I 2005 intervjuet jeg henne i forbindelse med en utstilling. Da fortalte hun om hvordan det var å gifte seg under krigen.
Da levde hennes kjære mann, Ole, fremdeles, og jeg hilste på ham også. Han døde for noen år siden. Jeg har skrevet om Gudrun før.
Det kan du lese her
Tv. Gudrun og Ole. Klara og Nils th. Foto: Fotograf Løtvedt, Bergen
Gudrun og Ole vokste opp på to gårder som grenset til hverandre.
Da de ble kjærester og ville forlove seg under krigen, var det vanskelig å få tak i ringer. Gudrun overtalte faren sin til å gi henne en tykk gullring han hadde liggende. Den fikk de gullsmeden til å lage om til to ringer. Slik fikk de forlovelsesringer.
Ole og broren, Nils, gikk i giftetanker samtidig. For å spare penger og mat, ble det arrangert dobbeltbryllup.
Prestene som ikke ville jobbe for nazistene, var ikke godkjent som vigselsmenn under krigen, så alle måtte gifte seg borgerlig på Tinghuset. Men Gudrun og Ole, Klara og Nils, anså seg ikke for ordentlig gift før de hadde vært i kirken.
Lørdag 15. april 1944 dro de to parene i båt fra Liaskjæret på Sotra til Bergen for å gifte seg i Nykirken på Nordnes. De ble stoppet av tyske soldater og ble forsinket til frisøren hvor de skulle pyntes. Men gift ble de. En gjøkalv ble slaktet til middagen, og rasjoneringskort skaffet resten av maten.
Festtelegram var vanlig måte å hilse brudepar og jubilanter på den gangen. Et av telegrammene lød: "Hyss, hyss, rydd av bordet! Rasjoneringspolitiet er på sporet!"
De visste å spøke med forholdene de levde under.
De to nygifte parene fikk bolig på "lemmen" hos brudgommenes foreldre. Der fikk de hver sitt soverom og delte kjøkken og stue med svigerforeldrene. Så var det å finne sin plass i arbeidet i huset og på gården.
Gudrun bor fremdeles i huset på Liaskjæret, nabohuset til der hun ble født for 90 år siden.
.JPG)
