FAMILIEVOLD

 En liten del av brudebildesamlingen min.

De aller fleste av brudebildene jeg viser her på bloggen er av ukjente mennesker. Vi vet ikke noe om dem, hvem de er eller hvordan det gikk med dem. Men felles for dem alle er vel at de akkurat denne dagen de er avbildet som brudepar, har en drøm om en fin og lykkelig framtid sammen med sin utkårede.

Når jeg ser på alle brudebildene jeg har i samlingen min, vet jeg jo at flere av dem jeg har bilder av, er skilt. Noen av parene ble enige om at de hadde vokst fra hverandre. De valgte å gå hver sin vei etter noen år.
Men det er ikke til å komme forbi at det i flere parforhold utøves vold, at mange familier med pene fasader skjuler stygge sannheter. 

Og vi vet at partnerdrap forekommer, oftest er det mannen som dreper sin kvinne når hun ønsker seg ut av forholdet, men kvinner kan også torturere, undertrykke og drepe sin partner. Dette skjer. 

Det er ikke til å komme utenom når vi ser på den svimlende mengden av håp og drømmer som ligger bak alle disse fotobevisene på lykke jeg viser her på bloggen, at denne tragiske sannheten også må regnes med.
Ikke alle disse parene lever lykkelig sammen til døden skiller dem ad.

Scene fra filmen "90 minutter"

FLERE TAKKEKORT

Jeg har et luksusproblem! Jeg fikk så mange takkekort fra Gunda at jeg har problemer med hvilke av dem jeg skal vise på bloggen først.
I dag har jeg bestemt meg for å vise bruder som er litt annerledes og utypiske.

 Ukjent fotograf

Denne bruden har valgt en kjole som ikke kommer under betegnelsen tradisjonell brudekjole. Hvit bluse med farget liv og blomstermønstret skjørt. Synd det ikke er i farger.
Stilige briller har hun også. Brudgommen er mer tradisjonell i mørk dress med sløyfe og nellik i knapphullet.

Ukjent fotograf

Dette bildet datert 1968, tok jeg med fordi jeg syns sløret og brudekronen var så søte. Brudekjolen er nok typisk for tiden. Det samme er brillene. Tradisjonell og tidløs brudgom.

Ukjent fotograf

Dette bildet vil jeg anslå er fra rundt 1970. Da var det noen få bruder som dristet seg til å forme sløret som en hette. Her ser det ut som hun har en blondekåpe som utgjør både hette og slep utenpå en enkel, hvit kjole.

Fotograf H. Iversen, Stjørdal

Dette bildet er fra 1977. ( Takk til dem som daterer takkekortene)!

En lett, gjennomsiktig, hvit hatt på det utslåtte håret og hvit kjole, og du er utvilsomt brud. Tradisjonell brudgom her også.

 Ukjent fotograf

 Denne bruden i brune og oransje farger tipper jeg er fra slutten av 1970 tallet. Skriften på takkekortet er også typisk for den perioden. Å takke for oppmerksomheten var et standardformular i veldig mange år, enten man takket for et kort til konfirmasjonen eller en dyr gave til bryllupet.

 

 Foto Knoph, Levanger

Denne bruden fra 1980 må vel kunne kalles både utradisjonell og dristig. Hun må ha hatt en forkjærlighet for knallgult. Brudgommen holder seg til det trygge og tradisjonelle.

  ESS foto

Dette brudebildet er dater 1983. Bruden er typisk for tiden, det skulle være enkelt og utradisjonelt. Bruden i blå kjole uten noen form for hårpynt og brudgommen i lys jakke, - kanskje er det hel dress, eller kanskje buksen har en annen farge? Flott sløyfe brudgommen har, da.

 Fotograf Hattrem, Levanger

Til slutt i dag en trøndersk kronebrud. Kronebruder er vanskelig å datere, og også denne brudgommen er tidløs i mørk dress.

Men frisyrene tyder på at dette paret kanskje giftet seg på 90-tallet.

