BILDEOPPHENG

Vi har et stort, gammelt hus med mange rom som trenger oppussing. Vi tar det over lang tid. I vår har vi skiftet flere vinduer og malt soverom, gang og "kjøkkenstue".
"Kjøkkenstua" er et lite rom mellom kjøkken og stue der vi har kjøkkenbord og oppbevarer mye servise. Rommet har ikke mye naturlig lys. Før hadde rommet en slitt, blå tapet med masse hull og sprekker. Nå har jeg malt det i en sprek og ganske frekk gulgrønn farge som gir masse energi. Jeg er veldig fornøyd.
Over et glasskap har jeg en vegg med mange familieportretter. På en gammel, hullete tapet gjør det ikke så mye om man prøver og feiler litt når man slår spiker i veggen. Men på en ensfarget, nymalt vegg, vil man ikke lage unødvendig mange hull mens man prøver seg fram på hvor bildene skal henge. Jeg syns jeg var ganske smart:

 

Jeg laget et ark på størrelse med området av veggen der jeg ville ha bildene. 

Bildene ble lagt utover arket.

Så målte jeg opp slik at bildene ble hengende med samme høyde og avstand og tegnet rundt.

Det er jo ikke alltid så enkelt at opphenget er på toppen av rammen, så jeg merket av hvor spikeren skulle være på hvert enkelt bilde.

Deretter hengte jeg papiret opp over skapet der bildene skulle henge.

Nå var det bare å slå i spikrene der jeg hadde merket av.

Spikrene stod selvfølgelig igjen på rett plass på veggen da jeg fjernet papiret!

Ta, da! Bare å henge opp bildene der de skulle være. Ferdig!

Jeg er godt fornøyd.

Nå gjenstår det å henge opp fat og tallerkener på den andre veggen. Håper det går like greit.

(Veggfargen er vanskelig å gjengi helt riktig på foto)

KOMME DA KYRA

Det er vel ikke akkurat kyr som er det dyret vi forbinder med påsken, men her kommer et innlegg om kyr i glassfiber og porselen.

Foto: Jorun Roaldseth

Da vi var i Paris, som jeg skrev om i forrige innlegg, fant vi denne stripete kua i ei bokhylle i fellesarealet på hotellet.
De som har fulgt bloggen min lenge, vil kanskje dra kjensel på den. 
Kua i Paris har nemlig en tvilling på Lillehammer! Se her
Og ikke nok med at mor si ku har en tvilling i Paris, den har også et søskenbarn der, den befant seg i spisesalen på hotellet:

Foto: Jorun Roaldseth

Disse to og den til mor er ca 30 cm lange.


Her hjemme i Bergen har jeg et par kyr selv, de er ca 10 og 12 cm og ment å servere fløte i.

Foto: Jorun Roaldseth

Kyr er ålreite dyr! :)

God påske!

ROMANTISKE PARIS

Notre Dame i måneskinn. Foto: Tor Langeland

Jeg har vært en tur i Paris. Innlegget i dag handler om den romantiske siden ved byen. 
En augustdag for snart 23 år siden giftet vi oss i den norske ambassaden her.
Nå kom vi til Paris en sur februarkveld og tok inn på hotell i en stille gate like ved Notre Dame. 

Broene over Seinen er sentrale, romantiske elementer i byen. 
Min søster ble forlovet på en av broene.

I mange år har det vært et romantisk rituale for forelskede par å låse fast hengelåser på rekkverket og kaste nøkkelen i Seinen. 
Det skal vel være en måte å forsegle kjærligheten på.
For en tid siden kunne vi lese at det var slutt på dette.
Men kjærlighetsritualet lar seg ikke stoppe. 
Vi ble stadig tilbudt hengelåser der vi spaserte arm i arm langs Seinen. 

Og mange har latt seg friste. Jeg kjenner et par som har gjort det, (men det var ikke oss og ikke min søster).

I disse grønne kassene langs Notre Dame oppbevarer gateselgere varene sine. 
Det er bøker, blader, tegninger og fotografier. 
Da jeg tok bildet, hadde de ikke åpnet handelen enda.
Jeg kjøpte et par brudebilder fra en av disse kassene.

                                                                       

Foto: Richez- Ehrhard

Dette bildet ser ut til å være fra 50-tallet, da det var moderne å gifte seg i drakt og hatt med slør. 
Se så mange fine blomster fotoatelieret er pyntet med.

Fotograf ukjent.

Dette gruppebildet er mye eldre, kanskje fra rundt 1900. 
Bruden har hvit kjole og krans i håret, men er uten slør. 
Se alle de fine hattene og kjolene.

Dette var alt fra Paris for denne gang, men det kommer mer i neste blogginnlegg.

VÅR I PARIS?

TJOHOOO! Vi reiser til Paris i dag. Lurer på om våren har kommet der.

Bildet har jeg funnet her

 

Agnes skal ha bokslipp:

The Big Toe, Agnes Nedregård, Palais de Tokyo

24. februar kl. 19:00 · Palais de Tokyo · Paris, France

Kommer tilbake med egne bilder når vi er hjemme igjen.

