VERONIKAS BRUDEANTREKK

 Antrekkene (bortsett fra brudgommens vest og bukse) er laget av Veronika Glitsch.

Da jeg var på Lillehammer og feiret Kunsthåndverkerne (se forrige innlegg), la jeg merke til at mange drev og så på et brudebilde. Det viste seg at en av deltakerne var nygift, og nå hadde hun med seg brudebildet.
Slikt vekker jo nysgjerrighet, så jeg strakte hals. Og for et bilde, for et brudepar!
Jeg fikk huket tak i bruden. Det viste seg å være tekstilkunstneren Veronika Glitsch og hun var villig til å dele både brudebilde og fortellingen om hvordan de fantastiske bryllupsantrekkene til paret ble til med meg og dere som leser bloggen min.
Veronika skriver:

Da jeg, Veronika Glitsch (Klesdesigner, Redesigner & Skredder) skulle i gang med å lage bryllupsklær reflekterte jeg over hva som kjennetegner en brud. Den hvite brudekjolen er et selvsagt kjennetegn på hvem som er bruden i et selskap. Men om det ikke skulle være hvit brudekjole, hvordan kan bruden kjennes igjen av alle som brud? Jeg tenkte at en brud er litt som et monument eller en statue, hun skal ruve litt, være litt kongelig denne dagen. Disse tankene førte meg noen årtier tilbake i drakthistorien hvor fotside omfangsrike stakker med flere lags underskjørter med rysjekanter og et høyt liv med tettsittende overdel var gjenganger i silhuetten. Jeg ble inspirert av de vakre skikkelsene i maleriene til Anne Langsholt Apaydinli.
 

Maleri av Anne Langsholt Apaydinli

For en tid tilbake ga Hanne Senstad fra 2 jinter på Nes meg noen ullbroderte stakker med påsydde liv som det var tenkt jeg ville kunne gjøre ære på i mitt redesign-arbeid. Jeg valgte en av disse og lappet litt små møllhull og så at de solblekede stripene fra foldene i stakken ikke syntes så mye på avstand. Stakken brukte jeg til å sy frakken til brudgommen med kil i ryggen og en blå/hvit stripet tittekant i noen av sømmene. Denne tittekanten lot jeg gå igjen i livet som jeg redesignet til brudeantrekket. Brudgommen pleier å ha på seg bukser fra det tyske håndverker-klesfirmaet FHB, så han skulle ha på seg et par beige bukser i bred kordfløyel med vest i samme stoffet. Under vesten fikk brudgommen en hvit skjorte i økologisk bomull hvor jeg tok opp noe av snittet på frakken med halvmåneklaffene over ermkulen og kilen i ryggen. Jeg gjorde også plass til en sølje på bringa og la lukningene litt ut på siden fra midt fram. Så var brudgommens antrekk i boks.

Jeg har sansen for ’mismatch’ fordi jeg synes det kan gi en spennende kontrast i et antrekk. Jeg fant fram et storblomstret ”bestemor´s gardin” jeg hadde liggende og tenkte på de vatterte understakkene vi brukte på vinteren i Norge noen tiår tilbake. Jeg hadde liggende noen flistepper jeg hadde fått på sittevogna i nattoget og ikke villet kaste etter reisens slutt. Disse brukte jeg som vattering mellom hovedstoffet og fórstoffet. Etter å ha sydd sømmer rundt blomsterklasene på stoffet, gjorde jeg et figursydd parti over mage og hofter, litt lenger ned bak enn foran, og sydde på stakken under, lagt i folder. Midt fram er det glatt og ingen folder og foldene øker i dybde og tetthet bakover. Jeg sydde to underskjørt, ett med rynkekapper og ett i tyll også med rynkede tyllkapper for å få stakken til å stå ut.

