BILTUR

 

Mesnaelva Lillehammer

 

Vi har vært på biltur fram og tilbake tvers over landet igjen. Vi har vært og feiret bror Toralf sin 70 årsdag på Ås. Siden har vi hatt noen fine uker på Lillehammer. Dessverre var vi veldig forkjøla mye av tiden. Vi er nok ikke de eneste som har hostet og snytt oss i det siste.

Men i bilen hjem til Bergen igjen, kom jeg til å tenke på bilturer i min barndom. Da var veiene og bilene av en helt annen standard.

Mor og far og ungeflokken: F.v. Asbjørg og Kristin foran, Magnar bak mellom dem, Toralf (som nettopp fylte 70 år) på mors arm og jeg på fars arm. Dette bildet er altså nesten 70 år gammelt.

 

 

Etter krigen var det rasjonering på bilkjøp i Norge fram til 1960. Folk måtte stå i kø for å få kjøpe bil. Da vi måtte flytte fra Tomrefjord i Romsdal til Saksumdal ved Lillehammer fordi eldstebror var svært syk av astma, søkte far om å få kjøpe bil så vi kunne reise og besøke familien i feriene og ellers komme oss rundt med en stor barneflokk. 

Bildet over er det eneste bildet vi har av den første bilen far kjøpte. Det var en brun BMW 1952-modell. Den hadde fire dører som var hengslet i midtstolpen mellom dørene. I midtstolpen var også retningsviseren festet. Den så nesten ut som en lysende finger, syntes jeg. Den slo seg ut og pekte den veien far hadde tenkt å svinge. Men hvordan kunne retningsviseren vite hvilken vei far hadde tenkt å svinge i et veikryss?! Det lurte jeg alltid på.

Det var fullt i bilen. I 1958 ble familien utvidet med Johan og i 1959 Anne-Toril. Da ble BMW-en for liten.
 

Johan og taunusen, Ford Taunus 12 M varevogn.

I selvangivelsen i 1963 oppgir far at han eier en Opel varevogn 1958 modell. Den har vi ikke noe bilde av. 

Vi flyttet til Fåberg før jul i 1963. Far fikk kortere vei til arbeid på kontor i byen. Men han brukte alltid buss til og fra arbeid. Opelen ble byttet ut med en Ford Taunus 12 M varevogn. Grunnen til at varevognen var best egnet til den store familien, var at den var billigere enn en stasjonsvogn og lasten gikk på kilo og ikke antall pasasjerer! Bilen var i utgangspunktet utstyrt med bare to forseter. Men det var tillatt å sette inn et baksete, som var helt, som en slags sofa. Det kunne slås ned eller tas ut hvis man skulle frakte ting som krevde stor plass. Minstebarnet, noen ganger begge de minste, satt på mors fang i forsetet. I baksetet satt ungene og slåss om vindusplassene. På vei til ferie på Vestlandet likte jeg å ligge bak i lasterommet oppå kofferter og dyner og ha fri utsikt bakover. Sikring av barn i bil var det ingen som snakket om.

Taunusen på tur sammen med onkels Folkevogn.

 

 

 

På vei til Vestlandet kjørte vi på smale og svingete veier oppover Gudbrandsdalen. Deler av veien var ikke asfaltert, den gikk på grus med fare for steinsprut. Noen steder var det lagt oljegrus i steden for asfalt. Da vi kom så langt at elva begynte å renne "feil" vei, ned Romsdalen, ble veien enda smalere og mer svingete. Vi måtte stoppe på møteplasser merket med M-skilt hvis vi møtte en bil eller to. Rett som det var gikk veien gjennom fjell. Tunellene var ikke så lange, men mørke. Alle kjørte uten lys på bilen, det måtte slås på inni tunnelene og av igjen med en gang vi kom ut i dagslyset. Hvis vi møtte en bil med lyset på, blinket far med lysene for at bilføreren skulle slå dem av. 

