KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

tirsdag 28. juni 2011

THE HISTORY OF MARRIAGE

Illustrasonsfoto: Ukjent brudepar

Dette bildet har jeg kjøpt hos en brukthandler. Jeg har vist det på bloggen for lenge siden.
Se her



Fra Wikipedia:
"Historisk sett er ekteskap betraktet på forskjellige måter. Opprinnelig var et ekteskap gjerne et privat forhold mellom ætter eller andre samfunnsgrupper.

Rundt 1140 kom kirkens lovgivning som tillot to som ønsket å gifte seg, å love hverandre dette med Gud som vitne - ute på et jorde, om så var. 

Diskusjonen hadde gått høyt i kirken om hva som definerer et ekteskap: Blir det til ved samleiet eller ved partenes samtykke? 
Det var pave Aleksander III (1159-81) som gjorde den siste løsningen til kirkens offisielle lære. Ifølge Paulus i Efeserbrevet 5,23-24 er nemlig ekteskapet et bilde på forholdet mellom Kristus og kirken - og derved et sakrament og altså uoppløselig, med mindre det var inngått på feile premisser, som ved for nært slektskap eller impotens. Men i og med at ekteskapet gikk over fra å være en bindende avtale mellom to parter til å bli et kirkelig sakrament, var det mer passende å definere det gjennom en åndelig handling (samtykke) enn en fysisk handling (samleie)
Samtykket ble dermed tilstrekkelig - verken kirkelig vielse, samtykke fra slekten eller løfte avlagt i vitners nærvær var lenger nødvendig. Noen menn spekulerte i dette og lovet kvinnen ekteskap lørdagskvelden, for så i etterkant å benekte hele saken. Særlig i Bergen ses eksempler på slike ekteskap, fordi rettsdokumentene er bevart.

Frem til 1215 hadde kirken gjort det svært vanskelig for folk i små bygdesamfunn å finne partnere det var lovlig å inngå ekteskap med. Kirkens regler gjorde det til incest å gifte seg med slektninger i inntil sjette ledd, altså seksmenninger - et enormt antall mennesker, som det også er vanskelig å holde oversikt over.

Fra 1200-tallet fikk man ekteskapsbestemmelser også i verdslig lovgivning, blant annet står det at kvinner som inngår ekteskap uten sine foreldres samtykke, kan gjøres arveløse.

På 1300-tallet fulgte de første spor til skikken med nattefrieri, der et par ble regnet som forlovet om mannen stadig tilbrakte lørdagsnatten hos den samme kvinnen. 
Kirken nådde ikke frem med sin kritikk av skikken, og på begynnelsen av 1700-tallet var to tredeler av brudene i Hallingdal, Rendalen og Ringerike gravide eller hadde født barn.

I middelalderen fikk adelen behov for et troverdig system for å holde orden på arverekker, noe bare kirken kunne tilby dem. Ekteskap ble dermed et kirkelig anliggende, og vielsene ble etter hvert flyttet til kirkebakken og senere inn i kirkerommet. Innen senmiddelalderen hadde kirken overatt jurisdiksjonen over ekteskapet, og hadde full kontroll. Dagens kirkelige vigsel er en viderføring av denne middelalderske tradisjonen."

12 kommentarer:

A Foreigner in Italy sa...

For et morsomt innlegg! Nå har vi altså "beviset" på at folk ikke var så "Skikkkelige" før i tiden heller....

Og så lærte jeg noe nytt. Min mor snakket avogtil om at en person var en "nattefrier" og nå vet jeg hva det er!

polkadotpeticoat sa...

This was an amazing post.....I didn't know all of the history....and loved the image!

Bringebær sa...

Interessant! Og jeg liker veldig godt rammene du har laget på bildene i det siste...Fine kontraster!

Bente sa...

Veldig interessant innlegg..noen ting undrer meg litt:

"Kirken nådde ikke frem med sin kritikk av skikken, og på begynnelsen av 1700-tallet var to tredeler av brudene i Hallingdal, Rendalen og Ringerike gravide eller hadde født barn."

Når det var så mange som endte opp "i ulykka",kan det vel ikke ha vært så fryktelig skam?..Jeg spør fordii det er spennende og fordi min tippoldemor var alenemor med rak nakke..

Mamsens hus sa...

Fint innlegg, lærte litt nytt nå. :)
Historie er herlig!
Ønsker deg en fin kveld.
Klem

KKvinneblogger sa...

Hei Bente!
Ja, når lærte vi at det var en skam å vente barn?
Jeg har tidligere her på bloggen vist hundre år gamle fotografier av bruder som tydelig var gravide. De skammet seg ikke for å gå til fotografen og la seg avbilde med slør og stor mage!
Samtidig vet vi at kvinner kastet seg i fossen når de oppdaget at de var gravide, eller de reiste bort for å føde i hemmelighet. Mange var også så fortvilte at de tok livet av sine nyfødte barn. Sex før ekteskapet var straffbart, både for kvinnen og mannen.
Er det kirken som har følt behov for å ha sånn kontroll over folk i perioder?
Lærdommen vi kan trekke av dette må jo være at vi tar godt vare på friheten vi har i dag!

Anita Tørmoen sa...

Nattefrieri har jeg aldri hørt om før. Så argig å lese:)

Husmannsplassen i Hidlesundet sa...

Det løste seg med blogger-problemet mitt. Det måtte en svenske til for å hjelpe meg:-)
Jeg har satt og kost meg med historikken og småhumret:-) Tror nok ikke man var så skikkelig bare noen generasjoner tilbake. Men den generasjonen født rundt 1920 later til å ha tatt dette med sex først etter ekteskapets inngåelse, veldig alvorlig! Når de i ungdommen reiste på sykkelturer og skulle overnatte på ungdomsherbergene, ble de beordret å ligge på hver sitt rom sammen med fremmede av samme kjønn.
Huff, tenk det.

Ønsker deg en fin kveld!Her har det endelig sluttet å regne vannrett.

Klem,klem:-)

Kleppanrova.com sa...

Intresant innlegg!
Min bestemor fødte pappa før de var gift, men det var greit for bestefar var på fiske. Det var aldri noe hun snakket om, men det står ugift i kikeboka.

Lise B sa...

Vet du, det var nok like mye samfunnet forøvrig som kirken som satte slike strenge rammer. Det var slettes ikke uvanlig og mange måter ventet, at gardfrua var gravid når de giftet seg. Hvordan skulle man ellers kunne sikre seg at man fikk en verdig arving? Og verdig måtte arvingen være. Derfor gikk det så galt så mange ganger når det ble graviditeter på tvers av stendene. Når tjenestejenta ble gravid med gardguten, da var ikke det veien inn til evig lykke, tvert imot, hun måtte bære skammen. Og kirka innførte faktisk lovgiving tidlig i middelalderen, der barn som ble unnfanget før giftemålet, skulle defineres som ektefødte, hvis foreldra altså giftet seg; det vil si at de kunne arve på lik linje med de søskena som ble født innenfor ekteskapet. Beklager forelesningen, men dette er nå mitt fag da.

Og takk for fine kommentarer på bloggen min:)

Lise B sa...

Og hva kirka senere lærte, etter katolsk tid, er ikke mitt fag, så det vet jeg ikke så mye om. Så det er fint å få oppdatering fra deg! Det som er klart er at kirkelig og verdslig lovgiving alltid har gått hånd i hånd, nesten opp til vår tid.

Wenche sa...

Tusen tack, dette var meget intressant