En kjole jeg hadde kjøpt på loppis med høy kinakrage og volangskjørt brukte jeg som utgangspunkt til blusen. Jeg beholdt foldepartiet midt fram og kneppingen på siden av foldepartiet. Kinakragen byttet jeg ut med en rund hals med fassongbelegg på innsiden. Jeg brukte stoffet til skjørtet for å gjøre en rynket kappe som er lenger bak enn foran og som har et glatt parti midt fram og mer og mer rynking bakover. Jeg passet på at rynkekappen til blusen starter der livet slutter.

Til slutt sydde jeg en kort jakke av en brukt herredressjakke. Jeg klippet av slaget og sydde det på igjen, men motsatt vei slik at spissene fra slaget blir en dekorativ effekt som innrammer bringa. Jeg gjorde jakken forholdvis åpen framme for at litt av livet (som matcher brudgommens jakke) skulle synes, samt at det skulle være plass til en stor sølje på bringa. Jeg sydde inn tittekanter i samme stoff som jakka i buer ned mot midt bak på ryggen for å ta opp igjen det buede snittet på brudgommens jakkerygg.

Så var det tid for brudekrone: selve basen til krona er en stor hermetikkboks som det har vært 2,5 kg pesto i. Den spraylakkerte vi og formet så to innvendige kroner i tykk ståltråd for å gjøre krona mer fyldig. Perleheng, filigransheng, og bjeller ble festet på. Som tekstiler måtte det også komme kuleformede ulldusker på toppen av krona. De gule runde hengene er laget av et gammelt oljefat. Brudgommen fikk en sølje med skog, fjell og himmel sagd ut fra et gammelt reklameskilt i metall og de samme gule hengene som på krona.

Krona og brudgommens sølje er laget av Birgit Vollen i samarbeid med Veronika Glitsch og Ola Svensson.

Fikk du lyst til å redesigne og omforme klær du har liggende som kunne fått et nytt liv? Jeg vet at det ikke er så lett når man ikke helt vet hvordan. Og så vil man jo gjerne få det bra til sånn sømteknisk også. Derfor har jeg startet en sy-dine-egne-klær-skole-blogg hvor jeg legger ut redesign-syoppskrifter og annet det er lurt å få hjelp til når du vil lage klær. Se blogg.veronikaglitsch.no

Tusen takk Veronika!

NORSKE KUNSTHÅNDVERKERE 40 ÅR

Forrige lørdag var jeg på Lillehammer og traff disse flotte damene. T. h. Ingun Kleppan, kunsthåndverker og bloggvenninne med bloggen KLEPPANROVA

Felles for disse damene er at de stiller ut arbeider i utstillingen Waterproof, i galleri Zink i Storgata i Lillehammer, som en markering av at Norske Kunsthåndverkere feirer 40 år som forening.
Ingun skriver om denne utstillingen på bloggen sin. Se også Inguns hjemmeside for mer om kunsten hennes.

Det var morsomt å se utstillingen og få være med på litt av feiringen av NKs jubileum, selv om jeg ikke er medlem. Noen må være publikum også. Spesielt morsomt var det å møte Ingun igjen.

Jeg var utrolig dårlig til å fotografere, jeg tok bare dette ene uskarpe bildet av damene. Så ble jeg så oppslukt av kunsten at jeg glemte å ta bilder. Derfor stjeler jeg et bilde Ingun har delt på bloggen sin:

Foto: Ingun Kleppan

" Idun Sira er vårt yngste og nye medlem i NKØ, jobber i Galleri Zink.

Hun ønsket velkommen til Lillehammer og Galleri Zink!" skriver Ingun under dette bildet.

Idun Sira står ved siden av "akvariet" som rommer Inguns smykker på utstillingen.

Her er et bilde av Inguns ringer som jeg fant på siden til NK Øst

En del av utstillingen ble også vist i Oppland Kunstsenter i Kirkegata.
Det var også morsomt å treffe kunsthåndverker og bloggvenninne Anne Lise Johnsen som jeg ikke hadde truffet før. Hun bor og arbeider på Lillehammer.

Utstillingen står til 23. august og er vel verdt et besøk.

