GAMLE NORSKE JULEKORT

Milly Heegaard

Jeg har lett på nettet etter gamle julekort. Noen av kortene kan gi inntrykk av at julen er en spesielt norsk høytid. 

Det er alltid snø på julekortene. 

Og den vesle fjøsnissen er vel ganske norsk. 

Og morsomt skulle man ha det i julen, 

enten man var menneske, dyr eller nisse.

Noen av motivene har jeg ikke greid å finne kunstneren bak.

 Wilhelm Larsen

Wilhelm Larsen tegnet det første julekortet i Norge i 1883. Dette er ikke den amerikanske, rødkledde julenissen, men den grå, norske fjøsnissen med rød topplue som kaster snøballer på et gjerde.

Magnus 1917

Kunstneren Frank Watne har laget en serie kort med teksten "God Norsk Jul!"

Frank Watne 1945

Frank Watne

Frank Watne

Disse kortene ser også ut til å være tegnet av Frank Watne:

Her  er en del julekort av andre kjente norske kunstnere:

Gunnar Bratlie

Lucie Lundberg

Trygve M Davidsen

Kjell Aukrust

Midtun

Lykke til med julekortskriving alle sammen! :)

Noen ganger får jeg ikke layouten på denne siden til å samarbeide.

STEM PÅ ÅRETS JULEKORT!

Advent er kommet og det er på tide å lage årets julekort. 

I år har jeg laget bare ett motiv, men med noen variasjoner 

i ramme og skrift.

Hvilket liker du best?

Alternativ nr 1

Alternativ nr 2

Alternativ 3

Alternativ 4

Jeg benytter anledningen til å slå et slag for håndskrevne julekort!

Jeg gleder meg til å få mange (forhåpentligvis)

 personlige julekort i år også :)

Og jeg gleder meg til tilbakemeldinger fra dere.

Utgangspunktet for årets julekortmotiv er et glansbilde av et juletre 

og et gammelt bilde av

bloggeren!

VELKOMMEN TIL JULEUTSTILLING!

"Glorie" av Jorun Roaldseth

Jeg har i flere år nå deltatt på Galleri VOX sin juleutstilling, 

så også i år.

Galleri VOX inviterer Bergens kunstnere til å delta på en salgsutstilling før jul. 

Her kan publikum kjøpe kunst i julegave til seg selv eller andre og få kunsten med seg rett fra veggen i hele utstillingsperioden.

Alle arbeider er i størrelse 30 x 30 cm, så de fleste vil kunne finne en plass på veggen sin til et bilde fra denne utstillingen.

Over 50 kunstnere viser inntil 3 arbeider hver,  både 2- og 3 dimensjonale verker i mange forskjellige materialer og teknikker, 

så her er det noe for enhver smak. 

Jeg deltar med manipulert foto i tre ulike versjoner.

Glorie III av Jorun Roaldseth

Hjertelig velkommen til åpning torsdag 17. november kl 17.00 i Strandgt. 223, (nesten ute ved Akvariet )!

Åpningstider torsdager kl 14 -18, 

fredager, 

lørdager og søndager kl 12 - 16.

BRUDEBILDER FRA MEXICO

Min datter har vært i Mexico, og som alltid når hun er ute og reiser, ser hun etter brudebilder til sin mors samling. 
Se hva hun hadde med til meg denne gangen:

Ukjent fotograf

En glad brudgom tar et godt tak i sin brud. Bruden på sin side, ser litt mer betenkt ut. 
Men se så vakker hun er med sitt brusende slør og hvite krone.

Ukjent fotograf

Disse to er nok nettopp blitt viet til ektepar, og er på vei ned kirkegulvet. 
De ser begge ut til å være preget av stundens alvor.

En nærmere titt på bildet viser at paret har en helgen i ryggen på vei ut av kirken. 
Vi får håpe det er et godt tegn for samlivet deres.

 

Ukjent fotograf

Her er den samme bruden fotografert midt i mengden av gjester sammen med sin mor.
For noen flotte slør de har, begge to, moren med sin mantille og datteren med sitt brudeslør.

