 |
| Foto: Oddmund Hovden. |
Men i min barndoms rike bugnet det av denne tidlige vårblomsten.
Den var en skatt vi lette oss fram til mellom brungrått, vissent løv når vårsola begynte å varme i bakkene.
Jeg bodde i Saksumdalen fra jeg var to til jeg var ni år.
Der fant min to år eldre søster, Kristin, venninne og nabo, Berit, og jeg nok blåveis til hver vår lille bukett en tidlig marsdag på - 60 tallet.
Vi hadde gått langt hjemmefra og vi knuget blomstene i neven til de begynte å henge med hodet mens vi var på hjemvei.
"Vi må vanne dem!" fant Kristin ut. I veikanten lå det fremdeles brøytekanter av skitten, våt snø. Innimellom hadde det dannet seg dammer av smeltevann.
Kristin var for seg og modig og tråkket ut i dammen og dyppet blåveisbuketten sin i isvannet.
Berit fulgte etter. Jeg som var minst, ville ikke la mine blomster visne heller.
Jeg hoppet ut i dammen.
Men under vannet var det is som skjulte ei dyp grøft, og jeg sank ned til midjen i isvann. Alle tre jentene havnet i det iskalde grøftevannet og vi hylte. Ingen voksne i nærheten. Kristin tok stryringen og halte meg opp.
Så var det å få en gråtende, frysende og snufsende lillesøster med seg hjem.
Kristin var storesøster og gråt ikke selv om hun var både våt og kald, og sikkert ganske skremt.
Bukettene med blåveis slapp vi ikke taket i hele veien hjem.
De blå vårblomstene fikk lunkent vann i små vaser da vi var trygt hjemme. Men jeg tror det vanket noen formaninger fra begge mødrene. Formaningene er glemt. Blåveisen husker jeg for alltid.
Bildet har jeg funnet på nettet, Det er tatt av Oddmund Hovden.
.JPG)
7 kommentarer:
Så hyggelig historie! Som jeg skrev på min blogg har jeg tilfeldigvis hengt opp et blåveisbilde på mine nymalte blåveisblå vegg i dag.
Jeg elsker og plukke blåveis, det er et flott vårtegn.
En gang på 70 tallet var det en mild vinter. Mor og jeg var i skogen på Nesøya der vi bodde lille julaften å plukket blåveis, det minnet glemmer aldri jeg!
Ha en fin koronatid og hold avstand til folk så går nok dette bra.
Heisann, sånn en koselig historie da, i alle fall i ettertid!
Det minna meg på at jeg kanskje skal gå i blåveisskogen i morgen. Ikke så mye annet å foreta seg på en stille søndag! Blåveisen er vel skjønn!
Ang rosenrotmiksturen:
aner ikke hvor vi har fått denne flaska fra, kanskje et marked, den ser hjemmeprodusert ut. Lag en mix sjøl, eller kjøp fra nettet, ser det er mange helsekostfirmaer som selger.
Fin liten historie. Jeg har noen sånne jeg også, og det er fint å hente dem fram i blant. :)
Jeg syns jeg ser dere for meg! Fin historie.
For et herlig minne! Takk for at du deler! Det var slik det var den tida. Noen unger ute på vandring og spennende eventyr, og det var å komme seg hjem på egenhånd og ta de formaningene som måtte komme.
Fortsatt god søndag!
Det var nok ganske skremmende, men artig å tenke tilbake på nå.
Blåveis er noe av det vakreste jeg vet. Jeg har alltid elsket å plukke blomster. Men det var jo flere år vi fikk beskjed om ikke å plukke blåveis, for det ble lite av dem. En utrolig vakker farge!
Alt godt ønskes av Tove/fargeneforteller.
:-) Eventyret som livet skriver... vakkert eventyr som du beskriver.
Takk og hilsener til deg.
Viola
Legg inn en kommentar