MORSDAG

 

Christian Krohg: Sovende mor

I morgen er det morsdag! Gratulerer til alle mødre!

 

MOR

Det var tidlig en sensommerdag. Mor stod ved kjøkkenbenken og smurte brødskiver til oss. Sola lyste skrått inn gjennom kjøkkenvinduet. I det Mor snudde seg fra kjøkkenbenken og satte fra seg fatet med brødskiver på bordet foran oss, traff solstrålen henne i ansiktet og lyste på hele henne. Da så jeg Mor.

Plutselig la jeg merke til foldeskjørtet med mørkerøde og grønne ruter som hun hadde på seg hver dag. Skjørtet var flekkete og slitt. Hun hadde den samme nuppete hverdagsblusen hun hadde gått i i hele sommer. Og nå så jeg det også, at magen hennes struttet under skjørtet. Hun hadde festet det med en sikkerhetsnål i siden, men det var en åpen glippe i siden på skjørtet, - det var for trangt i livet for henne.

Og solen skinte på ansiktet hennes. Det var blekt og dratt.  Og jeg så Mor. Babyen gråt og søstrene mine krangla. Broren min prøvde å erte meg, men jeg ble sittende og se på de forte bevegelsene til Mor, de grove hendene hennes, huden på fingrene som var tørr og oppsprukket, øynene som var røde, håret som ikke var kjemma enda i dag. Og jeg så at Mor var et menneske, en kvinne som hadde født fem barn og tatt dem med til den andre siden av landet fordi hun måtte. Og på det nye stedet hadde Mor født et barn til. Og nå var skjørtet for trangt igjen.

Mor hadde lagt fram reine klær til de store barna som skulle på skolen i dag. Jeg og broren min hadde tatt på oss det samme som i går. Mor hadde stått tidlig opp og tatt med seg tissepotta fra soverommet vårt da hun skulle ut og gi grisene mat før hun gikk inn på kjøkkenet og begynte å dekke på frokost til oss. Da frokosten var klar, vekket hun hver og en av oss. Hun fant fram vaskevann og såpe og sørga for at alle var reine og fikk på seg hele, reine klær. Og nå stod Mor her og smurte brødskiver til oss.

Og før dette hadde Mor kokt kaffe og laga frokost og smurt niste til Far som måtte reise med bussen til arbeid i byen og bli borte hele dagen. Og etterpå skulle Mor varme kaffe til Arve og skjære tjukke skiver til han også av brødet hun hadde bakt i går. Mor skulle gi babyen graut og flaske, og kopplammet skulle ha flaske og hun skulle samle inn eggene som hønene pleide å gjemme mellom buskas og brennesler i hønsegården fordi de ville lage kyllinger av eggene sine selv om de ikke hadde noen hane. Og Mor skulle gjøre reint hos grisene som hadde mange grisunger.

Jeg visste at etterpå skulle Mor skylle bleier i den iskalde bekken og henge dem til tørk på snora. Og broren min og jeg skulle være med og klatre på steinene på kanten av bekken og Mor skulle vaske klær og passe broren min og meg og babyen. 

Alt dette så jeg i et lite øyeblikk i lyset fra solstrålene som kom og skinte på Mor en tidlig morgen. Og jeg glemmer det aldri.

 

Tracy Emins: Moren