HÅNDARBEID OG SOMMERFUGLER

 Jeg broderer fortsatt på bunaden til barnebarnet som skal konfirmeres i mai neste år.   

 Jeg har skrevet om dette arbeidet før her på bloggen.

Det er mye arbeid å brodere Gudbrandsdals Festbunad. Det er utrolig mange sting som skal syes og det er mange farger å holde styr på. Oppskriften man får med fra Husfliden er ikke veldig tydelig. Derfor sjekker jeg både nettet og min datters ferdige bunad for å se hvordan det egentlig skal se ut. Datterens bunad var det min mor som broderte.

Skjørtet er nesten ferdig. Nå har jeg begynt på livet. Jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå med gullbroderiet. Det krever at stoffet spennes opp på broderiramme.

 

Den ene siden av livet er ferdig. Nå gjenstår andre framdel av livet, ryggen, veske og lue.

 

Jeg har ordnet meg med et stativ til garnet. Det er 17 forskjellige farger. Godstolen er opptatt av de to skjørtdelene og sofaen er opptatt av broderidelen jeg arbeider på nå. Alle delene er tegnet på samme stoff. På salongbordet ligger tegning og bilder fra Husfliden. Mannen i huset får plass i en annen stol og har et hjørne på bordet til kaffekoppen sin.

Tidlig i sommer fikk jeg en hyggelig pakke med kort i posten.

Pakken var fra Ingunn med bloggen Bundingen. Jeg var nemlig så heldig at jeg vant en give-away hun hadde i forbindelse med sitt 10-års jubileum på bloggen. Ingunn strikker de lekreste ting! Jeg vant et par pulsvarmere i flettestrikk pyntet med små perler. Jeg ble så glad!

De er kjempelekre og utrolig deilige å ha på. Og de er lange nok til å sitte godt og varme hendene. Det er fremdeles godt og varmt ute, men før vi vet ordet av det, får jeg bruk for dem.

Vi har hatt en lang og god sommer i Bergen, og i august var det så tørt at vi måtte vanne i hagen. Det er ikke så ofte det skjer her i byen.

Sommerfuglbusken blomstrer fint nå, og for tiden får den daglig besøk av masse admiralsommerfugler. Det er veldig hyggelig besøk.

 

Fortsatt god september til dere alle!

JEG BRODERER --- ALTSÅ ER JEG

Brodering er en meditativ, innadvendt aktivitet. Blogging er å vende seg utover mot kjente og ukjente. Det har vært stille på bloggen min en stund. 

Nå har det kommet en etterlysning om jeg fremdeles er her. Det er jeg.

Syklubben har måttet ha mange pauser dels pga. koronainnstramminger og forbud mot å møtes, dels pga. andre aktiviteter. 

Her kan du lese mer om syklubben vår. 

Men i mellomtiden prøver jeg å komme et lite stykke videre på bunaden til barnebarnet hver uke.  Konfirmasjonen er i mai 2022. Da håper vi at vi kan samles en stor gjeng og at samfunnet er tilbake til normalen.

Nå er jeg godt i gang med den tredje krusedullen av tolv nede på skjørtekanten. Det går sakte, for det er mange farger og mønstre på Gudbrandsdalens Festbunad. Mange steder er det bare noen få sting med hver tråd, så er det å bytte, eller finne et annet sted hvor tråden som sitter i nålen kan brukes. Noen sting her og noen sting der.

Samtidig diskuteres koronastøtte til kunst og kultur. Datteren min, Agnes, har skrevet et innlegg i Bergens Tidende. Kunsten blir ikke til i et tomrom. Det du ser av kunst i et galleri eller i det offentlige rom ligger det mange timers arbeid bak, arbeid som ikke vises. Ingen kunst skapes uten dette usynlige arbeidet.

En bunad blir ikke til uten utallige timer med arbeid som ikke synes på konfirmasjonsdagen eller i 17. maitoget. Slik er det med kunsten også. Utallige timer med arbeid alene på atelieret. Skal kunsterne overleve, trenger de også koronastøtte, på samme måte som næringslivet.

Nå får vi alle heie på hverandre de siste bratte bakkene og håpe vi får flere vaksinedoser og ikke ødelegge alt ved å begynne å krangle om smuler.

Stå på der du er og med det du holder på med!