har puffermer og foran på ermene og nederst på skjørtet er det kantet med hvitt stoff.
Denne brudebuketten er også omgitt av en hvit mansjett, hun har dessuten kniplingslommetørkle og sløyfe på buketten.
Dette paret har begge pyntet seg med hvite hansker, og han har også, som den forrige brudgommen, en fin klokkelenke å vise fram på den store dagen.
Fotograf her er H. Ingeberg i Christiania.
Her har det gått litt tid. Halsen er fremdeles høy og ermene lange, men det enklere og ledigere livet og ermene peker mer mot årene etter 1910.
Den hvite kjolen kan tyde på at dette er en velstående brud som hadde råd til lyse, lette stoffer. Sløret er blitt flatere oppe på hodet, men myrtekransen er fortsatt med ( det er den i mange tiår framover). Buketten er liten, men uten mansjett. Både brud og brudgom har hvite hansker, og vi skimter såvidt brudgommens klokkelenke.
Legg merke til det dristige oppløftet av kjolen der det stikker fram en sko!
Fotograf her er Nordland i Bergen.
Er du i Bergen i sommer, oppfordrer jeg deg til å ta en tur innom Galleri M på Bryggen! En rekke kunstnere har en mangfoldig, frodig og fargerik utstilling av arbeider i mange forskjellige teknikker. Der er tekstilskulpturer, malerier, akvareller, trykk, marionettedukker og jeg viser fire av mine uroer som jeg kaller "Brudevals" :)
Hjertelig velkommen!

Det er morsomt å ha gode blog-venner :) Se bare hva jeg fikk tilsendt fra Gunda M!
Hun skulle selge en gammel ramme, og de som kjøpte rammen ville ikke ha bildet, så sendte hun det til meg!
Er de ikke nydelige?
Noen har vært glad i disse to, og tatt vare på bildet av dem og ville ikke at de skulle bli glemt. Bak på bildet er det skrevet: Forlovelsesbilde 1917 Torbjørn og Solveig Hegseth. Han var murmester og levde til 1960, hun døde allerede i 1923, står det.
Nå er bildet av dem i mitt eie, og jeg legger det ut på nettet så mange år senere. Sånn kan det gå!
Dette vakre gamle fotografiet av en ung dame i nydelig kjole og med veldig smal midje ( godt snøret korsett) og et vakkert bord, fikk jeg også av min søster til fødselsdagen.
Bildet fant hun på et marked i Genève.
Baksiden av bildet er jo også nydelig og vi ser av signaturen at det var en dame som var fotograf som så ofte rundt 1900.
Er det ikke romantisk?
(Det er fryktelig irriterende at jeg ikke ser hvordan innlegget blir når jeg legger det ut, mens jeg lager det, derfor må jeg publisere det mange ganger før jeg får plassert teksten slik jeg vil ha det. Kanskje noe jeg ikke har fått med meg her. Noen som har noen enkle tips til en amatør?)
Emaljeskilt, fått som Giveaway fra www.found-art.blogspot.com :)
Brudepar fra rundt 1900, kjøpt på marked i Geneve. Fotograf G. Chibault, Morges
Brudepar fra 1930-tallet, kjøpt på loppemarked i Drøbak. Fotograf: Atelier Skarpmoen, Oslo
Brudepar fra 1930-tallet, kjøpt på loppemarked i Drøbak. Fotograf Foss, Oslo
Alle brudebildene fikk jeg av min søster og svoger.
Hjertet mitt vil ikke slå helt som det skal.
Jeg har gått med blodtrykksmåler og 48 t EKG her hjemme, mens jeg har jobbet hardt for å bli ferdig med utstillingen på Lillehammer.
Men til slutt ble jeg for sliten, og det var ikke forsvarlig å fortsette. Så slik er dessverre situasjonen.
Det er ikke alltid en selv bestemmer hva som skjer.
Nå venter jeg på resultater av prøver mens jeg spiser hjertemedisin og prøver å hvile.
Men noen vakre bilder trykket på akryl ligger og venter på å bli vist fram.
Jeg skal ta noen bilder og legge inn her, når jeg får energi til det.
I mellomtiden prøver jeg å puste rolig og ta vare på meg selv som best jeg kan.
Her er min kjære Tor og jeg i 1993. Vi giftet oss i hemmelighet i Paris og fikk Fotograf Blaha til å forevige oss noen uker senere. Bildet jeg viser her har jeg manipulert litt.