Jeg traff også en annen spennende dame der, henne får dere se mer til på bloggen senere :)

"BARE GUD KAN DIKTE TRÆR"

Trær er vakre. Det kan vi vel  være enige om. 
Store trær i hagen kan være flott. 
Jeg vil gjerne ta vare på trær.
Men når de har stått og vokst et helt menneskeliv, kan de bli voldsomt store. 
De stjeler sol! Og de etterlater seg mengdevis med løv.
Dette tuntreet ble etter  hvert mer til ergrelse enn til glede. 
Det måtte ned!

Vi fikk tak i en som driver med slikt. 
Å felle store trær er ikke for amatører. 
Han hadde klatreutstyr, spesialredskaper og forsikring. 
Han klatret opp i treet og lyden av motorsagen hørtes mens først smågrener falt.

Etter hvert ble det mindre løv og smågrener å se. 
Kanskje ble naboene glade for det?

Til slutt var det bare stammen igjen.

Nå ser det sånn ut i hagen vår.
Bøketreet hadde stått i rundt 70 år, fant barnebarna ut da de telte årringene.
Bøk er hardt tre. Vi ( dvs. mannen i huset) har litt av en jobb med å kløyve disse kubbene til ved.
De blir ikke fyrt med førstkommende vinter.

Det er litt trist å felle trær.
Men vi har plantet massevis av rhododendron i hagen. 
Og vi har fremdeles en stor blodbøk og tre store, gamle gullregn.
Det kommer nok nye busker og trær etter hvert, men ikke der de stjeler den etterlengtede solen vi ønsker oss i hagen.

 ET DIKT SÅ DEILIG SOM ET TRE

 Jeg vet at jeg aldri får se  
 Et dikt så deilig som et tre...  
 Et tre som bærer høst og vår
 Små fuglers rede i sitt hår
 Og favnes ømt av sne og regn
 Med allnaturens elskovstegn.
 Et dikt kan lages av enhver
 Men bare Gud kan dikte trær.

  Joyce Kilmer i omdiktning av André Bjerke

HVORDAN SER EN KVINNE UT?

De fleste har vel fått med seg at Bruce Jenner, som har levd 65 år som mann, nå er blitt kvinne. 
Dette bildet, som prydet forsiden av bladet Vanity Fair, skal være beviset på det.
Men må man ha langt hår og la seg avbilde halvnaken for å få lov til å kalle seg kvinne?

Kunstneren Oddvar Torsheim. Foto: Ann Kristin Ødegård

Kunstneren Oddvar Torsheim har en morsom utstilling kalt "Ymsedamer" i Bergen for tiden.
"Kvinner har mer for seg enn slik de blir framstilt i media", sier han. 
Jeg var og så utstillingen hans i Mohn Kunsthandel i Domkirkegaten på fredag. 
Kunstneren var til stede og vi hadde en lengre prat. 
Hans humoristiske syn på kvinner er befriende.

Alle bildene har beskrivende titler, som dette som heter 

"Det store puppeglippet".

Kvinne med appelsinhud.

Plakat.

Er du i Bergen, ta turen til Domkirkegaten 7 og få deg en god latter.

MED SAKSEN SOM PENSEL

Foto: Marjana Malkamãki

Det er Festspill og Nattjazz og utstillinger "an mass" i Bergen for tiden.
Jeg har vært på Bryggens Museum og sett Karen Bit Vejles utstilling "Med saksen som pensel"

"Karen Bit Vejle (født 5. juni 1958 i Ejby, Danmark) er en dansk/norsk kunstner. Hun er dansk statsborger, var bosatt i Trondheim i perioden 1985–2014, og flyttet deretter tilbake til Danmark.
Vejles primære kunstart er psaligrafi, kunsten å skape bilder av papir ved å klippe mønstre og motiver. Hun viderefører en tradisjon, som bl. a. H.C. Andersen var utøver av, og en teknikk som på 1700-tallet var viktig i silhuett-portrettfremstilling. Et psaligrafisk verk er formet av et stort sammenhengende stykke papir og er klippet utelukkende med saks. Arbeidet er tidkrevende og krever stor konsentrasjon. Klipper man feil, kan det ikke rettes opp." Fra Wikipedia

Arbeidene er imponerende store. De er montert mellom to glassplater som henger fritt i rommet og lyssatt slik at skyggene spiller på gulv og vegger.

