BRYLLUPSGJESTER FORAN TRØNDERLÅNA

GundaM er en ivrig leverandør av brudebilder til bloggen min! 

Det er fantastisk spennende å få en stor konvolutt med bilder fra henne. 

Nå har det kommet en ny ladning bilder som er plukket ut av rammene på Bruktbo i Stjørdal der Gunda jobber. De fine, gamle rammene er til salgs i Bruktbo sammen med mye annet fint! 

Se bloggen hennes derfra Containergirl

Jeg har vist dere mange bilder jeg har fått fra Gunda tidligere her på bloggen, f. eks. Takkekort

Trønderbryllup ca 1915 - 20. Ukjent fotograf

Bildene blir større når du trykker på dem!
 

Denne gangen kom det en hel del bilder med brudepar og gjester oppstilt foran trønderlåna. 
Dette første bildet kan muligens være fra rett før 1920. Her ser vi  serveringsdamene med kaffekannene til venstre og bak står kanskje kjøkemesteren med ølkruset. Vi ser også to menn med glass og flasker. Her feires det, og spares ikke på noe!
Er det kokka selv som står i døråpningen helt til venstre? Syntes hun ikke hun var pyntet nok til å stille opp til fotografering? Morsomt at hun ble med på bildet likevel.
Barna sitter på filleryer i forgrunnen.
Bruden har hvit kjole og slør pyntet med myrtekrans. Selskapet er oppstilt foran trønderlåna som vi ser har innlagt strøm.

Trønderbryllup 1920-t. Ukjent fotograf

Her ser det ut til å være lysere stoffer og mer farger i de kvinnelige gjestenes klær. Bruden har også en kortere kjole. Serveringsdamene med hvite forklær står til høyre. Men hva er det mannen t.v. har fått øye på?
"Margrethe Røkke" står det skrevet med blyant bak på bildet. Kan det være navnet på bruden? 

Trønderbryllup 1940-t. Ukjent fotograf

 Dette bryllupet har ikke så mange gjester. Kanskje er dette under krigen eller like etter.

En av damene har pyntet seg med en fin pelskrage. Bruden har en langermet, forsid kjole og et florlett slør som vinden tar tak i.

Trønderbryllup på 1950-t. Ukjent fotograf

Et skikkelig storbryllup må vi vel kunne kalle dette. Se de flotte bølgene i håret på både brud, brudgom og gjester! Her er det også flere pelskrager å se blant damene. 

Serveringsdamer og kokke er ikke med på bildet, de var kanskje innleid og ikke nære venner av brudeparets familier.

Bruden har en stor bukett av nelliker.

Jentene foran tv. har lyse kjoler og sløyfer i håret, akkurat slik jeg og mine søstre hadde på 50-tallet.

Ser du noen du kjenner?

Tusen takk for bildene, Gunda! Snart kommer det flere her på bloggen.

PORSELENSBRYLLUP!

Privat foto

For 20 år siden i dag, møtte Tor og jeg opp på Den Norske Ambassaden i Paris.

Der var det mange par som stod i kø for å gifte seg, og vi ble viet i den rekkefølge vi hadde meldt oss da vi kom.

Det øverste bildet her tok vi med selvutløser på hotellet før vi gikk.

Jeg var en typisk annengangsbrud, og hadde ikke planlagt så mye på forhånd. Tor og jeg reiste for å gifte oss uten at andre enn forloverne, som hadde skrevet under på papirene før vi dro, visste noe om planene våre.

Jeg tenkte at jeg ikke kunne dra til Paris med en kjole fra Norge, så det ble en leting på måfå i storbyen for å finne kjole. Jeg var godt fornøyd med den røde draktkjolen jeg fant. Brudebuketten kjøpte vi på en blomsterbutikk vi lette opp samme dag.

Privat foto

Her skriver vi under papirene etter at vi er blitt mann og kone. 

Det var en fin og høytidelig vielse i ambassaden, enkelt og stilig.

Jeg kan anbefale andre som vil gifte seg enkelt, å gjøre det på samme måte.

