Fargerik brud med dreadlocks

Siden vi er inne på utradisjonelle bruder:
I 1996 giftet min datter, Agnes, seg i dette antrekket. Er hun ikke strålende?
Vi fant et  lilla skjørt med broderier og kapper på Fretex og sydde det om til en lekker overdel med vide ermer.
Under har hun en enkel, turkis kjole kjøpt hos H&M. 
Nederst på kjolen applikerte brudens bestemor blomster av stoff fra overdelen.
Buketten laget jeg av syriner og prestekrager og håret og sminken ordnet hun selv.
Her er hun på vei inn i brudebilen som stod parkert på brostenen utenfor Tinghuset i Bergen. Bilen hadde ikke håndbrekke, så den måtte stå litt ukonvensjonelt parkert.
Bryllupsmiddagen bestod av et hjemmelaget koldtbord med de lekreste vegetarretter, og festen ble holdt i svigerforeldrenes hus.
Et bryllup trenger ikke koste skjorta!
Så kom igjen, dere som nøler, lag et kreativt bryllup :)

Punk-wedding

Jeg har fått en utfordring fra Agneta med bloggen Wabi & Sabi :)
Så her kommer et brudepar hun fant på nettet.
Søte, ikke sant?
Bildet er funnet her:  http://cache.gawker.com/assets/images/gawker/2009/07/punk-wedding.jpg

Tar gjerne imot flere utfordringer, jeg!

Fru Olsen

La meg presentere for dere: Fru Olsen.
Fru Olsen giftet seg i 1905 i en vakker hvit kjole med folder, rysjer og slep. Hun hadde langt slør og hvite hansker og lot seg forevige alene uten herr Olsen på dette bildet. Men hvem var hun før hun ble "fru Olsen"? Det får vi ikke vite noe om.
Fotografen har bare notert navnet på den som bestilte bildet, og formodentlig betalte for det, og det var herr Olsen. Kvinnen var uten eget navn. Fra denne dag var hennes identitet uløselig knyttet til hennes manns navn.
På denne tiden hadde en kvinne heller ikke stemmerett i Norge, det fikk de først 8 år senere.
Dette året fikk Norge sin selvstendighet og sitt eget kongepar. Var fru Olsen opptatt av det?
Fru Olsen ser ut til å være blant de mer bemidlede fruer, brudekjolen bærer preg av velstand og er nok siste mote.
Hva brukte hun dagene til hvis tjenerskapet tok seg av husarbeidet? Satt hun i en fin stue med stilmøbler og broderte?
Denne dagen i 1905 poserte hun ihvertfall i atelieret hos fotograf Stamsvig i Ålesund i anledning at hun giftet seg med herr Olsen.
Bildet har jeg fått av FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal.
Det er jeg som har lagt farge på bildet.

Bilder fra KLEPPANROVA

Se hva jeg har fått av Ingun Kleppan med bloggen KLEPPANROVA :)

 

Her er Ester og Johan som giftet seg i 1920.

Fotograf ukjent.

Kanskje er dette bildet tatt i forbindelse med bryllupet.

Anny og Tander Røsnes giftet seg i 1930. Fotograf var Andersen på Nesna. 

Enkel og søt brud.

Dette bildet er fra 1930-t. På benken sitter Gudrun med en blomsterbukett i hendene sammen med Andreas.

I vinduet ser vi et annet par, hun også med bukett. Er det to par som har forlovet seg samme dag, eller har de giftet seg? Ihvertfall ville de bli fotografert, og noen var der med kamera og foreviget begivenheten.

Tusen takk, Ingun!

Drømmende brud

Denne drømmende bruden fra 1950 tallet har vært hos meg lenge.

Jeg vet ingenting om henne.

Jeg vet ikke hvilke farger hun hadde på drakten, hatten og sløret.

Jeg vet ikke hvordan mannen hun giftet seg med så ut.

Jeg vet ikke om hun fremdeles lever.

Jeg vet ikke hvor hun var fra.

Jeg vet ikke hvem som fotograferte henne.

Og  ikke minst, jeg vet ikke hvilke romantiske drømmer som gir henne dette underfundige blikket og smilet.

