 |
| Bildet har jeg funnet her |
Lille julaften var det ikke vanskelig for mor og far å be alle sju ungene legge seg tidlig. Da vi var i seng, pyntet mor og
far juletreet og hele huset.
Det var alltid kaldt i jula i gamledager. Innervinduene ble satt opp i midten av oktober. Julaften var det kommet ny bomull pyntet med glitterlenker mellom vinduslagene. Vi ungene var ute og lekte hele dagen for å få tida til å gå. Stua var forbudt område. Far kom hjem fra arbeid tidligere enn vanlig. Kl. 17.00 ble vi barna stilt opp
foran stuedøra etter "størsta", den minste fremst. Så åpnet far stuedøra
og alle:"Ååå! Sååå fiiint!" Det var en stor opplevelse!
Jula begynte litt allerede før snøen kom om høsten. Da dro vi ut i skogen for å finne juletreet. Etter at vi hadde lett lenge og vel, og alle var enige om at dette var det fineste treet, hengte vi et merke i toppen på treet, slik at vi skulle finne det igjen når tiden var inne.
Endelig, lille julaften, gikk vi ut og hogg treet og tok det med hjem.
Vi var ikke rike på penger, men vi fikk alltid god mat og julegaver til jul. Bestemor strikket fine, varme kofter til oss til julegaver. Mor sydde klær til oss som vi fikk til jul. Ellers fikk vi ofte skrivepapir i fine farger. Det brukte vi til å skrive takkebrev etter jul. Vi søskena skrapte sammen penger til bøker til hverandre. "Frøken Detektiv" til Kristin, en romantisk Evi Bøgenes-bok til Asbjørg, "Fem-serien" til meg og "Hardyguttene" til Toralf. Magnar fikk alltid Brylcreeme og "Skøyteboka", der han kunne notere rundetidene mens han hørte på radioen at Per Ivar Moe og de andre gikk fort på skøyter.
Det var en lekeplass i nærheten av der vi bodde, som alltid ble
sprøytet til skøyteis om vinteren. Der kom vennene våre med nye skøyter etter jul. Men ikke vi. Vi visste at mor og far ikke hadde råd til å kjøpe skøyter til
oss, så vi klaget ikke. Jeg pleide ta sparken noen runder på isen.
Vi hadde ei ugift, barnløs tante, ei av disse ressurssterke kvinnene som så det som sitt kall å vise omsorg for andres barn. Hun ga oss alltid fine julegaver.
En vakker julekveld på 60-tallet husker jeg spesielt godt. Vi hentet pakker under treet hver vår gang. Pakken ble høytidelig overrakt til far som leste høyt hvem den var til og hvem den var fra. "Til Asbjørg fra tante Jenny", leste far. Storesøstra mi åpnet gaven andektig mens vi andre så på. Skruskøyter! Ja, hun var jo den eldste av jentene, så det var hennes tur først, tenkte jeg. Kanskje det ble min tur et annet år. Men den ene pakken etter den andre fra tante Jenny inneholdt skruskøyter, til alle vi barna hadde fått. For en jubel det ble i stua!
Det året møtte vi opp på sportsplassen med skøyter på bena alle sammen! Takk for et fantastisk minne, tante Jenny!
Med dette juleminnet ønsker jeg dere alle RIKTIG GOD JUL!
Tante Jenny har jeg skrevet litt om før.
.JPG)
10 kommentarer:
Å, dette var sjarmerende vakkert skrevet. Jeg ble rørt av det du forteller. Det var andre tider. Vi hadde ikke penstue, så vi pyntet juletreet sammen på lillejulaften etter at grøten var spist. Av julepresanger fikk vi det vi trengte, av sko, klær og sportsutstyr, men ingen overflod.
Med mine barn hentet vi alltid treet i egen skog siden vi bodde på bondegård. Nå har de vært spredd for alle vinder, men alle kommer hjem i romjula.
Angående pakker har vi de siste årene skåret ned voldsomt. Jeg var lei av barn og barnebarn som ikke fikk det de trodde og ønsket seg og begynte å grine. Nå kjører vi klar linje, de får praktiske gaver som man trenger, varme votter, sokker osv. (litt gammeldags)
Det viktigste er å hygge seg sammen, prate, spille spill, gå ut en tur og ha det fint sammen med mye god mat. Det er julen for meg!
Ha en riktig God jul og Godt nyttår, Jorun.
Så møtes vi videre i bloggland i år 2020 også.
Nei, vi kan ikke ha noe grining på julaften fordi man ikke får det man ønsker seg! Vi deler opp litt i år. Barnebarna kommer ikke hit julaften, så vi lager en "ny julaften" 3. dag. Da kommer 3 av dem hit og får pakkene fra oss. Ellers gir vi gaver bare til de vi er sammen med julaften. Det har ellers lett for å bli for mye av alt, både for liten og stor.
Det er lett å kjenne seg igjen i det du skriver.Det var nok større forventninger til jula før i tida. Stor forskjell på jul og vanlige hverdager. Det er merkelig at de samme minnene dukker opp hvert år, gode og såre i skjønn forening.
Riktig god jul til deg og dine!
Klem fra Ingunn
Åh dette var et alldeles herlig innlegg, kjenner jeg ble glad i hele meg, og gaven fra tante Jenny, så fantastisk. Jeg var så heldig å vokse opp med nøysomme verdier og mye av det du beskriver. Tanten i vårt liv, var tante Cath, som bodde i England og sendte pakke i posten.
Med ønske om en riktig god og velsignet Jul, fra Pam i sør
Heller ikke hos oss var det overflod, men jeg var enebarn, så pakker ble det.
Vakre bilder, og en nydelig historie fra virkeligheten. Tusen takk.
En riktig god jul ønskes deg av Tove/fargeneforteller
Heisann, flott med slike minner. Håper alle barn opplever denne jula på en måte at de kan se tilbake på den med tilsvarende gode minner. Ønsker deg alt godt i det nye året, og takk for det gamle, veldig hyggelig å ha kontakt ;:OD)
Jul - fest for familie.
Ja... hele familien sammen. Det er best.
Jeg liker å lage selv gaver... strikke, sy...
og riktig god lage mat :-)) og latter og moro, syng og lag musikk.
Kos deg.
God jul - fortsetter.
Klem fra Viola
Det er ei glede å lese det fine innlegget ditt.
På mange måter kjenner eg meg igjen.
Så kjekt å kunne mimre og tenkje tilbake til barndommen,
kanskje var datidens barn meir glade for det det fekk og elles opplevde.
Me visste ikkje om noko anna.
Eg håpe du har fine juledagar,
og ynskjer deg eit godt nytt år.
Helsing Anne-Mari
For en koselig fortelling fra din barndoms jul. Den minner meg om det mine foreldre også forteller fra jul på 50- og 60-tallet. Jeg har inntrykk av at alle var mer takknemlige før. Også min generasjon skrev takkebrev til onkler og tanter vi ikke traff så ofte. I dag kan man sende en enkel sms. Det fungerer også fint, men det er kanskje mange som glemmer av å takke?
- og så vil jeg si: Godt nytt år til deg og dine. Takk for følget i 2019. Jeg ser fram til å følge deg også i 2020.
Legg inn en kommentar