KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

mandag 30. januar 2012

GRATULERER MED 90 ÅRSDAGEN, GUDRUN!

Gudrun Secilie Lie fyller 90 år i morgen. Her står hun brud i 1944. Gratulerer med dagen, Gudrun!
I 2005 intervjuet jeg henne i forbindelse med en utstilling. Da fortalte hun om hvordan det var å gifte seg under krigen. 
Da levde hennes kjære mann, Ole, fremdeles, og jeg hilste på ham også. Han døde for noen år siden. Jeg har skrevet om Gudrun før. 
Det kan du lese her



Tv. Gudrun og Ole. Klara og Nils th. Foto: Fotograf Løtvedt, Bergen


Gudrun og Ole vokste opp på to gårder som grenset til hverandre. 
Da de ble kjærester og ville forlove seg under krigen, var det vanskelig å få tak i ringer. Gudrun overtalte faren sin til å gi henne en tykk gullring han hadde liggende. Den fikk de gullsmeden til å lage om til to ringer. Slik fikk de forlovelsesringer.
Ole og broren, Nils, gikk i giftetanker samtidig. For å spare penger og mat, ble det arrangert dobbeltbryllup.
Prestene som ikke ville jobbe for nazistene, var ikke godkjent som vigselsmenn under krigen, så alle måtte gifte seg borgerlig på Tinghuset. Men Gudrun og Ole, Klara og Nils, anså seg ikke for ordentlig gift før de hadde vært i kirken. 
Lørdag 15. april 1944 dro de to parene i båt fra Liaskjæret på Sotra til Bergen for å gifte seg i Nykirken på Nordnes. De ble stoppet av tyske soldater og ble forsinket til frisøren hvor de skulle pyntes. Men gift ble de. En gjøkalv ble slaktet til middagen, og rasjoneringskort skaffet resten av maten.
Festtelegram var vanlig måte å hilse brudepar og jubilanter på den gangen. Et av telegrammene lød: "Hyss, hyss, rydd av bordet! Rasjoneringspolitiet er på sporet!" 
De visste å spøke med forholdene de levde under.

De to nygifte parene fikk bolig på "lemmen" hos brudgommenes foreldre. Der fikk de hver sitt soverom og delte kjøkken og stue med svigerforeldrene. Så var det å finne sin plass i arbeidet i huset og på gården. 
Gudrun bor fremdeles i huset på Liaskjæret, nabohuset til der hun ble født for 90 år siden.

20 kommentarer:

Kleppanrova.com sa...

Så rørende skjønn historie. Det sier litt om boforhold og hvor vanskelig alt var under krigen.
Så gratulere med dagen Gudrun!

Anita Tørmoen sa...

Herlig - gratulerer til Gudrun!

polkadotpeticoat sa...

What an amazing story......you knew when the story started this marriage was going to last the test of time.....now people get divorced for the smallest of reasons......look these brides only had a bedroom for a home at the beginning!

Guri sa...

Spennende historie :)
Ikke slik nå til dags når alle skal ha sitt eget hus og egne rom. De bodde nok litt mer oppå hverandre før ;) Så ble det mange unger av det å da......
Klæm

Tovepia sa...

En historie som faktisk ikke er sååå gammel, så vel verdt å minne om, gratulerer til Gudrun!! Tenker hun er en flott dame i dag også;)
Godt du formidler hverdagen/festdagen fra den gang, for det er mye som er en selvfølge idag;)
Ha ei fin uke videre, klemmings;)

Anne Lise Johnsen sa...

Ja det var andre tider det! Det var en veldig fasinerende historie du deler her. Flotte brudepar også :)

AvMeg sa...

En herlig historie :-) Gratulerer til Gudrun. Min bestemor er snart 95, men vi har ingen bilder fra hennes bryllup...

Lise B sa...

Tenk det, nå for tiden måååå toåringer ha sitt eget rom, her måtte de greie seg med felles stue med både den ene og den andre. Så bra at du fikk intervjuet henne om dette, skikkelig spennende historie

Lotta "EnVilsenLoppa" sa...

Underbar historia och intressant . Det måste ju ha varit mycket mer påtagligt med kriget i Norge .
Men vilken tur att människor är så påhittiga .
Grattis till Gudrun !!!
Kraam

Ninja sa...

Vilken historia.....

Ingrid Tunheim sa...

Det var jammen andre tider den gang i stor kontrast til dagens brudepar som ofte har både dyre og flotte brylluper og eksotiske bryllupsreiser, og ikke minst egne hus og leiligheter som ikke mangler noe.....jeg er så imponert av alle brudeparene du samler.

erleichda sa...

dette er en rørende historie. de best kommer direkte ut av livet, ikke sant?
gratulerer med dagen til Gudrun

et er mange som glemmer at også dette landet har gått gjennom harde tider...

ETT RÖTT MONOGRAM sa...

Det var fin läsning om Gudrun, jag har en arbetskamrat som heter så.
Och du har rätt om tv, visst är det få som visar den. Min lilla är så liten så den försvinner bland böckerna, och den stora har vi i ett annat rum.
Kramar
AnnaMaria

Ninja sa...

Visst är det spännande med nya människor och möten...

Anonym sa...

Hej hej hej & tack för Dina kommentarer hos mig. Det var länge sedan jag besökte Din historiska blogg, där det verkligen sveper en vind, av historiens vingslag.. rakt genom skärmen.

Agneta

Eva sa...

En spennende historie, og gratulerer til a Gudrun som nå er 90 år! Nydelig par som gifta seg under krigen...

Ønsker deg en fin helg..

Eple sa...

For en historie- godt den blir tatt vare på! Forøvrig helt enig med Lise B- det er en stor og noe bisarr kontrast til hvordan man mener at man MÅ ha det nå; egne rom til alle omtrent umiddelbart etter livets start...

Beste ønsker til jubilanten :)

Bente sa...

Hurra for Gudrun! For en flott historie! Vakker var hun også.

mimmi-leone sa...

Morsomt å høre historien fra den gangen.

Og tusen, tusen takk for koselig tilbakemelding fra deg!
Slikt blir jeg virkelig glad for, det er dessuten til stor inspirasjon.

Ønsker deg en fortsatt fin helg!

toves sammensurium sa...

Så artig at du harvhistorien bak bildet også....skal jammen si vi har det bra nå for tiden!Skulle nok lært et og annetfra Gudrun og den generasjonen!!!
Nydelige bilder:)
Toveklem:)