KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

fredag 18. september 2020

TAKK FOR ALT, KJÆRE SYNNØVE!

 

Min kjære kusine, Synnøve, er her ikke lenger!

Synnøve var redaktør for slektsboka om familien vår. Hun fikk alle søskenbarna til å skrive om seg selv og sine. Slik samlet hun familien på en unik måte.

Hun var kunnskapsrik og profesjonell og visste hvor vi skulle henvende oss for å få tillatelse til å bruke bilder, hvordan vi skulle få boka utgitt og innkjøpt av bibliotekene. Hun skrev et nydelig nynorsk. Hun var en viktig medforfatter av slektboka på sin fars side før vi begynte med vår bok. Hennes mor og min far var søsken.

Før vi begynte å arbeide med slektsboka, møttes vi nå og da i vår felles by. Hun kom sammen med moren og broren på avgangsutstillingen min på Kunstskolen. En tid møttes vi for egentrening hos fysioterapeut. Hun var kjempesterk. Og selvfølgelig møttes vi i store feiringer i familien. Det var ganske tilfeldig at Synnøve og jeg havnet i samme by. Hun vokste opp utenfor Molde, jeg på Lillehammer. Det var 11 års aldersforskjell mellom oss, så hun var voksen i mine øyne allerde da vi besøkte slekta i min barndom. 

Men i voksen alder er ikke 11 år stort. Det var Synnøve som fikk meg til å skrive blogginnleget om "Brudekjolemysteriet". Det var hennes mors brudekjole som forsvant.

Det var Synnøve som var modellen som viste fram brudekjolen. Vi hadde det morsomt med denne saken, men mysteriet er ennå ikke oppklart. Senere begynte vi å arbeide med slektsboka og vi utviklet et nært vennskap og stor respekt for hverandre. 

Synnøve var syk, og hun gav uttrykk for at hun hadde dårlig tid. Men også at arbeidet gav henne andre ting å tenke på enn sykdom.

Da koronaen kom, ble det ikke så mange fysiske møter. Hun hadde dårlig immunforsvar. Hun lærte seg selv å tømme lungeposen for vann da den fylte seg opp og gjorde det vanskelig å puste. Det er det ikke mange andre som greier. I stedet for å krangle om el-sparkesykler var bra eller ikke, skaffet hun seg en så hun skulle slippe å reise kollektivt eller ta drosje til cellegiftbehandlingene på Haukeland. Slik unngikk hun smitte. 

Synnøve delte raust av seg selv. Her kan du se et intervju med henne på memoar .

Synnøve var et forbilde for mange av oss kusinene. Hun viste vei, tok utdannelse, dro ut i den store verden, var flott og selvstendig kvinnesakskvinne som visste hvor hun hadde røttene sine.

Det blir så tomt etter deg, Synnøve!


 Synnøve var brudepike i mine foreldres bryllup. Her står hun t.v. sammen med søsteren, Karen, og fetteren, Magne.


7 kommentarer:

KKvinneblogger sa...

Det har skjedd noe rart med bloggen i det siste. De beskjærer bildne mine! Det var meningen at farfar t.h. i det siste bildet også skulle få være med! Jg har ikke skåret han vekk!

KKvinneblogger sa...

Hvis du trykker på bildet, ser du farfar også!

Maria - Min oldemors hus sa...

Så fint skrevet, det hadde hun sikkert satt pris på sjøl. Og hun har jo etterlatt seg en stor skatt for ei stor etterslekt med det bokprosjektet dere har jobba sammen om. <3

Cathrines Kreative Hjørne sa...

Takk for at du deler historien om din kusine Synnøve! Jeg hadde en tante Synnøve, som dessverre døde for et par år siden, og som betydde mye for meg!

Det har skjedd nye ting med blogspot, så jeg har strevd med de siste par innleggene. Jeg tror bildene kanskje beskjæres hvis du velger en størrelse som blir for stor for innleggsmalen. Jeg har laget min bredere enn vanlig, og det hjalp.

Ha en flott høst!

Klem Cathrine

Tove Steinbo sa...

Så flott dame! Vi trenger mange slike som våger å stå på!
Så fint for dere begge at dere traff hverandre, dere hadde jo mange like interesser. Klart du vil savne henne.
Når det gjelder bloggene lanserer de stadig noe nytt, det er irriterende.
Gode høstdager ønskes deg med flotte høstfarger. Hilsen Tove/fargeneforteller

Kleppanrova.com sa...

Så vakre ord og tanker du formidler. Skjønner godt du vil savne henne. Kondulerer!

AvMeg sa...

For ei dame - tøff og løsningsorientert.
Skikkelig flott rollemodell på mange måter.
Jeg tror det er viktig å "samle" på mennesker som gir energi og som
tilfører noe i et vennskap, og aldersforskjell teller lite.
Jeg tenker mer og mer at alder er et tall, og at det dreier seg om hva man gjør ut av det man "har".

Ser ut til at jeg endelig har funnet ut hvordan jeg kan kommentere hos andre bloggere igjen :-)