Priser hos brukthandlere

Da vi var i Trondheim forrige uke, fikk vi dessverre ikke tid til å besøke GundaM i bruktbutikken hennes i Stjørdal. http://containergirl.blogspot.com/
Hun har bidratt med brudebilde til bloggen min før, og lover mere, hvilket jeg ser fram til med glede og spenning. Jeg skulle selvfølgelig gjerne ha satt av en hel dag der, men det er jo ikke bare mor som bestemmer, og tiden var begrenset, så vi får ha det til gode.

Vi var imidlertid innom en stor brukthandel i sentrum av Trondheim, husker selvfølgelig ikke navnet, men der var det dyrt!
Disse små kartongbildene som er 10 - 11 cm høye, pleier jeg å betale 25 kr for i Bergen. Her skulle de ha både 60, 70 og 80 kr for dem.
Dette musespiste bildet måtte jeg ut med 30 kr for!
Damen i butikken ble litt fornærmet da jeg klaget på prisen, og tilogmed påstod at det var musespist. Så derfor anbefaler jeg heller alle å dra til Containergirl! :)

Men det musespiste, eller bare sprø, lille bildet er slett ikke uten sjarme.
Den staute brudgom har lorgnett i en fin kjede og hans alvorlige og betenkte brud holder sløret rundt seg som en beskyttende kappe.
Jeg vil anslå bildet til å være fra ca 1900. All informasjon på baksiden er vekke. Bildet er antakelig ganske brutalt revet ut av et album og har fått stygge skader av det. Men på framsiden er fotografens navn presset inn i kartongen. Der står: N. Helgesen, Bodø.

 

Mens jeg er i gang med å reklamere for brukthandlere, må jeg nevne Bergen Brukt og Antikk (som det står på skiltet), eller Bergen Antikvitetshandel som innehaveren presenterte det som, i Nygårdsgaten.
Der fikk jeg disse to innrammede bildene gratis! :) ( Jeg har scannet bildene og da kom ikke rammene med for de var for store). Begge bildene er 33 x 27 cm m. ramme.
Det første bildet viser et typisk 1950-talls par der brudens korte slør bruser ut fra en liten kalott som er plassert litt kjekt på snei. Kjolen er i kraftig brokade og kragen er typisk for perioden. Bildet er tatt i Atelier H. Heine, men hvor det var, vet jeg ikke.

Det andre bildet er nok fra noen år senere, kjolen er mer 60-talls, men også hun har sløret festet i en liten kalott på hodet. Litt ubestemmelig sammensetning, egentlig. Dette bildet er tatt av fotograf Bøbak. Jeg har vist flere fotografier fra den fotografen tidligere, og vet at han holdt til i Bergen.
La oss håpe at alle parene levde lykkelig sammen!

TALERØRET. NTNU 100 år.

Her kommer en digresjon i bloggen min. Ingen bruder eller engler i dag. Men kanskje et sted å ta brudebilde for dem som gifter seg i Trondheim?
Tordenskjoldparken har fått en ny attraksjon som en gave fra NTNU til byen i forbindelse med 100 årsjublieet.


"Talerøret" er en stor skulptur utarbeidet av en gruppe arkitektstudenter, deriblant min sønn, Runar. Onsdag 8. september ble det avduket med brask og bram med Statsministeren og to andre ministere, ordfører, universitetsrektor m.fl.tilstede.
Tor og jeg måtte ta en Trondheimstur for anledingen.


"Talerøret" er allerede tatt i bruk av barnehagebarn, scatere og andre lekende mennesker. Det innbyr til bruk og tåler bruk. Jeg måtte selv inn og måle hvor stort det er.

Utstilling på Belle Amie Brudesalong

Daglig leder for Belle Amie, Ellen Kristine Kraakenes, med "Brudevals" over hodet. Parene danser til luftanlegget.

Til minne om min kjære venn

Til minne om min kjære venn Olav Andreas Strand 28.07.1948 - 04.09.2010

Utstilling hos Belle Amie Brudesalong, Bergen

Belle Amie Brudesalong, Domkirkegaten 3 i Bergen viser 12 av mine brudeuroer "Brudevals" med par fra 1900 til 2000. Velkommen til å se.