Vi kjørte bil gjennom Europa og fikk dermed vielse og bryllupsreise i ett. 

Tenk at det er 20 år siden allerede!

Når det gjelder saken med Familien som jeg skrev om i forrige innlegg, har de møtt meg med en arroganse og uvilje som skuffer meg stort! Det hele var en glipp, dermed mener de seg ferdig med saken.

Hvor vanskelig kan det være å innrømme at man har gjort en feil, be om unnskyldning, rette opp så godt man kan ved å trykke en rettelse i bladet, og kanskje sende meg en blomt som plaster på såret?!

Nå ser det ut som jeg må gå veien om kunstnerorganisasjonen min for å kreve min rett.

Det burde vært unødvendig når jeg i utgangspunktet var så imøtekommende mot dem. Trist sak!

STJELING AV BILDER!

Fotograf: Hauge, Strandgt. 4, Bergen

Da jeg var hos min mor på Lillehammer i sommer, kom jeg over ukebladet Familien fra 1. juli i år.

Der fant jeg et brudebilde fra samlingen min i en artikkel. Det var forsåvidt greit, siden jeg på senvinteren hadde en lengre korrespondanse med dem om bruk av et bilde fra samlingen min i en artikkelserie de arbeidet med.

Problemet var bare at de ikke hadde oppgitt kilden for bildet de brukte!

Jeg er veldig dårlig til å være kommersiell, så jeg forlangte ingen penger for bruk av bildet som jeg selv har kjøpt på Fretex i Bergen.

Men jeg bad dem selvfølgelig oppgi meg som kilde og henvise til arbeidet mitt.

Samlingen av brudebilder er et arbeid jeg har holdt på med i mange år. Jeg kunne ikke la Familien bruke det første bildet de foreslo, fordi de driver et kommersielt prosjekt, og jeg kunne ikke finne originalkilden til bildet. Men da kunne jeg straks tilby dem å bruke et annet typisk brudebilde fra 1920-tallet med navn på fotograf. 

Fotografi er både kunst og håndverk, og jeg tar det som en selvfølge at man oppgir fotografens navn, der dette er kjent, men det hadde Familien heller ikke brydd seg om å gjøre.

 Jeg sier bare: Fy, skam! til ukebladet Familien.

DU HAR VERDI

Denne steinen fant jeg ved porten vår da jeg var på vei til tannlegen på bursdagen min for en måneds tid siden.

Var ikke det en fin bursdagsgave!?
Jeg aner ikke hvem det er som går rundt og legger ut slike positive budskap i Bergen, men tusen takk til den ukjente engelen!
Jeg bringer budskapet videre til alle dere som leser bloggen min!
Her er det sommerstille og kommer nok til å fortsette å være det en stund til, ihvertfall så lenge solen skinner :)

Nyt sommeren og husk DU har verdi!

FESTTELEGRAM

 

Signert Yngve Anderson

Festtelegram var vanlig som hilsen til bryllup og jubileer før i tiden.

Store Norske Leksikon opplyser at de var i bruk fra 1907 til 1980.

Festtelegrammene var utstyrt med  vakre bilder og man kunne velge mellom flere motiver.

På telegrammene finnes ingen opplysninger om kunstnerne som har laget bildene.

Under noen bilder står en signatur, de fleste er usignert.

Mine besteforeldre giftet seg i 1909.

Foto: Engvig, Kr.sund

Karen var 24 og Matias 30 år da de giftet seg.

Til gullbryllupet i 1959 fikk de mange gratulasjoner via telegram.

 Motiv signert Thornam 1936

"Herrens signing over dagen og livskvelden", står det her.

I et annet telegram står det: "Vi gratulerer og ønsker Guds fred over livskvelden"

Og i et tredje: "Ønsker dere mange glade dager og overalt en lys og glad livskveld!"

Livskveld.

Er det noen som snakker om livskveld i våre dager?

Ville vi ha skrevet det til et gullbrudepar?