Tusen takk for nydelige bilder, Agnes! :)

KUNSTNERAKSJON

KRONEBRUD FRA VOSS OG ANDRE VAKRE BRUDER

Her kommer endelig noen brudebilder som jeg kom over på antikkmesse i høst:

Herheims foto, Voss

Dette vakre bildet fra Voss er uten dato, men ser det ikke ut som hun sitter på en stol fra 50-tallet? En skikkelig retrostol, ville vi sagt i dag.
Jeg viser litt av passepartoutet med den fine gullborden rundt bildet og lykkekløveren øverst. Disse brukte fotografene ofte å utstyre bildene sine med på 50- og 60-tallet.

Fotograf Børresen? 1959

Her var det vanskelig å tolke fotografens navn, men jeg kan lese årstallet -59 tydelig. En overdådig kjole med tyll og blonder og en enorm bukett med nelliker, roser og "brudeslør". Dette bildet er også pyntet med en gullbord og med to hesteskoer som lykkeønskning fra fotografen.

Foto: K.K. Bergen

Dette brudebildet ser ut til å være fra 1940-tallet. Bruden har en enkel, hvit kjole med trekte knapper i hele fronten og puffermer. Paret er så søte i all sin enkelhet, syns jeg.

Foto: Margit Petersen, Haugesund 1945

Dette paret giftet seg antakelig rett etter krigen. Hun har en hvit kjole i blank silke. Kanskje er den sydd av fallskjermsilke? Jeg liker komposisjonen i bildet og den fine hodepynten hennes.

Foto: S. Kannelønning, Stord

Det eldste brudebildet i dag er fra Stord. Her har bruden svart kjole og hvitt slør med masse pynt på hodet.  Kjolen er ganske enkel, noe som tyder på at bildet kan være fra ca. 1920. Kanskje er det moren og brødrene hennes som er med på bildet, eller kanskje er mannen i midten brudgommen, dog uten knapphullsblomst.

Det har ikke vært mye å si om brudgommene her, de er alle iført mørk dress og de fleste har hvit sløyfe og blomst på jakkeslaget.

Hvilke liv disse ukjente menneskene fikk, vet jeg ingenting om, men jeg hyller deres store dag ved å gjengi fotografiene av dem så mange år etterpå.

LONDON I OKTOBER

Tilbake i Bergen etter interessante dager i London fylt av kunstutstillinger og markeder.


Jeg var heldig å være sammen med folk som fikk tak i billetter til Frieze Art Fair i Regent's Park. Der viser gallerier fra hele verden utvalgte kunstverk. 

I Parken var det satt opp et kjempetelt. Frieze er et årlig arrangement som varer i fire dager. 

I parken utenfor teltet var det også masse kunst, bl. a. dette verket av Richard Woods: "Grass Painted Green".

Overveldende mengder med kunst kunne ses, fotograferes og oppleves i timevis inne i teltet. 
Her verket "Portrait of the Artist" fra 2013 av Jennifer Rubell. 
(Mannen inne i skulpturen er ikke en fast del av kunstverket).

Marina Abramovic: "The Communicator" 2012

Dette er faktisk en skulptur! Nesten uhyggelig levende. "Woman with Shopping" av Ron Mueck fra 2013.

 Jeg fant også et maleri som minnet om mine egne bilder. Dette er Jon Thompsons "Blue Cruciform" fra 2013. 

Dette er mine bilder UT fra 2004.

Nesten like interessant som kunsten, var det å se på folk. Jeg var først ikke sikker på om denne damen var en skulptur eller levende:

Senere så jeg henne vandrende rundt og fikk høre at hun kommer til Frieze i dette antrekket hvert år.

Takk til Bodil Røvik-Larsen og Gro Thorsen som tok meg med på Frieze!

LONDON, HERE I COME!

Vestlandsutstillingen 2013 er invitert til Winchester Gallery utenfor London

Her er mitt bidrag.

The Winchester Gallery and the Winchester Centre for Global Futures in Art Design & Media are proud to present our new exhibition commission curated by Norwegian artist and Winchester School of Art (WSA) staff member Kjetil Berge.

Kjetil Berge was the curator for Vestlandsutstillingen 2013, an annual touring-exhibition taking place across the west-coast of Norway. The exhibition taking place in the Winchester Gallery is a re-contextualisation of the original tegnNEARFAR. It brings together the existing work by Norwegian artists with work by WSA colleagues and artists. In this way the new show drawNEARFAR asks questions about the nature of our relationships – with drawing, with each other, with ourselves.

STORE BARNEFLOKKER EN GUDS GAVE !?

