KVINNELIGE FOTOGRAFER

Jeg har fått spørsmål om kvinnelige pionerfotografer. 
Her er noe av det jeg har funnet ut:

Fotografi og kolorering: Solveig Lund

Baroniet i Rosendal hadde forrige sommer en utstilling med to kvinnelige fotografer fra Hardanger.

Jovisst skal jeg frem!: Kvinner bak kamera i Hardangerfjordområdet.
"Denne utstillinga er ein del av Baroniet Rosendal si markering av 100-årsjubileet for stemmerett for kvinner i Noreg. Dei yrkesaktive kvinnene, blant dei ei rekkje kvinnelege fotografar, var viktige i kjernetroppane i den organiserte kvinnesaka si oppmarsjtid. Kvinnene si rolle som fotografar og utøvarar bak, i motsetnad til framfor, kamera, er ei dramatisk, emansipatorisk og samtidig også lite kjend historie. "Jovisst skal jeg frem!" rettar seg derfor mot å synleggjera arbeida til to av dei så langt relativt ukjende kvinnelege fotografane, Solveig Lund (1868-1943) og Elsa Garmann Andersen (1891-1964)."  Fotograf Charlotte Barth, Lillehammer 1893 Preus Museum hadde i forbindelse med stemmerettsjubileet for kvinner i fjor, en presentasjon av Marie Høeg, fotograf og kvinnesakskvinne. Sammen med Bolette Berg etablerte hun fotoatelieret Berg og Høeg i Horten i 1895. Ellers Har Preus Museum også en oversikt over fotografer i Norge der man kan søke på kvinnelige fotografer.   Fotograf Alvilde Torp, Lillehammer 1901  Digitalt Museum, Varanger skriver bl.a:        "Fra siste halvdel av 1800-tallet kom kvinner for alvor inn i offentligheten og yrkeslivet. Kvinnekamp og samfunnsutvikling la til rette for at kvinner kunne tre inn i stadig flere yrker og samfunnsstillinger. Fra 1900 ble også fagkompetanse og akademisk utdanning stadig mer etterspurt. Et økende antall kvinner fant veien til arbeid som lærerinner, kasserere, kontordamer, bokholdersker, bibliotekarer, sykepleiere, jordmødre, ekspeditriser og telegrafister. Telegrafist var en av de første offentlige funksjonærstillinger kvinner fikk lov til å ha i Norge. Motivasjonen for å ansette kvinner var først og fremst at kvinner ville være fornøyd med mindre lønn enn menn. Det var også et mål å gi adgang til en passende næringsvei for ”dertil skikkede kvindelige individer”. Fra de øvre samfunnslag skred flere kvinnelige ideologer, skribenter, forskere og kunstnere fram.  I 1875 var det registrert 24 kvinnelige fotografer i Norge; i 1910 var tallet økt til 118. Fotografi var en ny profesjon, og det var derfor lettere for kvinner å etablere seg i ."      Fotograf Mimmi Jansen, Vossevangen Mange fotografer opererer med bare etternavn, eller forboksaver i fornavnet eller firmanavn, det kan derfor være vanskelig å vite om det står kvinner eller menn bak.  Fotograf Margit Petersen, Haugesund 1945 Noen kvinnelige fotografer etablerte eget firma, andre arbeidet hos mannlige fotografer.  Jeg har illustrert innlegget med bilder signert av kvinnelige fotografer. Fotograf Ruth Elben, 1963

FOR HUNDRE ÅR SIDEN

For hundre år siden ga disse parene hverandre sitt ja:

 Fotograf Sponland, Ålesund 1914

"Remmen" har fotograf Sponland notert som navn på bestiller av dette bildet av et dobbeltbryllup. 
Det betyr vel at en av brudgommene heter det, og en av brudene ble fru Remmen denne dagen. 
Hvem av parene det er og hva det andre paret heter, vet vi ingenting om. 
Kanskje er det to brødre eller to søstre som gifter seg samme dag, eller bror og søster? 
Vi vet ikke.

 

Fotograf Sponland, Ålesund 1914

Nok et dobbeltbryllup."Sunde" er navnet fotografen har notert her.  
Det var mye penger å spare på å slå sammen søskens bryllup. 
 Det var heller ikke bare-bare for tilreisende å dra ut på lengre reiser for å delta i bryllup.

Fotograf Sponland, Ålesund 1914

 "Alfred Serum" er tingeren av dette bildet som også er tatt av fotograf Sponland. 
Skal vi tippe at det er brudgommen midt i bildet som heter det? Gruppen består kanskje av en blanding av brudens og brudgommens familie. 
Er det brudens mor som sitter t.h. i bildet?
Bruden og de unge damene har lyse, fine kjoler. 