Jeg har en følelse av at vi fornærmer folk hvis vi ikke later som de skal leve "evig" i våre dager.

Ved gullbryllupet var Karen 74 og Matias 80.

Det var vel lov å si at de var kommet til livskvelden da?

Matias døde året etter gullbryllupet, altså i 1960 og Karen i 1964.

Men tilbake til festtelegrammene. 

Her viser jeg forskjellige motiver som Karen og Matias fikk på telegrammene til gullbryllupet sitt i 1959:

Noen som husker disse? 

Hvilket motiv ville du valgt?

Motiv signert Thornam

 

Motiv signert Ruth Krefting

Usignert motiv

Usignert motiv

Signatur uleselig

Usignert motiv

Motiv signert Frøydis Haavardsholm

Uleselig signatur

Usignert motiv

Usignert motiv.

Det virker ikke som det var noe poeng at man skulle kunne se hvem kunstneren bak bildene på telegrammene var. 
Lurer på om de fikk betalt?

Alle disse telegrammene har jeg fått sammen med brudekjolen jeg viste i forrige innlegg, fra min kusine Haldis!
Tusen takk!

BRUDEKJOLEN

 

Hjørdis og John giftet seg 02.08.1941.

Fotograf Kirkhorn, Molde

Brudekjolen på en henger hjemme hos meg 2013

Det kom en spennende pakke til meg i posten en vakker dag. Den inneholdt bl.a. en gammel brudekjole.

Iført den stod Hjørdis brud  da hun giftet seg med min fars eldre bror, John i 1941.

Tante Hjørdis har vært enke i mange år nå, og i en alder av 95, kan hun ikke lenger bo hjemme i huset sitt. 

Da barna ryddet i huset, fant de brudekjolen. Hva skulle de gjøre med den? Jo, vi spør Jorun. Og klart jeg svarte ja! For en skatt!:)

Dobbeltbryllup med Beret og Sigurd, Hjørdis sin bror.

Hjørdis og John fikk tre barn, Magne f. -42, Sissel f. -49 og Haldis f. -53. I alt har de 13 etterkommere til nå, 3 barn, 6 barnebarn og 4 oldebarn.

Døtrene har fortalt meg at både Hjørdis og John bodde i Eidsvåg i Romsdal og begge var skreddere.

Det var mange i bygda som levde av å sy den gangen, da vi fremdeles produserte våre egne klær her i landet.

Hjørdis var venninne med Johns søstre, og en dag det regnet og Hjørdis stod under en paraply, kom venninnens kjekke bror og tittet under paraplyen...

Begge brudepar m. foreldre. Th. Karen og Matias som var mine besteforeldre.

Det var ikke lett for nygifte å finne seg bolig på denne tiden. Det var jo krig og tunge tider i landet.

Paret fikk bo på loftet til Johns foreldre. Der hadde de kjøkken og ett soverom. Vann måtte de bære både inn og ut.

Her bodde de da alle tre barna ble født!    

Brudepar med gjester.

Det var boligmangel i mange år etter krigen, og for å få lån i Husbanken, måtte man bygge hus med utleieleilighet. Utleieleiligheten ble ferdig i 1952 og endelig til jul 1953 kunne Hjørdis og John flytte inn i eget hus med familien sin.

Kjolen Hjørdis stod brud i er i et tynt stoff som faller pent. Den er enkel, men stilig. Skuldrene er pyntet med vaffelsøm.

Hjørdis sluttet som skredder og ble husmor da hun giftet seg, slik det var vanlig på den tiden. Men midt på 50-tallet kjøpte hun strikkemaskin og strikket for folk hjemmefra i mange år.

Kjolen har tett i tett med trekte knapper i ryggen. Disse har rustet med årene, så nå ser de brune ut og de har laget rustflekker på stoffet, men man ser hvor lekkert det må ha vært da Hjørdis stod brud. Kjolen er utrolig smal i livet! Jeg har ikke funnet noen som kan stå modell i den, mine slanke døtre er altfor store!