"Om a mor har nevnt den fyrste tida si som gardkjæring, så har a aldri beklaga seg, enda det er trulig at hårdagen med striskjorta og havrelefsa låg på lur like bakom brøllupsfestligheten. For frå da av var a enten gravid eller hadde liten unge eller begge deler i nitten år framover", skriver Kirsten Langbo i boka: "Heme hos oss" utgitt på Cappelen forlag i 1978.

Kirsten ble født i 1909 som nr 7 av 14 søsken! I boka forteller hun om oppveksten sin i den store ungeflokken.

Kirsten Langbo var "barnetimetante" i "Barnetimen for de minste" på radioen i min oppvekst, og jeg husker spesielt kjenningsmelodien hennes der hun spilte "trompet" med bare leppene. Fascinerende!

https://soundcloud.com/kirsten-langbo

Foto: Nrk.no

Kirsten Langbo vokste opp på en stor gard på Gran på Hadeland. Moren var opprinnelig fra Oslo, så det var nok en stor overgang å bli "gardkjerring" med ansvar for mange arbeidsfolk og en voksende barneflokk.
Kirstens foreldre, Dagny Fransiska Aleksandra Pedersen og Iver Paulsen Jorstad giftet seg 28. august 1898. Da var moren 22 år. Kirsten Langbo forteller at hun aldri har sett brudebilde av foreldrene, men at de holdt et stort bondebryllup som varte i flere dager.

Brudebilde av Marit (Nisja) og Ingebrigt Gravem. Sunndal 1898. Ukjent fotograf.

Dette bildet viser et annet par som giftet seg  samme år som Kirstens foreldre. Bildet er hentet fra FylkesFOTOarkivet.

Blant storbøndene på Hadeland var det vanlig at bruden hadde hvit kjole første dag og svart kjole andre dag. Den svarte kjolen skulle være selsapskjole i alle år siden, skiver Kirsten. 

Søskena Roaldset. Privat foto.

Min far vokste opp i en søskenflokk på 8, der eldste søster var 20 år da yngste søster ble født. I tillegg til disse åtte fødte farmor et tvillingpar som døde som små.

Selv er jeg nr 4 i en søskenflokk på 7 der det er 10 år mellom eldste og yngste barn. 

Det må ha vært et strev for alle disse kvinnene som gikk gravide og fødte barn i år etter år etter år uten å vite eller kunne bestemme når det skulle ta slutt.

Privat foto.

Bildet over er fra mors og fars bryllup i 1948. Mormor tv. fødte 5 barn, mor som er brud her, fødte 7 barn i løpet av 10 år, og farmor, th. fødte 10 barn i løpet av 20 år!

Kirsten skriver om en samtale mellom henne og søsteren da hun selv hadde bursdag, uten at det ble markert på noe vis, fordi hun hadde fått en ny søster dagen før:
"Je tenker på det, at det kænskje æller slutter å komme nye unger tel oss". 
De eldre søstrene var lei av å passe småbarn og mente moren burde gå til lege og få slutt på alle barnefødslene, men moren trodde på at man fikk så mange barn Gud ville man skulle ha.
Sånn var det nok med de fleste som fikk store barneflokker. 
Det var synd å prøve å hindre de barna Gud ville man skulle ha å komme til verden.

KRONEBRUD OG GRUPPEBILDER RUNDT 1950

Her kommer flere bryllupsbilder jeg har fått fra GundaM. som også blogger fra gjenbruksbutikken bildene kommer fra.
Se bloggen Containergirl.
Dette er en fortsettelse av bildene jeg viste her

Kronebrud fra Trøndelag. Ukjent fotograf.

Bruden som smiler så søtt mot oss har en høy brudekrone som er mindre i omkrets enn de gamle kronene ofte hadde. Kronen er pyntet med løv som sikkert rasler når hun går og har lange sølvblonder som henger nedover skjørtet på bunaden. Jeg syns hun er fortryllende!
Legg også merke til de skjønne brudepikene. Noen som kjenner til disse bunadene?
Jeg vil anta at bildet er fra slutten av 40-tallet.

Brudepar og gjester foran trønderlåna. Ukjent fotograf

Se så mange fine kjoler damene har her. Bruden er iført en tekkelig kjole med lange ermer og spiss krage med sølje i halsen og trekte knapper foran. Det korte sløret var nok veldig moderne og antyder at vi har bikket 1950.