Fotograf Johannes Sponland 1914

Her ser det ut som fotografen har beveget seg ut av studioet sitt i Ålesund. "Brudepar med gjester i et hjem" er teksten på dette bildet. Martin Myklebust er tinger, det kan vel bety at det er han som er brudgom, eller er det brudgommens far som betaler for bildet?
Her ser vi at både bruden og de fleste kvinnene er mørkledde.
Det er kanskje ikke alle som har råd til å følge siste mote med hvite kjoler. 
Mørk er nok mer praktisk og varer lenger som finkjole.

Fotograf Sigvald Moa, Finnøy 1914

Bildetekst: "Brudegruppe fra Finnøy, Sandøy kommune i Romsdal, iflg. protokollen er fotograferingene bestilt av Ola Finnøy. Brudeparet er Johanne K. Fjørtoft og Ole Eivindson. De giftet seg i Ålesund 2.des.1914 og bosatte seg på Finnøy i Romsdal. (Informant: Ragnhild Hjertvik.) "
 Her ser vi også at bruden og kvinnene ellers stort sett er mørkkledde.

Fotograf Sponland, Ålesund 1914 
 
Et morsomt bilde der hunden får være med når familiebilde skal tas i forbindelse med bryllup. Bruden ser ut til å være minst fornøyd her.
John Kvalsund er tinger av dette bildet.

Fotograf Georg Sverdrup, Nesset i Eidsvåg, 1914

Til slutt et bilde fra Nesset i Romsdal, der min far vokste opp. 
Dette gullbryllupsbildet er fra før hans tid.

Billedtekst:
"Foto av Henrik Lind Falch Sverdrup (d. 1919) med kona Gunhilde Helene Haagine Berner Sverdrup. (d. 1930). Kvinnen i hvit kjole kan være Hilda Sverdrup, barnebarn, og datter av deres sønn, Mareno Sverdrup. Bildet er trolig tatt i forbindelse med deres gullbryllup den 12.4.1914.
Fra Nordmøre museums fotosamlinger."

Folk hadde STIL for hundre år siden!

Alle bildene er hentet fra 
FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal 
som jeg har vist bilder fra mange ganger før. 
De har et fantastisk bildearkiv! 
Tusen takk til dem!

TRETTENDE DAG JUL

helligtrekongerslys

Feiret du Helligetrekongersaften i går? 

Og feirer du Helligetrekongersdag og trettendedag jul i dag?

I dag skal jula ut!

Selv om sola har snudd, er det ikke mange timene dagslys. 

Hva når adventslysene, som har fulgt oss dag og natt  i 6 uker, slukkes?

Og når adventsstjernene slukkes? Både den i stuen...

- og den i gangen!

Og lyskransen må ned!

Og ikke minst juletreet!

Nå blir det mørkt og tomt i huset!

Hva gjør du for å kompensere for dette?

GODR NYTT ÅR!

GOD JUL!

Julekort tegnet av Milly Heegaard 1949

Å jul med din glede og barnlige lyst

vi ønsker deg alle velkommen

vi hilser deg alle med jublende røst

titusene ganger velkommen

Vi klapper i hendene

vi synger og vi ler

så glad er vi

så glad er vi

Vi svinger oss i kretsen og neier og bukker.

Kjære alle sammen! Det er en uke til julaften. 

Tusen takk for alle gode kommentarer på bloggen min. 

Jeg rekker ikke innom å kommentere hos dere alle merker jeg, så nå tar jeg juleferie fra blogging.

Med dette ønsker jeg dere alle en GOD JUL!

Vi ses på nyåret!

Har du tid, kan du kose deg med Christmas Traditions 

TIL MINNE OM KJÆRE TANTE HJØRDIS

Dette innlegget er en reprise til minne om min kjære tante Hjørdis som døde før helgen, 96 år gammel.

BRUDEKJOLEN

 

Hjørdis og John giftet seg 02.08.1941.

Fotograf Kirkhorn, Molde

Brudekjolen på en henger hjemme hos meg 2013

Det kom en spennende pakke til meg i posten en vakker dag. Den inneholdt bl.a. en gammel brudekjole.

Iført den stod Hjørdis brud  da hun giftet seg med min fars eldre bror, John i 1941.

Tante Hjørdis har vært enke i mange år nå, og i en alder av 95, kan hun ikke lenger bo hjemme i huset sitt. 

