KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

søndag 17. september 2023

KNALL OG FALL OG FARGER I FJELLET

 

"En sommer er over" sang Kirst Sparboe i radioen i ukesvis på denne tiden i min ungdom. Men vepsen lever fortsatt. 

Vi tok en uke på Ustaoset i begynnelsen av september. En deilig måte å møte høsten på!

På vei opp på Hardangervidda fra vestsiden, kjører vi Måbødalen. På toppen kaster den mektige Vøringsfossen seg utfor stupet. Ofte, når vi kjører forbi, er den gjemt i et tåkehav. Denne gangen var det klarvær og fin sikt. 


 Det er anleggsarbeid på området der utsikten er best. Det kan se ut som de skal lage et nytt utsiktspunkt. De har sperret av den øverste utsiktsplassen med autovern. Men jeg ville ta bilde! Mannen min, som er min privatsjåfør, skjønte at han måtte stoppe. Han stilte seg i en busslomme på sin side av veien, mens jeg krysset veien, sprang tilbake og klatret over sperringen. Der er det satt opp et skilt med bilde av fotoapparat, for å vise oss hvor beste utsiktsplass er. Men denne er altså sperret av, før den nye er åpnet! Sånt kan jo ikke jeg finne meg i! 

Jeg fikk tatt bilde av Vøringsfossen med god vannføring. Så skulle jeg skynde meg tilbake til bilen, som altså stod i en busslomme. Jeg måtte klatre tilbake over sperringen. Der hektet jeg bakfoten i autovernet og datt framover i all min tyngde. Det er ikke morsomt for gamle damer å falle! Som i langsom kino opplevde jeg at foten min hang fast. Jeg var på vei framover, tyngdepunktet var på overkroppen, jeg hadde ikke sjans til å gjenopprette balansen og måtte bare ta det som kom. Det gjorde vondt! 

Flaut! Pinlig! Og vondt! Jeg trengte litt tid til å summe meg og kreke meg opp.

- Håper ingen så meg! Heldigvis var det ingen andre der. Plassen var jo stengt av. Der ser jeg Tor åpner bildøren og kommer ut med et bekymret uttrykk i ansiktet. Han var et stykke unna. Jeg hadde ikke kommet meg på beina enda. Jeg tok meg sammen, kom meg opp. Ingen biler på veien, krysse veien og skynde meg bort til bilen. Jeg prøvde å le. Men man blir jo litt irritert også. Vondt var det og. Skrubbsår på håndbak, albue og kne. Ja, ja. Ingen skade skjedd på klærne. Det er rart hvordan klær tåler mer enn huden.

Vel oppe på fjellet begynte det å verke i siden. Etterhvert skjønte jeg at jeg hadde bristet eller brukket noen ribbein. Men det var ikke verre enn at jeg kunne nyte fjellet og den vakre naturen og ta mange bilder!

Her kommer noen:

Ustevatn

 


Det er et mylder av planter i alle regnbuens farger rett utenfor hyttedøra.








Vannet var krystallklart.

Og lenger inne på fjellet fant vi sopp og lav og lyng.




Og utsikt:




Og selv om det ikke ble noen tindebestigning, kan man jo juble for å ha truffet uken med finest vær på lange tider, når man dro til fjells. Selv med brukket ribbein.

Foto: Tor Langeland

Og først da jeg kom hjem begynte det å gjøre skikkelig vondt...

Alle andre fotografier: Jorun Roaldseth

P.S.

Etter diverse tilbakemeldinger om at jeg har gjort noe ulovlig eller farlig, må jeg få presisere. Jeg har ikke passert noen stoppskilt eller sperring ut mot stupet. Jeg gikk bare inn på det gamle utiktspunktet øverst i Måbødalen. Det er fremdeles sikret med en mur mot stupet, og fotosymbolet som viser det beste stedet for å ta bilde av fossen, er fremdeles på plass. Det var dit jeg gikk. Grunnen til at denne utsiktsplassen nå er stengt av med autovern mot veien, er at det arbeides med en ny plass like ved. Jeg antar at de har stengt av den gamle plassen før den nye er åpnet fordi mye biltrafikk og parkering på området kan komme i konflikt med anleggstrafikken på den nye plassen. Men det betyr ikke at det ikke er lov for en enslig fotgjenger å gå dit og ta bilde når det ikke er noen aktivitet på anleggsområdet. Jeg prøver jo å beskrive hendelsen med litt humor her!

Grunnen til at jeg falt, var at jeg skulle skynde meg tilbake over sperringen mot veien for at vi ikke skulle stå for lenge i busslomma. Og sjåføren satt i bilen for å kunne flytte den hvis det skulle komme en buss. Jeg falt altså i en romslig veikant, langt utenfor bilveien. Kun min egen klossethet å klandre her :)


7 kommentarer:

Marit sa...

Så flotte bilder fra fjellet! Ja, den sangen husker jeg også godt. Det var godt at du ikke fikk skadet deg alvorlig.

Kleppanrova.com sa...

Fine bilder fra fjellet. Uff, ja det er fort gjort å skade seg. Jeg falt i mars og brakk lårbeinet (første dagen min uten piggsko på beina).Det ble operasjon og mye smerter, men er nå ganske ok. Det ble en lang satt inn en stålstang i beinet, den gjør stadig vondt og gleder meg til den skal ut igjen. Ja så fort gjort er det å skade seg :)God bedring!

Tove Steinbo sa...

Så deilig tur i finværet, og så flotte bilder! Jeg elsker jo fjellet, men ettersom min mann ikke er helt bra, har vi ikke fått kost oss på fjellet i år.
Men synd at du falt. Det er så vondt når ribbena blir skadet. Det kjenner jeg til! God bedring! Hilsen Tove/fargeneforteller

Villrose sa...

Dette kunne jo gått aldeles galt :o Sperringer er jo også satt opp av en grunn. Kanskje utrygt på den gamle fotoplassen?
Men flott på fjellet!

KKvinneblogger sa...

Jeg må presisere at jeg ikke tok noen risiko ved å gå ut på det gamle utsiktspunktet. Det var forsvarlig sikret med en murkant mot stupet, slik det har vært hele tiden. Jeg tror det var stengt av mot veien fordi biltrafikk inn der kan være forstyrrende for anleggstrafikken som jobber med den nye utsiktsplassen. Det var ingen trafikk der da vi stoppet. Feilen jeg gjorde var å skynde meg så jeg ikke fikk med meg føttene da jeg skulle over kanten igjen.

oddi sa...

Auda, så uheldig og ergelig. Men, slikt er "fort gjort". Håper du gror raskt sammen igjen. Og så er jeg veldig glad for presiseringen din. Jeg har sett en del folk på jakt etter gode fotomotiver og adferd som ikke hører noen steder hjemme i forhold til risiko! Når det er sagt, og selv om jeg ikke kjenner deg; jeg klarte ikke helt å se for meg at du hadde vært uforsiktig...
Ellers; nydelige høstbilder! God bedring og god helg!

Marit Johanne sa...

Ser ut til å ha vært en deilig uke på fjellet, til tross for uhell og ribbensbrudd. God bedring!