Stort bryllup. Ukjent fotograf.

Alle gjestene er oppstilt ute på gjordet sammen med brudepar og spillemann. Her ble det nok danset til trekkspillmusikk en gang på slutten av 40-tallet. Til venstre står kjøkkenjentene med forkle og foran sitter de søte brudepikene med små buketter og store hårsløyfer.

Bryllup rundt 1950. Ukjent fotograf.

Se alle disse vakre menneskene! Jeg er så imponert over de fine bølgene og krøllene i håret til både kvinnene og mennene. Bruden smiler forsiktig, mens brudgommen ser litt mer betenkt ut.

Tusen takk til GundaM  på Gjenbruk Stjørdal og bloggen Containergirl for de fine bildene!

ROMANTISK SKILLINGSDIKT OM GUDMUND TORSEN STOREBINGEN OG HANS BRUDEROV

RÅD FOR URÅD heter diktet av Johan Sebastian Welhaven. 
Kanskje det er flere som husker det? Jeg mener vi leste det på skolen.

"Gudmund Torsen Storebingen, -"han var gjæv i ett og alt,- smal om livet, bred om bringen, fast på tå hvor andre falt." Helten er altså snill, sterk og vakker, men fattig.  
"Knut Labeit i Viumåsen, var en tverr og uglad mann" . Knut er selvfølgelig skurken her og er både stygg, slem, sur og rik. 
Og begge vil, som alle andre ungkarer i bygda,  ha " Ingeborg i Fagerlien,- bedre terne så du ei".  
Ingeborgs foreldre vil gifte henne rikt. Så, hvem får henne til slutt?

Illustrasjon av Nils Gustav Wentzel

Diktet og illustrasjonen fant jeg i Lesebok for Folkeskolen ved Nordahl Rolfsen, byutgave, tredje del, utgitt av Jacob Dybwads Forlag i 1935. Nordahl Rolfsens lesebøker er fulle av gamle litterære skatter.

Jeg har dessverre ikke greid å oppdrive noen versjon av bildet i farger.

Her får du hele dramaet:

Gudmund Torsen Storebingen han var gjæv i ett og alt, -

smal om livet, bred om bringen, fast på tå hvor andre falt, -

glad og lett, men arm på gods; derfor var han flink til fots,

flink med skreppen på sin nakke, både opp og nedad bakke.

Knut Labeit i Viumsåsen var en tverr og uglad mann. 

Men han hadde fe på båsen, sølv i skap og fulle spann.

Knut var både grim og gram (1), skakk i vekst og hoftelam; 

derfor drog den rike styggen helst i vei på hesteryggen.

Ingeborg i Fagerlien, - bedre terne (2) så du ei. 

Gikk hun først på seterstien, blev det snart en alfarvei.

Bygdens unge karleflokk (3) drog til seters flittig nok; 

Men hun så, hun enste ingen uten Gudmund Storebingen.

Det gikk hen til ut på høsten, - seterhytten stod forlatt;

da blev Gudmund reiselysten, og så tok han skreppen fatt.

Mens han drog på salg og kjøp, Gudmund fra sin lykke løp;

Knut Labeit, hvis fart var liten, paste desto bedre tiden.

Så kom Gudmund hjem for silde (4) ; ti hans hjertenskjær var brud, -

tvungen, skjønt hun bar seg ille, solgt for sølv til rike Knut.

Gudmund sagde:"Stans din gråt! Vent, der finnes vel en råd,

råd for uråd, om ei før enn du skal inn ad kirkedøren!"

Det blev vår i alle dale, elven steg, og løvet sprang.

Da begynte Knut å prale (5) med den fest han fikk igang.

Der blev brygget, der blev bakt, der var nok av stas og prakt;

vidt omkring drog efter gjester spillemann og kjøkemester (6).

Mellem Fagerliens birke (7) og det strie elvedrag

red i brudeferd til kirke Knut Labeit på pinsedag.

Foran spillemannen drog, - så kom bruden med sitt tog;

Først bak den der slo på tromme, så man Knut med følge komme.

Men i skjul av grønne grene på den samme kirkesti

Gudmund Torsen gikk alene, just da ferden kom forbi.

Snildt (8) han paste sine skritt, så han fulgte brudens ritt, -

og da var der intet uten krattet mellom ham og bruden.