E-post fra Karen

 En hyggelig e-post landet i mail-boksen min. Den kom fra Karen som skriver:

"Jeg kom over bloggen din via en link på et slektsforum. Det var kjempemorsomt å lese om de forskjellige brudekjolene og se alle de flotte bildene. Etter å ha lest bloggen din måtte jeg se litt på de gamle fotografiene jeg har og nå ser jeg på dem med litt nye øyne. Jeg ser for eksempel at min oldemor har akkurat samme stil som det øverste bildet på "å tidfeste brudebilder". 

"Jeg legger ved to bryllupsbilder. Begge parene er mine oldeforeldre og begge parene giftet seg i 1894.  
Det først bildet viser Kristian Bernhard Jakobsen og Martha Lovise Aagesdatter, de giftet seg i Trondheim og flyttet til Bodø hvor han drev butikk. Kristian døde i 1909 og Martha Lovise satt igjen med tre barn." Fotograf Aune, Trondheim

 "Det andre bildet viser Jakob Andreas Johansen og Ane Isaksdatter. De kom fra Meløy i Nordland. Jeg har alltid syntes at Ane ser fryktelig streng ut på alle bilder av henne, men hun var vistnok veldig snill og stillferdig. Jakob var smed og gårdbruker og Ane var fire år eldre enn ham. Bildet er tatt i studioet til Lovise Engen i Bodø. Hun var en dame som var forut for sin tid, og drev med fotografutdanning, kvinnesaksarbeid og politikk."

Bryllup i Hordaland på 1920 - tallet

 

Det er 1920-tallet i Hordaland. Hun har fått låne en staselig brudekrone og den tradisjonelle brudedrakten. Flere kvinner har hjulpet til å pynte henne. Det lange håret sitt har hun børstet etter alle kunstens regler og bærer det utslått som skikken er.

Gjestene er i alle aldre. Mor sitter liten og gammel i sitt koneskaut ved siden av sin datter. Mange av kvinnene har pyntet seg i bunad. De mest motebevisste ungjentene har klippet håret i en kort frisyre og kledd seg i moderne kjoler.

Småguttene er pyntet i matrosdresser.

Fremst har spillemannen lagt seg tilrette med fela i hånden. Snart skal han spille opp til dans.

Ukjent fotograf.

Pyntet til brud

Hva tenker hun, der hun står pyntet til brud?

Hva går hun til, denne dagen en gang på 1940 tallet?

Fikk hun det livet hun ønsket seg?
Var han den store kjærligheten, han hun sa ja til?


"Og ingen kjærlighet ble slik som de drømte den, da de kysset hinannen første gang"
Sigrid Unset i "Jenny"


Men om den ble annerledes, kunne den være god.
Jeg vet de fikk barn. 
Bildet har jeg fått av datteren hun fikk sammen med han som stod brudgom denne dagen.

ukjent fotograf

P-pillen 50 år

I 1960 ble en svangerskapsforebyggende pille, prevensjonspillen, for første gang lansert på det amerikanske markedet.

Til Norge kom den første gang i 1967.

Dette gjorde det enklere for kvinner å bestemme selv når de ville ha barn, og at mange par unngår det forsmedelige "å måtte" gifte seg. 

En meget oppegående dame i slutten av syttiårene fortalte meg i en samtale om hvordan det var for ugifte ungjenter å få tilgang til prevensjon på 1940-50-tallet.

Hun hadde fått seg kjæreste og tok mot til seg og gikk rødmende inn  i et apotek og hvisket fram til den mannlige ekspeditøren at hun gjerne skulle hatt preventiver:

"Apotekerekspeditøren tilkalte  apotekeren som satte hendene i disken og bøyde seg over meg: "Hva var det du skulle ha lille venn?". Han var stor og arrogant. "

Hun lusket ut med uforrettet sak. 

Siden oppsøkte hun også to leger. "De ba meg komme tilbake når jeg var gift."

Fotografiet i dag er et illustrasjonsfoto fra FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal. Det er fra 1900.