Se det tynne, fine, lange sløret. Kanskje lånte hun det? 

Tusen takk til Haldis og Sissel som sendte meg kjolen og svarte på alle spørsmålene mine!

Hjørdis er den eneste gjenlevende av mine tanter og onkler på farssiden, hun og min mor er de eneste gjenlevende av dem som giftet  seg med Roaldset-søknene fra Eidsvåg i Romsdal.

FEIRING AV KVINNELIG STEMMERETT OG PREMIE

 

 

Tirsdag 11. juni kl 15:00

Sted: Den blå steinen

I anledning utstillingen “Power to Change” på KNIPSU og hundreårsdagen for kvinners stemmerett i Norge den 11. juni presenterer Jennifer Johansson og Benedicte Clementsen performancen ”It´s all in your head, darling”. Performancen starter ved den Blå Stein på Torgallmenningen i Bergen hvor den derfra forflytter seg til KNIPSU. Performancen avsluttes inne i gallerirommet akkompagnert av et lydverk komponert av Njål Leinan Clementsen.

Clementsen og Johansson sitt samarbeid kretser rundt feministiske problemstillinger, med utgangspunkt i objektivisering av kvinnen via nye medier som blogger, internett og dataspill. I deres performance setter de seg selv inn i denne sammenhengen ved hjelp av kostymer som skaper avpersonifiserte og mystifiserte karakterer. Formspråket gir assosiasjoner til science-fiction og futurisme. Det visuelle uttrykket er abstrahert og kan paradoksalt nok minne om kvinnen som en ansiktsløs kriger likeså mye som et offer. Nettopp denne dualiteten er kjernen i deres prosjekt.

Tekst: KNIPSU   Foto: Jorun Roaldseth

Og se hva som lå og ventet på meg i posten da jeg kom fra ferie! 

En praktbok om norske og svenske folkedrakter og bunader med bilder i praktfulle og aktuelle miljøer :)  

Premie fra fantastiske Cathrines Kreative Hjørne!  Hun har mange giborter med flotte premier. Og mange interessante temaer på bloggen sin! Hurra og tusen takk!:)

GRATULERER MADDE!

 Foto: Tobias Röstlund / NTB scanpix

Nyyydelig! 

Ja, må de leve lykkelig sammen til sine dagers ende! :)

DRØMMEN OM ET BEDRE LIV I AMERIKA

Det var en gang for lenge, lenge siden...

Fotograf A E Andersen, USA

... at en blåøyd, ung, norsk pike fulgte drømmen og dro over havet til "den nye verden" i håp om et bedre liv.
Da hun nesten hadde gitt opp drømmen, etter mye slit og strev og skuffelser, traff hun unge mr. Risman og ble forelsket i ham.
Mr. Risman syntes den norske jenta var arbeidsom og flink og lurte på om hun kunne tenke seg å bli farmerwife. Ja, det kunne hun så sannelig!
Og dermed var det gjort. 
Til prest og fotograf bar det.
Og til jul fikk gamle far og mor Tjørstad hjemme i gamlelandet et bilde av sin datter som brud. "Endelig smiler lykken til veslejenta vår, mor", sa hr. Tjørstad og måtte opp i øyekroken med håndbaken.

Bak på bildet hadde nygifte mrs. Risman skrevet med et amerikainspiret norsk/dansk:

" Erindring from Misses og Mester Risman 
Tu Misses end Mester Tjørstad
jeg ønsker dere en glædelig jul og et got Nytaar
Hilset from
Mrs. M. Risman"

Hvordan bildet med hilsen endte opp i en bloggers brudebildesamling, forteller historien ingenting om...

MAIBRYLLUP

Brudeparet ankommer festen.

Sønnen min kom hjem til jul og fortalte at han hadde giftet seg!
Han og kjæresten dro på utenlandsferie i desember og kom hjem som herr og fru. Heldigvis ble vi ikke snytt for feiringen. Den hadde vi nå i pinsen på Doktorgården like ved togstasjonen på Lillestrøm. Et vakkert sveitserhus som kan anbefales til alle som leter etter et sted å holde fest.