Vi får håpe de alle får leve lykkelig sammen til sine dagers ende.

Takk igjen til Gunda, Containergirl for alle brudebildene!

B-OPEN 2012 OG KULTURNATT I BERGEN

 B-OPEN 2012


B-open arrangerer åpne kunstneratelier samt utstillingsåpninger og filmvisninger m.m. annethvert år, og faglig seminar hvert år. B-opens lesesirkler organiseres i samarbeid med kunstnere i Bergen en gang i måneden.

B-open 2012 vil igjen by på åpne kunstneratelier, gallerirunder, guidete turer og nye faglige arrangementer og lesesirkler. Styret har i år tatt utfordringen om å gjøre B-open sitt arrangement "åpne atelier" mer attraktiv for det generelle publikum i Bergens-regionen, og bestemt seg for å legge arrangementet til Kulturnatt 2012, fredag den 14. september.

OPPDATERT PROGRAM FOR FESTPLASSEN OG MICHELSEN 14 SEPTEMBER:

Festplassen:

18:00 – 24:00 Gratis busstur til atelierfellesskapene, avgang ca. hvert 20 min.

18:00 – 24:00 Gøril Wallin performance på busstur

18:00 – Sveinung Rudjord Unneland og 1 års studenter ved Kunst og Designhøgskolen i Bergen tegner med krittrulle på Festplassen.

19:00-20.30 Soups and Stories: Katrine Meisfjord i samarbeid med Kuratorsamvirket Radiator, arrangerer personlig historiefortelling i et telt. Fortellerne er Susi Law og Synnøve Kvamme. Påmelding: meisfjord.katrine@gmail.com


Michelsen

18:00 – 24:00 B-Opens informasjons-kontor

20:00 – 21:00 Mia Øquist performance

21:00 Bergen Art Guide, Anja Ulset

22:00 Karen Skog Orkester

LØRDAG 15. SEPTEMBER :

MASSE BRA KUNST - RETT FRA GARASJEPORTEN

Kunstnerverksteder C. Sundtsgate 55 på Nordnes i Bergen inviterer til Garagesale av kunstverk til priser mellom 0 og 3000 NOK fra garasjeporten lørdag, 15.09.12, kl. 12.00 - 16.00.

TAKKEKORT

 Takkekort fra 1965

En stor konvolutt full av brudebilder dumpet ned i postkassen min. Den kom fra Gunda M.
Hun driver en gjenbruksbutikk som har bloggen Containergirl.
Hun har reddet massevis av brudebilder fra destruksjon og evig glemsel og sendt dem til meg!
Hurra for Gunda!

I konvolutten var det bl.a. masse takkekort.
Her får dere en liten smakebit:

Takkekort fra 1959

Takkekort fra 1965

Takkekort fra 1965

Takkekort fra 1965

Takkekort fra 1967

Takkekort fra 1968

På slutten av 60-tallet fikk takkekortene små permer med forskjellig utforming.

Takkekort ca 1970

Gunda har støttet brudeprosjektet mitt med masse bilder før også. 
Se her og her
Tusen takk, Gunda for at du bidrar stort til brudeprosjektet mitt!

Snart viser jeg flere av bildene Gunda reddet fra containerne.

AGNES LIVE IN NEW YORK!

SYNESTESI ?

 I går så jeg et spennende program på NRK 1. " En verden full av illusjoner" Det ligger på nett.tv. 
Jeg har lenge visst at jeg har en svak form for synestesi  (krysskoblede sanser)
Du kan lese om det i Illustrert Vitenskap, f.eks.