PINSEAFTEN skjer det på Lillehammer:
Skjørheten ved å henge i en tynn tråd
Kunsteriske og litterære opplevelser i Thorstadbua
Brud og brudgom.
Løsrevet fra hverandre, frigjort fra sitt eget brudebilde på veggen, henger de i tynne tråder fra taket.
Billedkunstneren Jorun Roaldseth har arbeidet i flere år med bruder, og er kjent for Lillehamringene gjennom sin utstilling av brudebilder på Galleri Dreyer i 2006.
Denne gangen har hun samarbeidet med forfatterinnen Eldbjørg Brekke for å skape et helhetlig møte mellom billedkunst og litteratur under årets Litteraturfestival. Dette møterommet er blitt til i den fredede Thorstadbua, et 150 år gammelt pakkhus ved Mjøsas bredder.
Utstillingen ”Skjørheten ved å henge i en tynn tråd” blir presentert i tett samspill med Eldbjørg Brekkes tekster under tittelen ”Et kjærlighetens menasjeri”. Sammen blir dette en installasjon bygget opp etter en essayistisk tanke.
Til åpningen bidrar det internasjonale kunstnerparet Agnes Nedregård og Moray Hillary med performancen ”Veien til deg”.
Ikke gå glipp av åpningen lørdag 22. mai klokken 14.00
I dag viser jeg Alfred og Greta som giftet seg i Frikirken i Oslo 28. mai 1946.
Datteren, Sidsel, forteller at begge foreldrene hadde vært forlovet med en annen før krigen.
Men tiden var ikke den beste for å holde ung kjærlighet ved like, så det ble brudd for begge de forlovede parene.
Alfred drev med illegalt arbeid under krigen. Hans tante, Agathe, hadde en venninne, Sarah, som hadde en datter som også drev med illegalt arbeid. Dette var Greta.
De voksne damene syntes det var for galt at disse to kjekke ungdommene skulle være enslige, så de stakk hodene sammen.
De inviterte de unge på gudstjeneste i all uskyldighet.
Dette gikk over all forventning.
3 måneder senere var Alfred og Greta gift! Med hverandre :)
"Og de levde lykkelig i alle sine dager. De var gift i nesten 50 år og min søster og jeg fikk de beste foreldrene det er mulig å ha," avslutter Sidsel.
Her er et annet par som vises på utstillingen "Skjørheten ved å henge i en tynn tråd" som åpner i Thorstadbua på Lillehammer pinseaften kl. 14.00. Utstillingen blir stående under hele Litteraturfestivalen.
Jeg skrev om denne utstillingen i innlegget mitt i går.
Det kommer mer om den når det nærmer seg.
Paret er fra 1950-tallet og jeg har fått bildene av en svoger.
Løsrivelse er tittelen på årets Litteraturfestival på Lillehammer.
Som en oppvarming åpner forfatter Eldbjørg Brekke og jeg utstillingen "Skjørheten ved å henge i en tynn tråd" pinseaften, lørdag 22. mai kl. 14.00.
Du finner den i Thorstadbua, det gamle pakkhuset som ble brukt da båttrafikken på Mjøsa var viktig for frakt av varer. Den ligger vakkert helt nede ved vannet ved den gamle Skibladnerbrygga på Vignes.
Der viser jeg bl. a. dette paret som giftet seg i 1999. Bildet har jeg fått privat til samlingen min av brudebilder. De er ett av 50 par som er trykket på akryl og henger i tynne tråder ned fra taket som en installasjon.
På åpningen viser Agnes Nedregård og Moray Hillary en performance, og Eldbjørg Brekke leser egen tekst.
Utover i uken blir det flere opplesningskvelder, musikk og kafé.
Hjertelig velkommen :)
Det er et par år etter krigen. Anna er tjenestejente i Molde.
Denne frikvelden rusler hun bort på Torvet for å høre Frelsesarmeen synge. Det står noen andre der og venter i regnværet også, men Frelsesarmeen kommer ikke.
Hun ser seg rundt og får øye på en hun mener hun skal kjenne. Det er det gamle sjekketrikset, men fra henne til han: "Har jeg ikke sett deg før?"
Jo, da, han er Tor, bror til Ester som er gift med Anna sin tremenning og bosatt på Nesjestranda, Anna si hjembygd.
Så er det hans tur å være frampå: "Skal vi gå en tur?"
Siden var det dem i gode og onde dager til døden skilte dem ad.