Innimellom kom det fareskilt som advarte mot "bakketopp". Da kom vi til en bakke som var så bratt at vi ikke kunne se om det kom biler imot. Vi elsket det når bakken var så bratt at det kilte i magen på vei ned, det kalte vi "kilebakker". Da vi nærmet oss målet på Romsdalkysten sluttet veien ved fergeleie. Ferge var artig. Alle passasjerene måtte gå ut og far ble dirigert på plass mellom andre biler. Vi ungene gikk rundt mellom bilene og noterte bilnummer. Utenlandske nummerskilt var det gjeveste. Danskene hadde skilt med hvite bokstaver på svart bakgrunn. Norske biler hadde en bokstav foran nummeret på bilskiltet. Da kunne vi se hvor i landet de var fra. E- var fra Oppland, T- var fra Møre og Romsdal.
 

Er det noen som kan se hvor familien er på tur i 1970?

Da vi var på tur hjem over fjellet nå i helgen, hadde det vært frost og det var kommet et tynt "melisdryss" på Hardangervidda. Veiene er blitt utbedret til god standar de fleste steder, bortsett fra rasfarlige partier. Kilebakkene og bakketoppene er høvlet bort. Men naturen er fin, og rett som det er tar vi en liten stans, strekker på bena og tar bilder.

Rimfrost.

 

Lett snøfall på Hardangervidda.

Før kunne jeg ta nattoget mellom Bergen og Oslo, men det er dessverre ikke aktuelt lenger. Bergensbanen har ikke vært til å stole på de siste årene. Jeg har ikke helse til å bli stående fast på fjellet uten lys, uten tilgang til toalett og uten tillatelse til å forlate toget i timevis. Det er trist at det er blitt slik. Nattoget er ellers en genial reiseform. Vi kan jo bare håpe på at jernbanen blir prioritert en gang i framtida!

UAVHENGIG BOKHANDEL I STORGATA PÅ LILLEHAMMER

 Vi har kjøpt min avdøde brors leilighet på Lillehammer. Nå reiser vi små turer dit for å innrede leiligheten som sekundærbolig for oss i pensjonisttilværelsen. Fra leiligheten har vi fin utsikt over Mjøsa og åsene på vestsida. De slake åsene med snødekte jorder og trær gir meg ro i sjelen.

Lillehammer er min barndoms by. Men for over førti år siden rotet jeg meg til Bergen og er blitt her siden. Det er stor forskjell på Bergen og Lillehammer. Begge byer har sine vakre særtrekk. Lillehammer har Storgata. Og på tur i Storgata på Lillehammer for et par år siden, fant jeg noe så uvanlig som en uavhengig bokhandel, nemlig Anton & James bohandel. Den ligger i Storgata 40, i et av disse koselige, gamle trehusene som ligger side om side i denne gågata som av og til blir til "Stågata" når det foregår store ting i den pittoreske byen.

 

Men butikkene i Storgata sliter i konkurranse med kjøpesenteret og andre butikker i utkanten av byen. Det handler som så mange steder om tilgang med bil. Så jeg ble så glad nå da jeg så at denne bokhandelen har klart seg i konkurranse med kjedene.

Er du i stand til å gå og er du på jakt etter lesestoff, anbefaler jeg denne unike bokhandelen. Her får du bøker kjedene ikke har. Her får du en deilig atmosfære og personlig service og hjelp til å finne lesestoff for akkurat deg. Ta en tur hit neste gang du er på Lillehammer.

Jeg lovte å skrive om noen spesielle bøker, men nå måtte jeg skrive om denne bokhandelen denne gangen. Håper alle har godt lesestoff. Jeg kommer tilbake med mer om bøkene jeg fikk til jul.

SKIFERIE

 

På skitur i Fåvangfjellet

 

 

 

Vi har hatt en deilig skiferie litt utenom sesongen mellom vinterferien og før påske. Vi dro til Glomstad Gjestehus på Tretten i Gudbrandsdalen. Der har vi vært før. Vi trives veldig godt på Glomstad, med utrolig hyggelig vertskap, fantastisk utsikt, stillhet og ro og kort vei til turterreng sommer og vinter, - og nærhet til favorittbyen Lillehammer.

Stillhet og ro fikk vi også i lettskyet vær, nysnø, nyoppkjørte løyper og passe bortover uten bratte bakker, slik jeg liker det når jeg går på ski.

Fantastiske løyper som vi hadde nesten for oss selv.

Nysnø på setervollen.

Er det en elg som har gått her?

Tor nyter utsikten

Haren har vært her før oss.

Vi fant oss noen graner vi kunne ha en pause ved.

Graner i sol som gjemmer seg bak lette skyer.