Kjerstin og Torstein 1980, Kjerstin forteller:

"Jeg traff Torstein under studier i England i 1977. Vi flyttet hjem til Norge i 1978 da han var ferdig med sine studier, men ettersom det var dårlig med jobber bodde vi hver for oss frem til vi flyttet sammen i februar 1979. Etter halvannet år i Tvedestrand flyttet vi til Bergen. Torstein ble i august 1980 innkalt til siviltjeneste og ettersom han ikke ville få forsørgerstøtte eller tillatelse til å bo hjemme! dersom vi bare var samboere bestemte vi oss for å gifte oss. Det hastet litt, og vi ventet vel ikke lenger enn de ukene det tar å få det formelle i orden.

Ettersom vi egentlig ikke hadde tenkt å gifte oss ville vi holde arrangementet litt beskjedent. Selve dagen - 12.09.1980 - regnet det litt og vielsen fant sted på tinghuset med kun forloverne til stede. Etterpå hadde vi en hyggelig middag hjemme sammen ned dem.

Jeg husker at jeg nok tenkte at jeg ville være litt fin på dagen. Kjolen var innkjøpt for anledningen og ettersom jeg aldri hadde kjøpt en kjole synes jeg at den var litt i dyreste laget (jeg har aldri brukt den siden av en eller annen grunn). Buksene var av gauze som jeg selv hadde farget og sydd. Kåpen eller jakken hadde jeg kjøpt på loppemarked noen år i forveien. Jeg tror kinaskoene var nye også. Ellers hadde jeg kjøpt noen lilla orgideer som jeg hadde i håret.

Når jeg ser på bildet nå synes jeg at jeg ser så ung ut (jeg var 23) og litt preget av stundens alvor. Det å gifte seg betød nok litt mer for oss enn vi hadde tenkt på forhånd.

Nå har vi snart vært gift i 30 år. Det er kanskje noe i det at bruder som blir våte blir lykkelige? "

Dette skriver Kjerstin i en e-post til meg. Fotografiet er privat.

Det er altså ikke alltid det er drømmen om å få være "prinsesse for en dag"som driver en kvinne til å stå brud, men praktiske og økonomiske forhold.

Lenge etter at samboerskap var blitt tillatt, var det offentlige lover og regler som gjorde det vanskelig for dem som ønsket det å leve i "papirløst ekteskap.

Dette fant jeg på Wikipedia om samboerskapets historie:

Konkubinatparagrafen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Konkubinatparagrafen er det folkelige navnet på den paragrafen i kriminalloven av 1842 og senere straffeloven av 1902, som forbød samboerskap mellom to ugifte personer av motsatt kjønn.
Kriminalloven av 1842, kapittel 18, § 22:

«Leve ugifte Personer sammen som de være Ægtefolk, straffes de med Bøder eller Fængsel.»

Straffeloven av 1902, § 379:

«Den, som trods Paatalemyndighedens Advarsel, fortsætter et offentlig Forargelse vækkende samliv i utugtig Omgjængelse med en Person af det andet Kjøn, straffes med Bøder eller Fængsel i indtil 3 Maaneder.»

Paragrafen ble foreslått opphevet i 1954 sammen med straffeloven § 213, men forslaget ble forkastet av Stortinget med stort flertall. Den ble først opphevet ved lov av 21. april 1972, som trådte i kraft straks.

Ingun og Steinar 1981

Privat foto

Som kunstner er jeg opptatt av å ha åpne øyne og åpent sinn, og dele med andre, vise ting på nye måter, si: "Se her , da!" Å finne "den store kjærligheten", den ene å dele livet med, være glad i og bygge familie med er et tema som går igjen i sanger, filmer, bøker, dikt osv. osv. I min kunst er jeg opptatt av å gjengi øyeblikket, vise fotografiet som ble tatt da hun sier "Ja!" Og så kan tilskueren fabulere videre på hva hun sa ja til. Det følger mye kulturhistorie med dette. Hva var moten på den tiden, hvordan levde man osv., osv. Da er det morsomt å høre hva bruden selv forteller. For jeg stikker ikke under stol at det er kvinnens historie jeg er mest opptatt av. Jeg blir så glad når noen vil dele sin historie og se hva jeg fikk av blogger Kleppanrova:
 

Det er snart 30år siden jeg, Ingun Kleppan giftet meg med Steinar Larsen. Vi hadde ingen planer om å gifte oss, vi hadde kjøpt oss bondegård og var på den grønne bølgen, med sauer og gårdsdrift.

