Jeg gikk i 7. klasse på folkeskolen. Vi stod bakerst i skolekjøkkenet og pratet. Det var friminutt, men siden vi laget mat, trengte vi ikke gå ut. Derfor stod vi der og bare snakket og slappet av litt. På tavla, lengst framme i rommet, hadde frøken skrevet opp ingrediensene vi trengte og oppskriften på det vi skulle begynne å lage etter friminuttet. Klassekameratene mine begynte å diskutere oppskriften. Jeg ble forvirret. Var det sånn at alle de andre så hva som stod på tavla? For meg var det umulig å lese det på så langt hold.
Jeg spurte den ene etter den andre: "Greier du å lese det som står på tavla?" Ja, det var ikke vanskelig å se hva som stod der.
Hmmm...
Hoelsjordet kalte vi realskolen jeg begynte på året etter. Jeg fikk nye klassevenninner. Når jeg kom inn på skolegården om morgenene, var det umulig for meg å finne dem. Alle var uklare skygger. "Jorun, vi er her! Få deg briller!" ropte de til meg. Så flaut!
Min faste plass ble av nødvendige årsaker på fremste rad. Av og til måtte jeg svelge stoltheten og spørre læreren hva som stod på tavla.
En dag hadde ikke læreren gjort hjemmeleksa si. Han hadde ikke fått stensilert opp matteprøva vår. Kanskje var stensilmaskina i ustand. Oppgavene var laget, så han skrev dem opp på tavla. Hele tavla ble fylt med matteoppgaver som vi skulle besvare. Skriften var liten. Det var umulig for meg å lese den! Jeg rakte opp handa: "Jeg ser ikke!" Det endte med at jeg måtte flytte pulten helt fram til tavla for å kunne se. Flaut, flaut flaut!
Ja, så flaut syntes jeg det var, at jeg fortalte hjemme at jeg så dårlig på skolen. Det var ikke annet å gjøre enn å få testet synet sitt. Det endte som det måtte - med briller.
Til å begynne med brukte jeg dem bare i timene på skolen, men etterhvert som det ble vanskeligere å finne vennene mine ute på skoleplassen, ble brillene sittende på nesen hele dagen.
Jeg har brukt mange forskjellige briller opp gjennom årene. Briller er jo en smart oppfinnelse. Ettersom jeg blir eldre, tenker jeg på briller som et smykke midt i ansiktet. De kan ta oppmerksomheten bort fra rynker, leverflekker og ekstra kilo. Se på meg, har jeg ikke tøffe briller!? Så nå bærer jeg mine briller med stolthet!
Her er noen av brillene jeg har hatt god nytte av de siste årene:
De siste årene har jeg brukt glass som blir mørke i sollys. Det er mindre anstrengende for øynene. Detter er mitt siste brillefunn:
6 kommentarer:
Heldigvis er ikke briller noen skam lenger. I dag har mange funnet andre ting å mobbe om, dessverre.
Enig med deg, det er så mange lekre briller i dag. Jeg bruker briller når jeg kjører bil, ser på TV og når jeg leser. Litt ulik styrke.
Takk for hyggelig kommentar hos meg. Les også "Svøm med dem som drukner" av Lars Mytting. Gode dager ønskes av Tove/fargeneforteller
Jeg har slitt med samme problem som deg og har hatt mye rare briller opp gjennom tiden. Jeg tok en øyeoperasjon for noen år siden, det angrer jeg ikke på en eneste dag. Ha en fin uke!
Jeg tok en en øyeoperasjon for flere år tilbake. Jeg har aldri angret selv om det kostet nesten 50 tusen. Jeg brukte kontaktlinser for ca 8000 i året , Nærsynt -3.75. Så måtte jeg begynne å bruke briller for de man blir eldre og så mye stress. Så nå har jeg tjent opp de pengene snart. Jeg har litt skjeve hornhinner, men ikke så mye.
Dette ble utført på privat- klinikk Memira tror jeg den heter. Men det kan hende du som har enda dårligere syn enn jeg hadde kan få det utført gratis? gjennom optiker /sykehus?
Dette burde du undersøke!
Ha en fin høstuke :)
Tusen takk for opplysningene om øyeoperasjon, Ingun. Hvis jeg skulle ha tatt øyeoperasjon, måtte jeg nok ha gjort det for noen år siden, hvis det skulle lønne seg. Jeg har nok brukt mye mer enn 50 tusen på briller gjennom årene. Briller er dyrt. Det er ingen støtte å få, verken på briller eller øyeoperasjon. Jeg tror Erna, og sikkert mange flere politikere, har tatt en slik operasjon, men de tjener adskillig mer enn meg.
Så godt det ble en løsning som fungerte! Etter grå stær-operasjon i vinter kjøpte jeg to par briller med styrke, vanlige og solbriller. Veldig kjekt å kunne lese ei melding i sterkt sollys. Det var en lettelse å kunne se bedre. Veldig krevende med dårlig syn, men skjønte det først etter operasjonene.
Klem
Jeg har brukt briller fra jeg var 5, men jeg var ikke nærsynt. Det ble jeg gradvis mer og mer fra jeg var 45, nå må jeg bruke briller til alt.
Legg inn en kommentar