Nærbilde av gran. Jeg elsker norske graner -

- og fjellbjørk!

Takk for turen! 

Vi trodde vi skulle komme hjem til vår i Bergen, men dagen etter at vi kom hjem, snødde det igjen. Men våren er på vei, snøen forsvant fort:

Krokusen står i full blomst i vårt nabolag i Bergen.

Ønsker dere alle god påske!

BOLSØYBUNAD FRA ROMSDAL, NYTT BRODERIPROSJEKT

 

Mor på 70 årsdagen sin i sin fine Bolsøybunad. Her er hun bare et par år eldre enn jeg er nå.

Det gikk jo bra med forrige bunadsbroderingsprosjekt, så nå går jeg løs på et nytt! Utfordringen denne gangen, er at jeg ikke har noen bunad å se etter. Alle mine tre søstre har denne bunaden, men de er spredt i Frankrike, Sverige og på Østlandet. Og her er jeg i Bergen med min rekonstruerte1700-talls Gudbrandsdalsbunad uten broderier.

 

Min eldste datter var ikke moden for bunad da hun ble konfirmert på begynnelsen av -90 tallet. Men nå, når så mange i familien er utstyrt med bunad, har hun også begynt å ønske seg det. Og da må jo Mamma stille opp!

Bunad velger man jo gjerne fra et sted man har tilknytning til, eller der familien kommer fra. Datterens besteforeldre, på begge sider, kommer fra Møre og Romsdal. Mine foreldre kommer fra Romsdalen og flyttet til Lillehammer da vi barna var små. Derfor har så mange valgt Bolsøybunaden fra Romsdalen. Neste generasjon har valgt Gudbrandsdalens festbunad. Og jeg valgte altså en rekonstruert 1700-tallsbunad, da jeg skulle få bunad til 50 årsdagen. Da trodde jeg ikke at jeg ville klare å brodere bunad. Men nå har jeg altså kastet meg ut i det både til barnebarnet og nå til eldstedatteren min. Det blir spennende, og det blir sikkert litt blogging om prosjektet fremover.

Denne pakken fra Husfliden i Molde kom i posten til meg i går.

Den inneholdt garn og påtegnet stoff samt bilder av broderiene, -

-  mønstertegninger og en prøvelapp.

Jeg har fått Husfliden til å brodere de hvite, blondeaktige feltene. De er mye mindre enn gullfeltene på Gudbrandsdalsbunaden og krever skikkelig skarpsyn og stødig hånd.

Bolsøybunaden er todelt og kan fås med blått, rødt eller grønt liv. Skjørtet er blått. Fargen på bildene på min pc viser en gulere rødfarge enn det er på stoffet. 

Nå er det bare å prøve seg på prøvekluten i første omgang, så får vi se hvordan det går. Ønske meg lykke til! :)

LILLEHAMMER

Lillehammer dufter av syriner i begynnelsen av juni

Jeg var på Lillehammer i begynnelsen av juni. Det er en fin tid alle steder, men det slo meg at Lillehammer fortjener et innlegg på bloggen min. Har du tenkt å feriere i Norge i sommer, ta en tur innom Lillehammer!

Det meste av Storgata er gågate med sjarmerende butikker og kaféer.

Nedenfor Storgata ligger Stortorget med bla. a. Lillehammer Kunstmuseum.

Kunstmuseet går på folkemunne under navnet "Flygelet" pga. formen på bygget. 
I forgrunnen ser vi en skulptur av Bård Breivik. Han har jeg skrevet om tidligere.
Nå har Lillehammer kunstmuseum nettopp ferdigstilt et stort arbeid av Bård Breivik. 

Dette fantastiske, "aluminiumsfolieaktige" taket hører til et nybygg på opp- og baksiden av museet, og er ikke så lett å få øye på hvis du ikke vet hvor det er. 

Men det er vel verdt å lete opp. Museet har en vann- og steinhage laget av Breivik, den er nå utvidet. Du kan sitte og se på den mens du tar en kopp kaffe i museets kafé, enten inne eller utendørs. 
Jeg flyttet med meg bordet mitt, slik at jeg kunne nyte både synet og lyden av hagen.

Går du opp trappene t.v. i bildet her, ser du den blanke "kronen". Den er nesten usynlig her, øverst t.v. i bildet, pga. lyset.