Hos meg gir det seg et ganske konkret utslag i hverdagen. 
Under kjøkkenvasken har jeg rengjøringsmidler i en bøtte. 
Deriblant en flaske med klorin og en med salmiakk.
For meg gjør det nesten fysisk vondt at klorinflasken er blå og salmiakkflasken er grønn. 
Det skulle jo vært omvendt!
Det er som om det skulle smake jordbær av sitronen og omvendt. 
'Noen tuller med meg! Noen har byttet om etikettene!
Veldig mange bokstaver har farger i mitt hode og bokstaven K og fargen grønn er uløselig knyttet sammen. Likedan er det med bokstaven S og fargen blå. Derfor byr dette med klorin og salmiakk på problemer, og jeg tar alltid feil flaske, det hender ikke at det blir riktig, jeg må virkelig konsentrere meg!

Ellers er bokstaven A alltid rød, B er blå C er gul osv.
Dagene har også farger, lørdagen er  brun og onsdagen er gul f.eks.

 Har du krysskoblede sanser, kalt synestesi?
 

FRA KINA TIL BERGEN

Performancehelgen MØTEPUNKT, som jeg skrev om tirsdag, ble spennende på flere måter.

Lørdag prøvde den kinesiske kunstneren Zhu Ming å få litt oppmerksomhet i Bergen sentrum i konkurranse med nye studenter med fadderfester på byen.
Det greide han.

Her kommer noen bilder tatt med mitt veldig dårlige mobilkamera i regnværet:

Først dukket det opp en stor, gjennomsiktig plastboble like ved Den Blå Steinen.

Zhu Ming midt i bildet.

Så begynte kunstneren å kle av seg...

Han smatt naken inn i boblen. Da begynte folk å legge merke til ham.

Inne i den lukkede boblen tente han på noe som laget masse røyk. Folk stimlet sammen.

Boblen ble fort fylt med røyk og kunstneren var ikke lenger synlig for oss tilskuere.

Noen ble tydeligvis nervøse av det som skjedde midt i Bergen sentrum...

og ringte politiet som var veldig raskt på pletten!

Ambulanse kom også til stedet. Dette kunne jo ende galt.

Bergensavisen dekket saken: 

Rykket ut til naken mann i ballong

Men det viste seg å være den verdenskjente performancekunstneren Zhu Ming.

Geir Jetmundsen

Publisert 18.08.2012 kl 18:30 Oppdatert 18.08.2012 kl 21:01

Like før klokken 1800 lørdag ettermiddag dukket den verdenskjente kinesiske performancekunstneren Zhu Ming opp på Ole Bulls plass i Bergen.

Naken gikk han inn en boble, for deretter tenne opp et bål. Boblen ble røyklagt og ingen kunne se mannen inne i boblen.

Politiet dukket opp, deretter kom en ambulanse med blålysene på.

– Så det er slik man kan få hjelp av politiet. Gå naken inn i en boble, sa en av tilskuerne noe sarkastisk.

De to fra politiet grep ikke inn.

Etter noen minutter steg Zhu Ming ut av boblen og ble raskt dekket til av en stor regnkåpe.

Performancekunsten var en del av «Meeting Point» der kunstnere fra Kina, USA og Norge møtes.

– SYND

Arrangør og kunstner Therese Longva var tydelig irritert over at politiet og ambulanse kom.

– Det var veldig synd at politiet og ambulansen dukket opp. Vi hadde informert om hva som skulle skje. Jeg hadde håpet at politiet ikke skulle dukke opp. Men det gjorde de altså, sier hun.

Zhu Ming har gjort boblekunsten sin i hele verden.

Blant annet i Sverige, Danmark, USA, Australia og Kina.

– Inni boblen lager han på en måte sin egen lille verden. Dette ønsker han at folk skal reflektere over, sier Bergljot Jonsdottir.

Siste foto: Rune Johansen, BA.

 Her har kunstneren kommet trygt ut av boblen. Han fikk straks dekket seg med en regnfrakk.

UTFORDRING!

 Edvard Munch: Skrik.

Hun satt midt på fortauet i Bergen sentrum mens folk strømmet forbi henne. Hun ropte: "Kan ikke noen hjelpe meg?!"

Det var flere som stanset opp og så på henne. Jeg stanset også. Kanskje hun var syk. 

