SLEKTSTREFF!

 

"Sommer og 17 år" mener jeg var tittelen på ei ungdomsbok som søstera mi fikk for mange år siden. 17 år skal visst være den optimale romantiske alder om sommeren. 

I sommer passerte jeg den magiske 70-årsgrensen! Det er jo en mental grense, inni meg kan jeg føle meg som både 7 og 17 innimellom.

Det ble feiring og kake :)

Vi hadde planlagt slektstreff for etterkommerne etter Tor f.1923 og Anna f.1924 i lang tid. Slektstreffet skulle starte på storebror Magnar sin 75 årsdag. Magnar og jeg skulle feire sammen, hadde vi planlagt. Jeg hadde bursdag noen dager tidligere. Men slik gikk det ikke, som jeg har skrevet om. Magnar er borte og jeg måtte stå der alene mens bursdagssangen ble sunget.

Slektstreff ble det likevel. Til tross for at noen ikke kunne komme, av ulike grunner, var vi 40 store og små fra 77 år til tre uker gamle samlet til et fantastisk slektstreff. En familieleir var det på leirstedet Stenbekk utenfor Sarpsborg.

 

Stenbekk har fine områder for lek og utfoldelse.

Bror Toralf kjente til dette stedet hvor vi fikk overnatting, måltider og rikelig tumleplass for alle fra fredag til søndag. Den nylig pensjonerte ungdomsskolelæreren hadde fordelt oppgaver som engasjerte alle i leker, spill og konkurranser. 

Lørdagskvelden laget datteren min, Renate, bokbad der hun intervjuet meg om slektsboka jeg har skrevet.

Barnebarnet mitt, Birk, hadde skrevet ut et stort slektstre som alle kunne studere og få med seg hjem. Det navnet som går igjen oftest er Anna/Anne og det mest originale fornavnet i slekta er Baltzer.

Her er Anna og Tor i midten med slekt langt bakover og ned til 15 oldebarn.

Heldigvis var Magnar sin framføring av Terje Vigen, alle 43 vers utenat, spilt inn så vi fikk se den.

Det er fint å ha ei stor slekt. Det er ikke så ofte vi møtes alle. Vi bor spredt i inn- og utland.  

En ting har vi ihvertfall felles, vi liker å leke! Og det fikk vi gjøre i sommer.

FIRE BRØDRE HAR JEG HATT

Sommeren har gått. Jeg skulle ha blogget om sommeren. Om slektstreff og familiebesøk. 

Om 70 årsfeiring, bunadsbrodering og kunstopplevelser. 

Men det har stoppet opp for meg.

I stedet må jeg skrive om brødrene mine. 

Fire brødre har jeg hatt. Nå har jeg bare en igjen. Han heter Toralf og er en skatt. Men de brødrene jeg har mistet var også skatter.

John Kåre som konfirmant i 1956

John Kåre ble født i 1942 og var sønn av Tor og Gudrun. Tor og Gudrun ble aldri et par. Vår felles far, Tor, var 19 år. Gudrun var 21. John Kåre vokste opp hos sin mor sammen med hennes foreldre i hennes barndomshjem. 

Vi som ble Tors barn i ekteskapet med Anna, visste ikke om eldstebroren vår før på fars dødsleie i 1991.  Da hadde kreften allerede tatt tak i broren vår. Heldigvis var han frisk lenge nok til at vi fikk møtes og bli kjent med hverandre. Han døde i 2006, bare 64 år gammel.

Men eldstebroren vår og yngstebroren vår møttes aldri. 

Yngstebroren vår, Johan, hadde fylt 66 år i går, hvis han hadde fått leve. Han ble født i 1958 og døde allerede i 1980. Han hadde en medfødt sykdom.

På trappa i vår barndoms dal. Johan greide ikke sitte stille for fotografen. Jeg sitter skjult bak han mellom søskena mine.

Lærerinna vår på Saksheim skule, Margit Hagen t.v.

 I 1960 døde farfaren vår, og fars mor, som vi kalte Besta, ble enke. Da reiste hun rundt og besøkte alle de åtte barna sine. 

På bildet over er lærerinna vår, Margit Hagen på besøk. Hun står helt t.v. Jeg sitter foran henne, ved siden av mor med lillesøster, Anne-Toril på fanget. Videre Besta, Karen, med lillebror, Johan, på fanget. Toralf bøyer hodet ved siden av Kristin. Bak mor, storebror Magnar, far og storesøster Asbjørg.

Her står storebror Magnar og lillebror Johan sammen med hesten "Brona" på småbruket hvor vi bodde de første barneåra. 

Nå er begge borte. Vi skulle feire Magnar sin 75 årsdag i sommer. Men da var han ikke blant oss levende lenger.

Diktet "Vi er sju"  leste vår søster i Magnar sin begravelse. Vi var sju søsken som vokste opp sammen, uvitende om eldstebroren vår. 

Nå hviler storebror og lillebror i samme grav på kirkegården ved Lillehammer kirke. 

Alle brødrene er elsket og savnet.