TAKK FOR ALT, KJÆRE SYNNØVE!

 

Min kjære kusine, Synnøve, er her ikke lenger!

Synnøve var redaktør for slektsboka om familien vår. Hun fikk alle søskenbarna til å skrive om seg selv og sine. Slik samlet hun familien på en unik måte.

Hun var kunnskapsrik og profesjonell og visste hvor vi skulle henvende oss for å få tillatelse til å bruke bilder, hvordan vi skulle få boka utgitt og innkjøpt av bibliotekene. Hun skrev et nydelig nynorsk. Hun var en viktig medforfatter av slektboka på sin fars side før vi begynte med vår bok. Hennes mor og min far var søsken.

Før vi begynte å arbeide med slektsboka, møttes vi nå og da i vår felles by. Hun kom sammen med moren og broren på avgangsutstillingen min på Kunstskolen. En tid møttes vi for egentrening hos fysioterapeut. Hun var kjempesterk. Og selvfølgelig møttes vi i store feiringer i familien. Det var ganske tilfeldig at Synnøve og jeg havnet i samme by. Hun vokste opp utenfor Molde, jeg på Lillehammer. Det var 11 års aldersforskjell mellom oss, så hun var voksen i mine øyne allerde da vi besøkte slekta i min barndom. 

Men i voksen alder er ikke 11 år stort. Det var Synnøve som fikk meg til å skrive blogginnleget om "Brudekjolemysteriet". Det var hennes mors brudekjole som forsvant.

Det var Synnøve som var modellen som viste fram brudekjolen. Vi hadde det morsomt med denne saken, men mysteriet er ennå ikke oppklart. Senere begynte vi å arbeide med slektsboka og vi utviklet et nært vennskap og stor respekt for hverandre. 

Synnøve var syk, og hun gav uttrykk for at hun hadde dårlig tid. Men også at arbeidet gav henne andre ting å tenke på enn sykdom.

Da koronaen kom, ble det ikke så mange fysiske møter. Hun hadde dårlig immunforsvar. Hun lærte seg selv å tømme lungeposen for vann da den fylte seg opp og gjorde det vanskelig å puste. Det er det ikke mange andre som greier. I stedet for å krangle om el-sparkesykler var bra eller ikke, skaffet hun seg en så hun skulle slippe å reise kollektivt eller ta drosje til cellegiftbehandlingene på Haukeland. Slik unngikk hun smitte. 

Synnøve delte raust av seg selv. Her kan du se et intervju med henne på memoar .

Synnøve var et forbilde for mange av oss kusinene. Hun viste vei, tok utdannelse, dro ut i den store verden, var flott og selvstendig kvinnesakskvinne som visste hvor hun hadde røttene sine.

Det blir så tomt etter deg, Synnøve!

 Synnøve var brudepike i mine foreldres bryllup. Her står hun t.v. sammen med søsteren, Karen, og fetteren, Magne.