SISTE MOTE FRA NEW YORK for 100 år siden

På tide å se på damemoten for hundre år siden.

Her og her fant jeg mange flotte motetegninger fra 1916:

Bellas Hess & Co., New York, NY. Fall and Winter Catalogue No. 74, 1916-1917, page 27, dresses.

 

 

Bellas Hess & Co., New York, NY. Fall and Winter Catalogue No. 74, 1916-1917, page 17, Ladies’ suits. 

 

 

 

 

 

 

Bellas Hess & Co., New York, NY. Fall and Winter Catalogue No. 74, 1916-1917, page 135, hats.

Day and sport dresses, 1916 US, the Delineator

Noe å la seg inspirere av, damer?

ISROSER

Det er vinter i Bergen. Sol. Snø. Kulde. Et nydelig lys. 

Og isroser på vinduene.

Det er ikke så vanlig med isroser på vinduene i norske hjem lenger. 

Å måtte blåse på vinduet for å lage kikkhull ut, er noe de fleste ikke trenger eller kjenner til. 

Å trykke nesen mot ruten for å få kald nese og avtrykk etter nesen i isen på ruten.

 

Vi har et gammelt vindu i gangen. Det er vakkert. 

Da vi kjøpte huset var det enkeltvindu og slapp inn kulden i en grad vi syntes vi ikke kunne leve med. 

Så fikk vi satt inn en hel isolerrute på innsiden. 

Det viser seg å ikke fungere. Det gamle vinduet slipper gjennom fuktighet og vinduet råtner. 

Nå blir det snart erstattet med en tro kopi. 

Men dermed blir også isrosene borte.

Derfor har jeg fotografert dem og viser dem her. 

Er de ikke vakre?

TAKK, BÅRD BREIVIK!

Jeg hadde gledet meg til Torgallmenningen i Bergen skulle smykkes med Bård Breiviks blanke søyler.
Jeg fikk sagt det til ham etter åpningen av Festspillutstillingen i vår. Mens Tone Vigeland var festspillutstiller og viste spennende arbeider inne i Kunsthallen, hadde Bård Breivik utstilling et par hus bortenfor. Ute på plenen stod noen av hans blanke søyler. "Det gjør jeg også!" svarte han. 
Men nå er han borte.

Mange har sett Bård Breiviks kunst uten å være klar over det.

Her er Torgallmenningen med Breiviks steinsøyler. 
Flotte, slanke søyler, men de viser seg å sprekke av vann og frost. Diskusjonen om hva som må gjøres med dem har gått høylydt her i byen i årevis. Han arbeidet selv hardt med saken til det siste.

Her er vannrennene på Torgallmenningen.

Bård Breiviks steinskulpturer finner du over hele landet. Steinportaler, vannrenner. Utenfor Kunstmuseet på Lillehammer ser du også hans arbeider.
Inne på Haukeland sykehus. I parker og på plasser.

De siste årene laget han blanke skulpturer. Store og små.
Denne kuben måtte jeg se mens den stod utstilt på Festplassen for noen år siden.

Her ser du hvor stor den er i forhold til menneskene som strømmet til for å se den. 
En slik skulptur tiltrekker seg oppmerksomhet!
Hver side har forskjellig mønster.

 Denne fant jeg på nettet:

Bård Breivik vannskulptur Lillehammer

Takk, Bård Breivik, for at du har gjort verden rundt oss vakrere. 
Jeg håper fremdeles å se de blanke søylene på Torgallmenningen!

Og idet jeg skal stenge nettet for kvelden og bare tar en liten titt på Facebook, ser jeg at Bergens Tidende har lagt ut dette 
Jeg får tårer i øynene...

GOD JUL!

Kjære alle dere skjønne som følger meg på bloggen min! Tusen takk for alle svar og kommentarer dere har kommet med dette året! Særlig takk til alle dere som svarte på siste innlegg om juleforberedelser og juletradisjoner! Det var en fantastisk respons! :)

Nå ønsker jeg dere alle en fredelig, glad og god jul! Håper den blir akkurat slik DU ønsker deg!

JULEFEIRING

Bilde fra Digitalt Museum

Vi er midt i julestrida. Men hva består julestrida av nå i 2015? 
Og hvordan feirer vi jul?
VG og Rema 1000 har et innlegg om juletradisjoner som har forandret seg, og det inspirerte meg til en liten spørreundersøkelse.