Sådan gikk det frem til neset der hvor elven bøide av,

her stod flommen over gresset op til sti og gjerdestav.

Kirken lå så nær derved over på den annen bredd, -

men av bro der var ei annet enn en stump som drev i vannet.

"Tør her nogen vade over?" ropte i sin vånde (9) Knut;

"den der prøver det, jeg lover Viumåsens beste stut."

Men de svarte ham med spott: "Rike Knut, du lover godt! -

Vade over, det kan ingen." "Jo, j e g  kan " sa Storebingen.

Og i tummmelen og larmen frem til bruden trengte han,

løftet henne høit på armen, sprang så i det strie vann.

Elven om hans hofte stod, men han stemte seg imot,

og man så ham opprett skride over til den annen side.

Da han stod på kirkevollen, jublet store der og små.

I hans arm satt, hel og holden, bruden med sin krone på.

Knut Labeit forsøkte ei Gudmunds nye kirkevei;

ingen av hans bryllupsfeller bar ham over elven heller.

Folk på dette kirkestevne lovte og besvore det,

at hver mann med all sin evne skulde stå på Gudmunds rett.

Prest og klokker likedan lovte ham å holde stand.

Knut blev snart så spak til mode, at han gav seg med det gode.

Og man har i disse egne fra den tid et mundhell havt

som i korthet kan betegne Gudmund Storebingens kraft.

Er et arbeid tungt og slemt, har man straks den faste skjemt

når man just får bukt med tingen: "Jo, j e g kan", sa Storebingen.

1 grim og gram = stygg og gretten

2 terne = jente (i denne sammenheng)

3 karleflokk = ungkarer ( i denne sammenheng)

4 silde =  sent

5 prale = skryte

6 spillemann og kjøkemester dro rundt og innbød til bryllup, slik skikken var

7 birke = bjørker

8 snildt = stille

9 vånde = engstelse

FLERE BILDER FRA GUNDA OG VINNER AV UTFORDRING

Fotgraf Schrøder, Trondhjem 1949

Se dette stilige brudebildet jeg fikk fra GundaM! Jeg har vist flere bilder jeg har fått fra henne i de siste innleggene mine. 
Dette er et typisk etterkrigspar. Bruden har lang, hvit kjole med lange ermer og langt slør som er festet med blomsterpynt på toppen av hodet. Buketten hviler i armkroken. Se den fine bakgrunnen fotograf Schrøder har!

Fotograf Ruth Ellen 1963

Nå er vi kommet til sekstitallet. Det ser vi både på stilen og fordi fotografen har vært lur nok til å skrive det under signaturen. Men signaturen er vanskelig å tyde, kanskje skal etternavnet være Elben?
Brudens kjole er spesielt forseggjort med blonder og sløyfer og legg. Strutteskjørt litt under kneet, kort slør og spisse sko er høyeste mote i 1963.

 

 

Ukjent fotograf rundt 1970.

Dette bildet kan være fra slutten av 60-tallet eller begynnelsen av 70-tallet. Korte strutteskjørt var ut og inn kom smal silhuett med empireliv.

Jeg vet ikke hvem noen av disse brudeparene er. Vi får håpe de fikk lykkelige samliv!

Så til forrige innlegg. Der bad jeg dere komme med fantasifulle svar på hva som hadde skjedd med bildet.

Tusen takk for mange gode svar! Jeg syns det aller mest fantasifulle og utfyllende svaret kom fra KLEPPANROVA som svarte:

"Neimen, er det du som har funnet brudebildet av tanta til pappa, Hjørdis og Peder.
De giftet seg i 1921 med stort bryllup på Dønna/helgelandskysten.
De levde sammen i noen år som ikke var så lykkelig. Det ble oppstamndelse i bygda når det ble kjent at de gikk fra hverandre, noe som var ganske uhørt.
Hjørdis var en legendarisk kvinne og giftet seg meg Bjarnhild i et hagebrylluo 8 år seinere. Det var ikke offesielt, men de levde lykkelig sammen resten av livet.
Hun jobbet som en kar og var godt likt av alle."
Ingun

 Gratulerer til Ingun! Premie kommer i posten!

Les gjerne de andre kommentarene jeg fikk også, det er mange gode svar! Tusen takk alle sammen!

Og tusen takk igjen til GundaM for alle brudebildene!