Dette er Bestefar Matias og Besta Karen Roaldset f. Brekken. Det er dette paret som er utgangspunktet for slektsboka vi skriver. Vi skriver det vi vet om deres formødre-og fedre på grunnlag av slektforskning, brev og annet skriftelig materialet. Besta fødte 10 barn. De første var tvillinger som døde tidlig. Alle de 8 andre barna vokste opp.
Hold lærdomme ved like og gå ikke sovende gjennom livet, var Bestefars motto. Han var glad i kunnskap og leste mye.
Nå er alle disse 8 borte. Vi minnes dem med kjærlighet. Vi som skriver slektsbok er barnebarn og et oldebarn til Besta og Bestefar. Mange av oss er selv blitt besteforeldre. Vi skriver også om våre foreldre og oss selv, våre barn og barnebarn. Det blir en stor slekt tilsammen!
I slektsboka skriver vi bl.a. om minner vi har om Besta og Bestefar. Jeg forteller:
Vi bodde langt unna fars
foreldre, som vi kalte Besta og Bestefar. Vi så dem bare om sommeren, når vi
var på ferie i Romsdalen. Vi pleide å bo hos mors foreldre på Nesje, siden vi
var så mange, så det ble ofte bare dagsturer til Eidsvågen.
Da
vi skulle reise igjen, stod Besta og Bestefar alltid og vinket til oss,
Bestefar med stokk og innkrøkte ringfingre. Bildet av Bestefar som løfter
hånden med krokete finger og vinker adjø mens vi ser gjennom bakruta i bilen at
han blir mindre og mindre, det er mitt minne om Bestefar.
Da
Bestefar døde, kom Besta på besøk til oss i Saksumdalen. Det var midt på dagen og Besta lå og hvilte.
Jeg la meg ved siden av henne på divanen. Hun hadde så lys, rynket hud, og helt
hvitt hår.
Plutselig
ble jeg så rar i magen, jeg fór opp og løp for å komme meg ut på kjøkkenet. Jeg
skjønte ikke helt hva som skjedde, men plutselig hadde jeg kastet opp utover kjøkkengulvet,
jeg rakk ikke til vasken. I steden for å skjenne på meg, sa Besta at jeg var
flink som ikke kastet opp i divanen. «Vart du so kvalm?» spurte hun. «Ja», sa
jeg, men jeg hadde ikke visst hva det ville si å være kvalm før. Det lærte jeg
sammen med Besta.»
Bestefar døde i 1960 og Besta i 1964.
5 kommentarer:
Hei Jorunn!
Så hyggelig å ha deg tilbake i bloggverden og at du har skrevet slektsbok. Litt morsomt for det var jo når jeg skrev om min slekt i Kleppan Historier på bloggen min at vi ble kjent.
Jeg har vært i Vietnam i to uker, men er nå kommet hjem. Litt sliten, men full av opplevelser. Det kommer nok mange innlegg etterhvert om turen. To damer på tur i Nord-Vietnam, Sapa og helt ned til Mekong-floden i sør.
Klem fra Ingun
Fantastisk at du har skrivet familie bok og fantastisk at du viser den.
Jeg gleder meg til å lese mye og jeg elsker å se bilder fra gamle dager siden.
Takk deg. Hilsen til deg.
Viola
Dette blir sikkert en flott bok for hele etterslekten, og all honnør til deg for alt arbeid som er lagt ned! Slektsforskning er spennende oh tidkrevende, og man blir jo aldri helt ferdig! Dette har også vært min hobby i over 25 år, men jeg har ikke kommet så langt at jeg har skrevet bok om slekten, ennå! Planene er der. Lykke til med utgivelsen, og ha en riktig god påske! Klem Cathrine
Det er både hyggelig og rørende å lese det du skriver. Lykke til videre!
Som jeg sa tidligere, har jeg veldig lyst til å starte, men ettersom jeg ikke har søsken blir det mye arbeid og mye tålmodighet som må til på meg alene. Kanskje jeg kan få med min kusine på farssiden, det hadde vært gøy!
Fine dager ønskes av Tove/fargeneforteller
Eg blir så varm om hjertet når eg les det fine innlegget ditt.
Flott jobb dokke gjer med å lage slektsbok fylt av minner.
For eit fantastisk motto bestefar din hadde.
Legg inn en kommentar