Men, så fant vi ut av at det var så kompliser å skrive samboerkontrakt den gangen, og det måtte man ha den gangen i tilfelle noe skjedde. Loven var den gang slik at Steinar stod som kjøper siden han hadde konsesjon/agronom utdannelse. Om det skjedde at han døde var det faren som arvet ikke jeg. Kontrakt skulle gjøres hos advokat med vitner osv.

Da fant vi ut at det var like greit å gå til rådhuset og slik ble det.

Så i mars 1981 var vi der, i Sanvika Rådhus, Bærum.

Jeg hadde sydd meg en hvit ull kjole med broderi på bærestykket og vinrøde høye støvletter. Til Steinar sydde jeg en kostyme, den skulle være fargeglad og det var den i vinrødt og lilla. Jeg husker at vi synes vi var veldig flotte og ikke noe typisk brudekjole styr, men litt festkledde bare.

Det ble en fin fest etterpå.

Ja, vi er gift enda, utrolig!

Hilsen Ingun  

 Noen flere som vil dele bilder og historie sin ?

Romantikk

Romantikk er vel ofte en ønsket ramme rundt inngåelse av ekteskap. Brudeparet ønsker å vise både for seg selv, gjestene og omverdenen ellers at de er lykkelige og at dette forholdet er bygget på ekte kjærlighet og varige følelser. Det er mange måter å gjøre dette på. 
Jeg har samlet brudebilder i mange år, og intervjuet kvinner som har giftet seg helt fra 1940-årene fram til i dag. Forholdene har forandret seg, materielle midler varierer, moten skifter, og ikke minst synet på hva som passer seg. Vi er blitt frierer med hensyn til hva andre måtte si og mene. Det haster ikke lenger med å gifte seg så barnet som spirer ikke skal bli "uekte". Det er heller ikke lenger ulovlig eller uetisk å bo og leve sammen og få barn sammen uten å være gift. 
Men romantikken vil leve og den har sine egne veier. 
En ting som undrer meg som var nyetablert i mitt første ekteskap i Kvinneåret 1975, er at unge jenter i dag går og venter på at mannen skal fri til dem! Og frieriet skal være spektakulært og spesielt, og ringen skal være stor og glitrende og bryllupet skal være storslått uten like og kjolen skal være KJOLEN over alle kjoler. Romantikken lever i beste velgående i 2010 :) 
Jeg vil fortelle litt mer om hva kvinner i forskjellig alder har fortalt om sine erfaringer om å stå brud i innleggene framover. Bildet her er et utsnitt av et større fotografi jeg kjøpte hos en brukthandler i Haugesund i sommer. Jeg har dessverre ingen opplysninger om bildet, om paret eller fotografen.

Tante Ester og onkel Kåre

Er ikke dette et vakkert og romantisk bilde? Dette fant jeg også på loftet hos mor. Jeg liker komposisjonen der hun sitter i stolen med ham på armlenet og de har blikk kun for hverandre. Selve innrammingen er også gjort med en spesiell sans for det stilige. Jeg vet ikke når de giftet seg, men jeg syns det hele minner om førkrigsestetikk. Bruden er fars tredje eldste søster, Ester som gifter seg med Kåre Nesje. De slo seg ned i "Skogstua" på Nesjestranda og skapte seg et vakkert hjem der. Hjemmet deres bar preg av god smak, og at pene ting fikk stå framme, slik de kan i barnløse hjem. Hver gang vi besøkte dem fikk vi omvisning i den koselige rosehagen deres. Fotograf er Birkeland i Molde.

Loftfunn

I sommer var mange av oss søsken samlet hjemme hos mor på Lillehammer. Da var vi flinke og ryddet loftet for alt mulig rart vi hadde satt opp der da vi flyttet hjemmefra. Der var det gamle minnebøker, skolebøker, leker, klær og bilder. Mye ble kastet, men skatter ble funnet! Blant annet fant jeg ting som kan passe i denne bloggen, f.eks. dette brudebildet av tante Klara og onkel Karl. De giftet seg i 1949 og ble foreviget av fotograf Kirkhorn i Molde. Klara var fars nest eldste søster. Både Klara og Karl er døde for flere år siden, men de har både barn, barnebarn og oldebarn som lever etter dem.

