KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

søndag 11. mars 2018

MORS HUS





Mor fikk bo hjemme helt til hun døde i høst, 93 år gammel. Huset stod ferdig i 1971 og lite er forandret i løpet av årene. Min datter, Agnes, tok en runde og fotograferte interiøret før vi rørte noe.
Nå begynner vi å nærme oss tømming av huset. Det er vemodig.

 
Mors hvilestol ute står tom

 
 
Gang i 1. etasje med dører til soverom og bad


Trapp opp til 2. etasje


Gang i 2. etasje


Gang i 2. etasje med dør til kjøkken og soverom


Salongen


Mors krok i stuen står tom


Spisestue. Selvvevd teppe på veggen


Arvet kiste og selvvevd teppe.


Kjøkkenet


Kjøkkenbordet


Nå er begge sengene tomme

10 kommentarer:

Kleppanrova,- Ingun Kleppan sa...

Uff, trist med tomme hus og de som har gått vekk. Håper dere kan kose dere like mye med delingen av boet som vi fem søsknene gjorde. Vi hadde virkelig noen hyggelige dager sammen.

Et tips til hvordan vi gjorde det:
Det en ville ha, og ingen andre ville ha det, ta det!
Der to eller flere ville ha det samme, bød vi på. Bare en sum som vi synes det var verdt. Jeg skrev lange lister, det ble mange summer.
Slik gjorde vi med alt uttatt sølvtøyet. Når jeg så hadde summert, ble vi enige om at de som hadde fått høyest sum fikk lite sølvtøy(eller ingenting) og de som hadde lav sum fikk mye av sølvtøyet.
Det var som du skjønner ingen reele penger. Bare hva vi av hjerte ønsket å gi for det. Noen ganger bøy vi over hverandre og hadde det virkelig morsomt.
Det var en fin og rett ferdig måte.
Lykke til!
Hyggelig hus, typisk slik som mine foreldre også hadde det.

Åshild sa...

Dette ble veldig rørende. takk for at du viser det som har vært og alt dere skal dele.

Jeg skriver slektshistorier og er nok mest opptatt av bilder og papirer. Det skal ikke så mye til før jeg kommer på sporet av noe vesentlig til glede for barnebarn og oldebarn.

Det er trist når gjenstander folk før oss har gledet seg over, ikke kan tas vare på i fremtiden.

amo sin blogg sa...

Så lurt å fotografere før dokke starta å plukke ned.
Ser at det finns mange fine minner i bilder, handarbeid og mange andre ting.
Det er ein vemodig prosess dokke skal igjennom no.
Men det blir både latter og tårer vil eg tru.
Det var iallfall slik hos oss då eg og mine søsken tømte barndomsheimen. Det tok mange mange dagar/helgar før
me hadde gått gjennom alt.
Livet går vidare, men minne lever.

Klem frå Anne-Mari

Cathrines Kreative Hjørne sa...

Ja, det er vemodig, og vi mine barn var igjennom det samme med sin bestemors hus i fjor vår. Det ble bygget i 1969, og var fylt på samme måte som din mors hus: Med gode minner, og levd liv! Mye var likt, ser jeg! Jeg var så heldig å få noen minner etter min eks svigermor, blandet annet et gammelt speil og brodert juleduk, som jeg satte veldig pris på å få! Alt får man ikke tatt vare på, særlig ikke velbrukt møbler. Men de er gjort udødelig i den nye filmen Byggeklosser! På kjøkkenet ble det filmet til NRK-serien Datoen! Det var lurt å ta noen siste bilder i din mors hus! Varm klem fra Cathrine

AvMeg sa...

Koselig å ta en titt inn i et hjem slik og fint for deg å ha bildene av slik det så ut. Det var slik før, at den generasjonen og den etter der også, beholdt ting. Det var ikke bare å løpe ut og kjøpe nytt, for de hadde sett siste trend i et ukeblad. Jeg blir så oppgitt over min generasjon. Det er et rotterace for å ha det siste av det nye. Så slitsomt. Det jaget tar opp så mye plass. Stadig puss opp og få det finere.

Mannen min mista både sin mor og far (som var skilt) samme året. Da var det to hus og to hytter å rydde ut av for ham og brødrene. Mye stress. De la det flere var interessert i i tre hauger, og så trakk de. Det gikk heldigvis veldig fint.

Elin sa...

<3

Tove Steinbo sa...

Fint å se - her ligger det mange minner. Men det er vemodig og trist når noen går bort.
Stakkars dem som skal rydde/dele etter oss. Her er det mye i skap, på loft og i kjeller. Vi er ikke flinke til å kaste, og vi har bodd på samme sted siden 1964.
Jeg var enebarn, så det var enkelt. Men da vi skulle rydde etter min farmor, hadde jeg to onkler å dele med, far var død.
Min onkel foreslo at vi først skulle ta det de selv + min far hadde gitt henne. Det var lurt. Så sa vi i fra hvis vi hadde et forhold til spesielle ting, men hvis alle hadde lyst på det samme, da trakk vi lodd. Jeg gleder meg over det jeg fikk etter henne. Kanskje jeg skal ta noen bilder av det og legge ut på bloggen? Det var en tanke.
Lykke til med jobben - nyt den. Hilsen Tove/fargeneforteller

Hos Jorunn sa...

Et rørende og vemodig innlegg, Synes det var lurt å ta bilder, det kan være fint å ha for å vise frem ved senere anledninger. Som de andre skriver over her så blir det nok både latter og tårer når dere skal gå igjennom boet.

Klem fra Jorunn

Vilt og vakkert sa...

Heisann, hyggelig at du er tilbake ...og det er alltid trist og vemodig å tømme et hus en er knytta til, så mange minner dukker opp, både gode og mindre gode.... Veldig glad for at en av sønnene har overtatt barndomshjemmet mitt ... men det er ingenting igjen av det gamle, huset er helt forandra.

Tove Steinbo sa...

Da har jeg lagt ut et blogginnlegg om arv og dette med å dele.
Det har også med gamle minner å gjøre - veldig viktig.
Håper du tar en titt og skriver en liten kommentar.
God påske ønskes av Tove/fargeneforteller