På Torget troner statuen av denne mannen, som har vært med å gjøre Lillehammers navn kjent, dette er nemlig Anders Sandvig, han som grunnla "De Sandvigske Samlinger" på Maihaugen.

Den nye statuen av ham har det vært mye diskusjoner om.

Foto: Geir Randby/NRK

Det var tøft, tenkte jeg, da jeg så modellen. Men dessverre hadde ikke kunstneren og de som skulle sette opp monumentet, tenkt på at naturen rundt ikke er et blankt lerret. RAM arkitektur står bak monumentet.

Foto: Adrian Lombardo

Slik er dessverre Sandvigmonumentet i virkeligheten. Veldig vanskelig å få øye på Sandvig i dette virvaret av metallstenger. 
Jeg hadde likt at han ønsket oss velkommen når vi kommer fra parkeringsplassen og går mot inngangen. 
Monumentet er fint plassert, men det ser bare kaotisk ut. Hadde kunstneren satt det mot en hvit bakgrunn, hadde problemet vært løst. 

Men nå er det plassert ut utkikksposter rundt om på Maihaugen, der du skal kunne gjenkjenne Sandvig hvis du ser på fotografiet først. Ikke alle monumenter er like vellykkede...

 Maihaugen er et fint sted å gå tur, gratis etter stengetid. Eller betal for masse opplevelser i åpningstiden. Ta med barn og barnebarn og besøk dyrene, se endene på vannene og fiskene i vannene. Gamle hus, gårder, bygårder, befolkede hus, vandrespill og mye annet.

Foto fra Maihaugens nettside

Lillehammer har så mye å by på, mange kunstnere har og har hatt tilknytning til byen. 
Her kan du besøke Bjerkebæk, Sigrid Unsets hjem, det ligger like ved Lysgårdsbakkene.

Foto fra Bjekebæks nettside

 I Follebu, en kort kjøretur fra byen, ligger Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnsons gård.

Foto fra Aulestads nettside

Ikke langt unna Lillehammer sentrum ligger Lilleputthammer og Hunderfossen Familiepark.

  Dette er bare litt av det Lillehammer har å by på. Kanskje støter vi på hverandre der i løpet av sommeren? :)

KOMME DA KYRA

Det er vel ikke akkurat kyr som er det dyret vi forbinder med påsken, men her kommer et innlegg om kyr i glassfiber og porselen.

Foto: Jorun Roaldseth

Da vi var i Paris, som jeg skrev om i forrige innlegg, fant vi denne stripete kua i ei bokhylle i fellesarealet på hotellet.
De som har fulgt bloggen min lenge, vil kanskje dra kjensel på den. 
Kua i Paris har nemlig en tvilling på Lillehammer! Se her
Og ikke nok med at mor si ku har en tvilling i Paris, den har også et søskenbarn der, den befant seg i spisesalen på hotellet:

Foto: Jorun Roaldseth

Disse to og den til mor er ca 30 cm lange.


Her hjemme i Bergen har jeg et par kyr selv, de er ca 10 og 12 cm og ment å servere fløte i.

Foto: Jorun Roaldseth

Kyr er ålreite dyr! :)

God påske!

WHEN I WAS AN ANGEL

Det har vært mye snakk om at Märtha vil sende engler til Japan.

Lenge før prinsessen begynte å jobbe offentlig med engler, gjorde jeg det :)

På et kurs i stedsspesifikk kunst på Lillehammer i 2003, hadde jeg en performance som jeg kalte "Visitas".

Da gikk jeg med englevinger på ryggen opp fra Nansenskolen til Storgata og satte meg på en betongkloss hvor jeg hadde god oversikt over gata.

Visitas, Lillehammer 2003

Der satt jeg i tre timer og våket over min gamle hjemby.

Nå er ikke Lillehamringene de mest impulsive, så det var mest barn og gamle folk som tok kontakt med meg. 

De andre lot seg ikke merke med noe.

Men da vi så på videoen vi tok opp, så vi mange som snudde seg etter at de hadde gått forbi. 

De lurte nok på hva dette var for noe rart.

Senere er det som sagt så mange andre som driver med engler, til og med Harald Eia har jeg sett i englekostyme, så nå har jeg begrenset englevisitasene til bilder og kort.