Bruder i mer enn hundre år.

Det er sommer og ferie, og blogging er ikke en prioritert aktivitet framover. Her kommer derfor en hel gjeng med bruder fra mer enn hundre år. Drømmer, håp og lengsler, skjebner og levde liv over mer enn hundre år kan ta pusten fra en. Her er nok å filosofere over for en hel sommer. Lykke til!

Askepottkjole

Inger og Harald giftet seg på Lillehammer i 1998. Hun har en romantisk askepottkjole med blonder og rysjer og puffermer. I ryggen er den lukket med tett i tett med trekte knapper. Legg merke til "utenpåskjørtet" som har en bølgekant skapt av små roser som er sydd på der stoffet er rynket sammen. Nå har Inger og Harald tre små jenter som syns mamma hadde verdens fineste brudekjole :) Privat foto.

Manipulerte bilder

Har lekt litt med et par brudebilder. Det er mange muligheter. Konturer framhever det vesentlige.

Ekteskapsloven av 2009

Fra 1. januar 2009 fikk homofile lov til å gifte seg i Norge. I den forbindelse fabulerte jeg over hvordan brudebildene ville ha sett ut hvis denne loven fantes da våre besteforeldre giftet seg. Hvem vet?

Utenfor tid og bortenfor rom

 


I går kveld hadde jeg en morsom opplevelse på dette rare mediet som heter internettet. Der har jeg funnet dere bloggvenner og der finner jeg bilder av den største interesse. Mange museer har kommet langt i å digitalisere bildematerialet sitt, og jeg har skrevet om det tidligere. Siden begge mine foreldre kom fra Møre og Romsdal, lette jeg tilfeldig rundt blant bilder fra Romsdalsmuseet. Først fant jeg et bilde fra bryllupet til mormor og morfar, Anna Sæth og Jon Nesje i 1923. De giftet seg på Nesjegjerdet på Nesjestranda der bestefar kom fra og der vi ferierte hver sommer i hele barndommen. Dette var barndommens paradis :) Jon var rundt 35 år da han fant sin Anna, så storesøsteren som stelte for ham, hadde nesten gitt opp å se ham gift. Mormor Anna har jeg funnet flere bilder av på internett, jeg tar dem som hilsener fra henne til meg når hun dukker opp :) Vi ser at det er mange småbarn blant gjestene, de er nok onkel- og tantebarn. Fotograf er Fredrik Misfjord.  

Etterpå fant jeg dette bildet med mine to andre besteforeldre. Bildet er fra Eidsvåg i Romsdal i 1941. Brudeparet til høyre er Hjørdis Gjermundnes og John Roaldset. Hjørdis er søster til den andre brudgommen. John er min fars eneste bror. Til høyre bak ser vi Johns foreldre, Karen f. Brekken, og Matias Roaldset, som altså er min farmor og farfar. Karen og Matias fikk 10 barn, men et tvillingpar døde da de var små. Far døde i 1991 og for noen måneder siden døde den siste av fars søstre, så nå er hele søskenflokken historie. Da jeg fant dette bildet nå, tok jeg det som en hilsen fra min far sin familie :) Hjørdis og John bosatte seg på to små rom på loftet hos Johns foreldre. Der ble alle tre barna født. Først langt ut på 1950 tallet fikk Hjørdis og John bygget sitt eget hus på den andre siden av veien. Det hadde to leiligheter, den ene til utleie, det var forutsetningen for å få bygge etter krigen. Hjørdis og John levde sammen til døden skilte dem for noen år siden. Tante Hjørdis er nå langt oppi nittiårene og bor alene i dette huset . Det er nok en privatperson med fotoapparat som har tatt dette bildet.

Englebarn

Midt på sommeren kommer en liten engel på besøk på bloggen min. Den kommer ut av et bilde fra et gammelt familiealbum. Dette er søstrene Signe og Berta Malo som er fotografert en gang på 20-tallet kanskje. De har vært hos en fotograf jeg ikke har funnet navnet på. Jeg vet ikke om disse søstrene fremdeles lever. Men i alle fall er barndommen over. Den er blitt til en engel :)