En gang kom en mann sjanglende mot meg på gaten. Han sjanglet mer og mer, det var en god illustrasjon på at han hadde en karusell i hodet. Til slutt falt han like foran meg. Flere mennesker kom til. Han virket ikke beruset. En ung mann ringte ambulanse og vi ventet til den kom. Mannen kunne nesten ikke snakke.  Vi fortalte ambulansefolkene hva vi hadde observert av mannen. Jeg tror han hadde fått et hjerneslag.

Men nå var det en ung kvinne som satt midt på fortauet med et par bæreposer rundt seg. Hun virket ruset og snakket utydelig og usammenhengende. De fleste gikk. 

Hun ville fortelle meg historien sin, da hun skjønte at jeg var villig til å høre hva hun bad om hjelp med. Hun hadde blitt slått av en eller flere menn. Hun gikk på subutex. Hun hadde vært heldig å få en kommunal leilighet, men mange av naboene hennes ruset seg. Hun ønsket seg bare fred.

Hun unnskyldte stadig vekk at hun snakket så utydelig.

Hun hadde vondt i munnen. Hun hadde nettopp fått tannprotese fordi alle tennene hennes var slått ut.

Alt dette fortalte hun i en sammenhengende strøm av ord. Utydelige ord. Setningene kom oppå hverandre. Hun gjentok seg selv. 

Til slutt måtte jeg spørre: "Men nå sitter du her på gaten og ber om hjelp. Hva kan jeg hjelpe deg med akkurat nå?"

Jo, det var dette om hun kunne få hjelp med penger så hun kanskje kunne få sove et rolig sted i natt. 

NAV forstod ikke at hun måtte ha fred fra naboene sine.

Jeg hadde ingen kontanter, men lovet henne at jeg skulle finne en minibank og komme tilbake til henne.

Jeg kom tilbake. Hun satt der framdeles. Nå var det en annen dame som forsøkte å trøste og oppmuntre henne. 

Sammen prøvde vi å gi henne råd om hvor hun kunne få hjelp. Vi anbefalte kafé Magdalena som drives av Bymisjonen, eller Sraxhuset.

Hun fikk 200 kr av meg, en sjokolade og et klapp på kinnet.

Jeg sitter her med en vemmelig smak i munnen. 
Jeg opptrådte ikke akkurat som Den Barmhjertige Samaritan.

Helt ærlig: Hva hadde DU gjort?

MØTEPUNKT

Samtidig med at min datter, Agnes Nedregård, deltar med sin kunst i et spennende prosjekt i New York, er hun kurator for "MØTEPUNKT" i Bergen. At disse to hendelsene skulle kollidere, var jo ikke helt med i beregningen i utgangspunktet, men invitasjon til New York kan man ikke si nei til!

Vi er så heldige å ha en hybelleilighet her i huset, der vi har hatt mange spennende kunstnere boende. Denne gangen er det det amerikanske paret Jill og Erik som skal bo hos oss. Vi gleder oss!

UNDERE SKJER HVER DAG!

 Bildet har jeg laget etter et gammelt fotografi.

Hver dag fødes barn til verden. 

Hvert enkelt barn er et under.

Barn gir så uendelig mye glede og forventning ved sin ankomst. 

De snur opp ned på familiene de kommer til.

Vi venter i disse dager med lengsel og åpne armer på et nytt barnebarn.

Spennende tider!

Noen barn er heldige og blir født i land og familier med overskudd,  muligheter og ønske om å gi dem omsorg og kjærlighet. 

Vi håper jo at de fleste barn er hjertelig velkommen dit de kommer. 

Men mange barn i fattige land eller familier som sliter, er bare en munn mer å mette. 

Noen av disse barna får nye hjem hos modige adoptivforeldre som har kjærlighet og nærhet å gi.

Dessverre er ikke alle barn like velkommen til verden.

Engler gir murstein er en blogg drevet av kunstneren Anne Knudsen. 