Holder du på juletradisjonene fra din barndom eller har du skapt nye:

1 Baker du?

2 Vasker du hele huset og bader alle ungene? 

Julekort av Eldbjørg Øien Moum

 3 Hvem gir du julegaver til? 

Julekort av Milly Heegaard

  
 4 Sender du julekort?

Julekort av Eldbjørg Øien Moum

 5 Hva slags juletre har du?

6 Når pynter du juletreet?

Julekort av Jenny Nystøm

 7 Pynter du på samme måte hver jul, eller varierer du?

8 Hva spiser du julaften?

Julekort av Milly Heegaard

  
9 Får dere besøk av julenissen julaften?

Julekort av Jenny Nystrøm

 

10 Går dere julebukk, eller får besøk av julebukker?

Illustrasjonene i dette innlegget er hentet fra Digitalt Museums Kvinnelige julekortillustratører 
fra 2013

DET VAKRE I VERDEN

Det er blitt tradisjon for meg å delta i Galleri VOX sin juleutstilling.
Jeg pleier å lage bilder med et sting av smerte i, 
men i år får jeg det ikke til. 
(Trykk på linken for å se tidligere bilder).
Fredag og lørdag ble vi rammet av så mye smerte, ondskapen i verden kom så nær oss her hjemme. 
Jeg får ikke til å lage bilder med smerte nå. 
Jeg vil lage bilder av det vakre i verden!

Tre av disse bildene blir å se på Galleri VOX, Strandgaten 223, Bergen, 26.11 - 20.12.2015.
Hvilke tre bilder syns du jeg skal ta med på utstillingen?

(Når det gjelder terrorhandlingene i Paris, 
var jeg veldig glad for at datteren min, Agnes, som bor i Paris, 
hadde boklansering i London denne helgen, 
og var trygg der.)

Bildene er laget ut fra fotografier jeg har tatt hjemme i hagen og på hytten.

FARSDAG

Gratulerer med farsdagen, alle fedre!

Farsdag er en dag for å minnes, for oss som har faren vår i Himmelen.

Jeg er takknemlig for arven etter far og minnene om ham.

På bildet her sitter jeg på fars fang i 1956. Bildet er del av et familiebilde der vi var fem barn. Her var jeg 2 år og hadde allerede fått en lillebror. Siden skulle det komme en bror og en søster til.
Far døde i 1991.

Jeg har et vakkert minne om far. 
"Mormor og de 8 ungene i skogen" gikk i Barnetimen for de minste på radioen, og den hørte vi på hver morgen.
En morgen gikk far og jeg hånd i hånd nedover veien fra småbruket der vi bodde i Saksumdalen. 
Det var vinter og isnende kaldt og mørkt. 
Det fantes ingen veibelysning. Stjernene glitret over hodene våre og det knitret i snøen under skoene mens vi gikk. 
"Far, kan ikke du og mor få et barn til, så blir vi de 8 ungene i skogen", sa jeg. 
Far syntes nok sju unger var nok å forsørge. 
"Jeg tror ikke det kommer flere barn til oss, Jorun," sa han. 
"Men se opp på himmelen, skal du få se noe fint", sa han og hukte seg ned til meg. 
" Ser du alle de stjernene som liksom klumper seg sammen der?" 
Han pekte. Jeg så. " Det er syvstjerna", sa far. 
"De syv stjernene, det er dere det, barna mine, er ikke det minst like fint som å være de 8 ungene i skogen?" Jo, det syntes jeg! 
Og etter det ønsket jeg meg aldri flere småsøsken. 
Hva kunne vel være en finere familie enn syvstjerna?!

Far var i alle år familiens hovedforsørger. 
Først arbeidet han på Tomren fabrikker i Tomrefjorden, Vestnes i Møre og Romsdal. 
Min familie ble, i likhet med mange vestlandsfamilier på denne tiden, "klimaflyktninger". Legen rådet oss til å flytte til Lillehammertraktene, fordi her skulle det være ekstra godt klima for asmatikere. 
Bildet av far og meg er tatt på Mesna Foto, Lillehammer, like etter at vi hadde blitt "Østlendinger".
Det var en tung overgang og en stor omstilling for foreldrene mine. Foreldre, søsken og all annen slekt og venner var langt unna, kulturen var på mange måter annerledes og det var ikke lett å finne hus og hjem for en så stor familie. 
Jeg tror de følte seg litt som flyktninger og hjemløse de første årene.

Bilde av far som liten. Han var født i 1923 i Nesset kommune, Møre og Romsdal. 
Han var stolt av at Bjørnstjerne Bjørnson hadde vokst opp i samme bygd, mens faren var sokneprest der.
Presten var en viktig øvrighetsperson. 
Da Soknepresten i Nesset skrev fars konfirmasjonsattest, føyde han en pynte-h til etternavnet, og dermed hadde far og senere hans barn og barnebarn et etternavn som skrives litt annerledes enn resten av slekta skriver sitt.

Konfirmasjonsbilde av far sammen med sine foreldre, Karen og Matias. 
Far hadde "et godt hode", men han var en av de yngste i en søskenflokk på 8, så det ble ikke råd til noen lang utdannelse. 
Han tok handelsskole, og jobbet med regnskap på kontor resten av livet. 
Drømmen gikk nok langt utenom det. 

Her er far avbildet på bryllupsdagen sin sammen med foreldre og søsken. Han hadde en bror og seks søstre.
Far var stolt av at barna fikk utdannelse og han hadde vært stolt av barnebarna og oldebarna.
Noen av oss er blitt vestlendinger igjen også, sånn kan det gå...