 |
| Karen Eriksdatter Eidsæterbakken |
Karens mor, Marit Iversdatter, var født utenfor ekteskap. Hun ble døpt 12. januar 1806. I kirkeboka står det: "Døpt uækte barn Marit, moderen Anne Pedersdatter og soldat Iver Olsen, moderens leiermål".
Karens sønn, Johan, (min farfars bror), skriver i et brev til sitt barnebarn: "Min bestemor hette Marit Iversdatter ... Om hende vet jeg ikke meget. Hendes mor blev meget tidlig enke, i det hendes mann omkom på sjøen under hjemreise fra torskefiske på Søndmøre. Hun hadde da datteren Marit og for at ernære sig og hende, tok hun tjeneste hos en prestefamilie på Veøen og hadde datteren med sig. På Veøen vokste så min bestemor op og var der til hun blev voksen."
Men som vi har sett i kirkeboken, var ikke Anne og Iver gift da Marit ble født, og ikke ble de gift senere heller.
Anne var neppe den eneste som diktet opp en avdød ektemann som far til sitt farløse barn. Hvor Iver ble av, er en gåte. En tremenning mener å ha funnet ham som fadder for datteren Marits barn, men det er vanskelig å stadfeste. Det er neppe sant at han druknet.
Presten Anne tok tjeneste hos, var prost Jens Stub. Han var en interessant mann.
I sin bok:"Jordmor på jorda", skriver Edvard Hoem om sin tippoldemor, Martha Kristine Andersdatter Sør-Nesje. Hun var i tjeneste hos prost Stub på Veøya to somre og to vintre fra 1815. Hun hadde da med seg en datter født utenfor ekteskap. Hoem kaller prosten for "Stubben". Om det var et kallenavn bygdefolket brukte på ham, eller om det er noe Hoem har diktet opp, vet vi ikke. Men vi vet at vår (min generasjon) tipp-tipp-oldemor, Anne Pedersdatter, var i tjeneste hos prost Stub på samme tid, (hun også med et barn født utenfor ekteskap), men hun tjente prosten og frue i tilsammen 36 år og fikk utmerkelse fra Trondhjemske Videnskapsselskap for lang og tro tjeneste.
Prost Stub framstår som en prest som ville bygdefolket vel. Om han visste at Annes barn, Marit, var født utenfor ekteskap, vet vi ikke, men han hadde vel ovesikt over kirkebøkene der det står.
Prost Jens Stub var en av Eidsvollsmennene i 1814. Han druknet i Tresfjorden en oktoberdag i 1819, altså for 200 år siden, på vei til gudstjeneste. Rorkarene hans druknet også. Rorkarene ble funnet, men det ble aldri prosten.
Var prost Stub en som så "lausungene" og deres mødres fortvilte situasjon og tok dem inn som tjenestefolk for å hjelpe dem? Jeg velger å tro det.
.JPG)
10 kommentarer:
Nå, for en skjønn historie!
Jeg tror nok presten tok hånd om jentene og barna deres, for å hjelpe dem. I gamle dager var det jo slik at det var stor skam å få et barn utenfor ekteskap, men faktisk så var bestemor født som første barn av oldeforeldre mine. Og hun fikk den beskjeden/fortalte hun meg at faren hennes var på Lofotfiske og borte i nesten et halvt år, så derfor var det greit.
Litt morsomt, nå er jeg plutselig i samme tidsperiode som boka jeg akkurat om skrev om "Den siste viking". Bestemor ble født på Dønna, Helgelandskysten 1900.
Slik er livet og gamle historier er fine å minnes!
Heisann, jeg får lese dette mer nøye senere. Moro med bilder av folk i slekta som levde for mange år siden.
Vil bare si at jeg tar med elever til Arles for å gå i van Goghs fotspor første uka i november. Gleder meg ang.gjensynet!
Det var ikke uvanlig at barn ble født utenfor ekteskap for 200 år siden. I vår familie var flere generasjoner født utenfor ekteskap, dette kommer jeg tilbake til i et senere innlegg. "Allmuen" hadde vel verken kunnskap eller midler til å hjelpe seg med å unngå uønsket graviditet. Det var også vanlig å være synlig gravid når man stod brud. Jeg har vist bilder av gravide bruder på bloggen tidligere. De skammet seg ikke for å bli fotografert i den tilstanden. Folk tenkte rasjonelt og praktisk. Jeg tror det var først senere man ble mer prippne. Men det var klart en fordel å være gift og ha en far til barnet sitt, både for kvinnen og barnet.
Synd - men det ble en skam senere.
Spennende med slekthistorie som avslører mye. Hilsen Tove/fargeneforteller
Det er godt at begrepet "uekte barn" er gått ut av tiden.
jeg skriver slektshistorier selv og liker å lese andres. Kanskje vil kommende generasjoner i større grad være villig til å ta vare på gamle gjenstander når det vet mye om de som har eid den og brukt den.
Her måtte jeg bare lese to ganger. Interessant. Det slår meg gang på gang at vi har det godt vi som lever nå. Jeg gleder meg til å lese mer fra bloggen din!
Ønsker deg ei fin uke!
Klem fra Ingunn
Takk. Jeg leser veldig gjerne historie din
og kan bare si ... vi lever i en fin tid.
Hilsene fra Viola
Det var artig å komme over dette akkurat nå. Jeg har nettopp begynt å høre på "Jordmor på Jorda" av Edvard Hoem. Veldig interessant det du forteller.
Du og du kor interessant å lese.
Du finn reine skattekistene i din søken...
Artig samantreff med prosten på Veøy.
Jammen var det ikkje enkelt for kvinner før i tida,
ingen prevensjon og overlatt til menn sine luner, ofte menn av høg byrd.
Takk for gode ord hos meg.
Klem frå Anne-Mari
Legg inn en kommentar