Hun syr engler som hun selger til inntekt for et barnehjem i Nairobi. 

Dette er en fin måte å støtte vanskeligstilte barn på. 

Og det nytter! Se her

BRUDER I MINIKJOLE

På slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet herjet minimoten. Det gav seg også utslag i brudens valg av antrekk. Likevel har jeg hatt bare ett bilde av en brud i minikjole.

 Else og Lars-Helge giftet seg i 1971. Ukjent fotograf.

Høsten 2008 hadde Petter Schjerven en TV-serie på NRK kalt "Tingenes Tilstand" der han viste alt mulig forskjellig folk samler på. Bl.a. ble en del av brudebildesamlingen min vist. 

Det var opptak her i huset året før, men ingen kunne fortelle når programmet skulle vises på TV.

Jeg oppdaget det i programoversikten og fikk det med meg. Det gjorde ikke alle brudene. Elses søster så imidlertid programmet og lo høyt da Petter Schjerven karakteriserte antrekket som "vågalt".

Siden har programserien gått i reprise mange ganger, så både Else og mange andre har nok fått sett brudebildet sitt på TV.

Turid og Atle i Villaveien i 1970

Men i Bloggverdenen finnes mye spennende. Da Margareth i Villaveien nr 1 fortalte at moren hadde giftet seg i minikjole, måtte jeg jo spørre om hun hadde bilde av det. Og det hadde hun.

For litt siden var moren, Turid, gjest på bloggen og da fortalte hun den fantastiske, dramatiske og morsomme historien om hvordan hun valgte sin brudgom blant alle kjærestene og frierne hun hadde i sin ungdom. En fornøyelig historie som du kan lese her

Jeg fikk lov å bruke bildet av bruden i minikjole sammen med sin utkårede og sine foreldre. Bildet ser du over her.

Tusen takk til Turid og Margareth!

Noen flere som har giftet seg i minikjole?

DRONNING SONJA 75 ÅR

 Gratulerer med dagen til en fantastisk dame!

Foto: Lise Åserud/SCANPIX 

HÅR- OG HATTEMOTER FOR HUNDRE ÅR SIDEN.

Et spørsmål som går igjen her i huset er: 

Hva skal jeg gjøre med håret mitt?!

Kanskje dette er løsningen for meg, en slags hårhatt? :)

Jeg ble litt inspirert og imponert av ReVenyl sitt innlegg fra frisørstolen 26.juni.

Selv er jeg aldri fornøyd med håret mitt, enten jeg kommer rett fra frisør eller det er lenge siden jeg har farget og klippet det. Enten jeg har langt eller kort hår, håret gjør som det vil, og ikke som jeg vil.
Nå pusser min faste frisør opp salongen og jeg må finne en ny frisør til å hjelpe meg med sommersveisen.
Jeg vil  ha en enkel, lettstelt frisyre som samtidig er tøff og stilig. Umulig? 
Hva gjorde folk med håret sitt for 100 år siden?

 Stort, oppsatt hår med et bånd rundt, det var tydeligvis høyeste mote for 100 år siden, i hvertfall i Ålesund hvor alle dagens bilder kommer fra.

 Istedenfor hårbånd rundt hele hodet, brukte unge damer gjerne en stor sløyfe i nakken.

 Det var ikke bare enkelt å være mann for 100 år siden heller. Han måtte passe på å være velstelt og holde både hår og bart nyfrisert.

Heldigvis er jeg glad i å bruke hatt, eller et skjerf rundt håret, slik moten var for hundre år siden. Kanskje det blir redningen i sommer?

Denne hatten gjorde sikkert lykke for 100 år siden, men den er kanskje ikke noe for meg?
Hva med en av disse? 

Med bowlerhatt var en mann korrekt antrukket for 100 år siden.

Men andre sverget til en mer avslappet stil, selv hos fotografen.

Alle foto er hentet fra  FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal. Fotograf Sigvald Moa, Ålesund, 1912