Her er brudeparet med foreldre og brudgommens mormor og brudens morfar.

Brudens far er palestiner og det ble en internasjonal, flerkulturell og på alle måter festlig fest. Gjestene var fra mange land og i alder fra snart 89 år til 6 uker.

Gratulerer til det lykkelige brudeparet!

Har problemer med at nye innlegg ikke kommer på nett.

GOD 17. MAI!

Det er mange år siden vi feiret 17. mai på Lillehammer, men i år blir det. 
Hjem til mor for å feire nasjonaldagen :)

Bilde fra Normisjons 17. maifest på Misjonshuset på Lillehammer. Mor står som nr 2 f.v. foran i sin fine romsdalsbunad (rød og blå).

Vi kommer til å være tilskuere til 17.maitoget.

Jeg har funnet en side på nettet som heter Eidsvoll 1814 og som forteller om 17. mai-feiringens historie.
Det første opptoget foregikk i Trondheim i 1826.  I 1870 tok Bjørnstjerne Bjørnson initiativ til at skolegutter skulle få gå i 17. maitog. I 1889 fikk jenter også gå i tog i Christiania.

God 17. mai alle sammen, uansett hvor eller hvordan du skal feire!

Til slutt et lite bilde av mine små tuller klare til å feire 17. mai 1978 :)

FØDSEL I DØLGSMÅL

 

Illustrasjonsfoto : ndla.no 

(VG Nett) "Politiet på Nordsjælland leter etter moren til et spedbarn som torsdag ble funnet forlatt i en plastpose i Farum, nord for København."  Les mer her


Fortvilte kvinner som skjuler sin graviditet og føder barnet i hemmelighet er ikke noe nytt fenomen.
Dette er et tema som opptar meg, derfor har jeg vært innom det mange ganger her på bloggen.

Mødrehjem. Foto: Bergens Tidende

Bergens Tidende skrev for en tid tilbake en artikkelserie om fortvilte mødre som annonserte etter snille mennesker som ville ta seg av barnet deres. Jeg skrev om det under tittelen Fortvilte mødre og adopsjon    

Gravide kvinner ble sendt "på landet" før det var synlig at de ventet barn. Der var de til etter at barnet var født, så familien slapp skammen. De kunne bo med barnet på mødrehjem mens barnløse par kom på besøk og valgte seg ut barn de ville adoptere. 

Foto: Marte Amanda Vannebo for BT

Nylig hadde BT en oppfølger der en mor fortalte om hvordan hun ble lurt til å adoptere bort barnet sitt for 45 år siden.
Hun fikk aldri se barnet hun fødte, og visste ikke om det var gutt eller jente. Øvrigheten eller morens foreldre, mente det var "til det beste for barnet".
Det kan du lese om her

 

Foto: Sigvald Moa

Jeg har også skrevet om temaet under overskriften Lyse og mørke sider ved å bli mor

Det handler om kvinner som i fortvilelese og for å unngå skammen, tok livet av sitt nyfødte barn. Det var det dødsstraff for.

I 2010 ble det gjort funn av benrester under gravearbeid i Hedmark.

Fra dette funnet er det avdekket en tragisk historie:

"Skjelettet som ble funnet under gravearbeid i Åsnes kommune i Hedmark mandag, tilhører trolig Anna Østmo, som ble halshogget som 29-åring i 1783 for barnedrap." Aftenposten.no

I London kan man besøke  The Foundling Museum og se en samling gjenstander mødre la sammen med barna de satte fra seg. Dette gjorde de i et desperat håp om at hvis de senere skulle få mulighet til å ta seg av barnet, skulle de kunne identifisere det, eller at barnet skulle få ha et lite minne om sin mor.

Samtidig med at fortvilte mødre legger sitt nyfødte barn i en plastpose i et kratt langs veien, søker fortvilte barnløse par etter kvinner som vil være surrogatmødre for deres etterlengtede barn...