Da barna ryddet i huset, fant de brudekjolen. Hva skulle de gjøre med den? Jo, vi spør Jorun. Og klart jeg svarte ja! For en skatt!:)

Dobbeltbryllup med Beret og Sigurd, Hjørdis sin bror.

Hjørdis og John fikk tre barn, Magne f. -42, Sissel f. -49 og Haldis f. -53. I alt har de 13 etterkommere til nå, 3 barn, 6 barnebarn og 4 oldebarn.

Døtrene har fortalt meg at både Hjørdis og John bodde i Eidsvåg i Romsdal og begge var skreddere.

Det var mange i bygda som levde av å sy den gangen, da vi fremdeles produserte våre egne klær her i landet.

Hjørdis var venninne med Johns søstre, og en dag det regnet og Hjørdis stod under en paraply, kom venninnens kjekke bror og tittet under paraplyen...

Begge brudepar m. foreldre. Th. Karen og Matias som var mine besteforeldre.

Det var ikke lett for nygifte å finne seg bolig på denne tiden. Det var jo krig og tunge tider i landet.

Paret fikk bo på loftet til Johns foreldre. Der hadde de kjøkken og ett soverom. Vann måtte de bære både inn og ut.

Her bodde de da alle tre barna ble født!    

Brudepar med gjester.

Det var boligmangel i mange år etter krigen, og for å få lån i Husbanken, måtte man bygge hus med utleieleilighet. Utleieleiligheten ble ferdig i 1952 og endelig til jul 1953 kunne Hjørdis og John flytte inn i eget hus med familien sin.

Kjolen Hjørdis stod brud i er i et tynt stoff som faller pent. Den er enkel, men stilig. Skuldrene er pyntet med vaffelsøm.

Hjørdis sluttet som skredder og ble husmor da hun giftet seg, slik det var vanlig på den tiden. Men midt på 50-tallet kjøpte hun strikkemaskin og strikket for folk hjemmefra i mange år.

Kjolen har tett i tett med trekte knapper i ryggen. Disse har rustet med årene, så nå ser de brune ut og de har laget rustflekker på stoffet, men man ser hvor lekkert det må ha vært da Hjørdis stod brud. Kjolen er utrolig smal i livet! Jeg har ikke funnet noen som kan stå modell i den, mine slanke døtre er altfor store!

Se det tynne, fine, lange sløret. Kanskje lånte hun det? 

Tusen takk til Haldis og Sissel som sendte meg kjolen og svarte på alle spørsmålene mine!

Hjørdis er den eneste gjenlevende av mine tanter og onkler på farssiden, hun og min mor er de eneste gjenlevende av dem som giftet  seg med Roaldset-søknene fra Eidsvåg i Romsdal.

GAMLE NORSKE JULEKORT

Milly Heegaard

Jeg har lett på nettet etter gamle julekort. Noen av kortene kan gi inntrykk av at julen er en spesielt norsk høytid. 

Det er alltid snø på julekortene. 

Og den vesle fjøsnissen er vel ganske norsk. 

Og morsomt skulle man ha det i julen, 

enten man var menneske, dyr eller nisse.

Noen av motivene har jeg ikke greid å finne kunstneren bak.

 Wilhelm Larsen

Wilhelm Larsen tegnet det første julekortet i Norge i 1883. Dette er ikke den amerikanske, rødkledde julenissen, men den grå, norske fjøsnissen med rød topplue som kaster snøballer på et gjerde.

Magnus 1917

Kunstneren Frank Watne har laget en serie kort med teksten "God Norsk Jul!"

Frank Watne 1945

Frank Watne

Frank Watne

Disse kortene ser også ut til å være tegnet av Frank Watne:

Her  er en del julekort av andre kjente norske kunstnere:

Gunnar Bratlie

Lucie Lundberg

Trygve M Davidsen

Kjell Aukrust

Midtun

Lykke til med julekortskriving alle sammen! :)

Noen ganger får jeg ikke layouten på denne siden til å samarbeide.

STEM PÅ ÅRETS JULEKORT!

Advent er kommet og det er på tide å lage årets julekort. 

I år har jeg laget bare ett motiv, men med noen variasjoner 

i ramme og skrift.

Hvilket liker du best?

Alternativ nr 1

Alternativ nr 2

Alternativ 3

Alternativ 4

Jeg benytter anledningen til å slå et slag for håndskrevne julekort!

Jeg gleder meg til å få mange (forhåpentligvis)

 personlige julekort i år også :)

Og jeg gleder meg til tilbakemeldinger fra dere.

Utgangspunktet for årets julekortmotiv er et glansbilde av et juletre 

og et gammelt bilde av

bloggeren!