Bildene inneholder en utrolig detaljrikdom.

Dette bildet er klippet ut av en avisside. Belysningen gjorde det vanskelig å fotografere, så jeg beklager dårlig kvalitet på bildene.

Detalj fra avisklipp.

Detalj fra et større bilde.

Skyggene danner et spill på bakveggen.

Tekster i snirklete bokstaver er også klippet ut.

I utstillingen er det et eget rom hvor besøkende selv kan prøve seg som papirklippere. Kanskje noe å ta med barna på i løpet av sommeren? 
Utstillingen står i Bryggens Museum, Bergen til september, så velkommen til Bergen!

Vejle har laget kort og julepynt som du sikkert har sett og kanskje kjøpt. 
Selv har jeg de siste par årene pyntet juletreet med hennes stjerne i papirklipp i toppen.

YTRINGSFRIHET

Min datter, Agnes Nedregård, bor nå mye av tiden i Paris og arbeider i performancegruppen Dimanche Rouge sammen med kjæresten Opie Boero Immwinkelried.
Søndag holdt de en dags performance/utstilling/happening om ytringsfrihet på Kulturhuset USF i Bergen.

 Taust rop om ytringsfrihet. Stillbilde fra video.

Agnes holder performance med aviser. 
I Norge regner vi vel med at vi har stor grad av pressefrihet.

Publikum hjelper til å henge avisene opp på veggen.

Agnes og Opie

Som alle oss andre, og spesielt fordi de er kunstnere i Paris, ble Agnes og Opie også dypt rystet over terrorangrepet i Paris i januar i år. .

Foto: Philippe Wojager/EPA/NTB scanpix

En hel verden reagerte med avsky og viste samhold ved å demonstrere i gatene. 
Bildet viser ledere fra Israel, Mali, Frankrike, Tyskland, Det Europeiske råd og Palestina arm i arm i fremste rekke i marsjen.

Her er bildet gjenskapt på USF. Jeg prøver meg i rollen som Angela Merkel.

Den kjente svensk kunstneren Lars Vilks deltok på skype. 
Publikum kunne snakke med ham og stille spørsmål. 
Han tok seg god tid til å snakke fra sitt hemmelige sted. 
Han var invitert til å komme til Bergen og USF og ønsket å delta personlig, men USF våget ikke. 
Det er utstedt en fatva mot ham etter at han tegnet profeten Muhammed som en hund i en rundkjøring for en del år siden.

Satiremagasinet Charlie Hebdo var heller ikke redd for å såre med sine tegninger.
De slo i alle retninger. 

Hva er ytringsfrihet? 
Trenger vi øve oss i å bli krenket i ytringsfrihetens navn?

NYTT GAMMELT BORD

Her er historien om mitt nye, gamle bord:

Det kule bordet og flørtesofaen

Jeg dumpet innom Fretex for noen uker siden. Det er ikke noe nytt. 
Det nye var at de hadde fått masse møbler siden sist jeg var innom. 
Øynene mine falt på et rundt bord med kuleføtter ( kan også leses som kule føtter :) 
"Det bordet hadde passet ypperlig foran flørtesofaen !" tenkte jeg, og var straks forelsket. 
Men så var det styret med å få det hjem. Dessuten, var det ikke litt dyrt? osv. osv. og så gikk jeg ut av butikken uten bord.

De kule bordbena

Vel hjemme så jeg på flørtesofaen at den tydelig ropte på det runde bordet som forhåpentligvis fremdeles stod på Fretex.
"Glem det!" sa jeg til meg selv.
Og jeg greide nesten å glemme det, for jeg hadde andre ting å tenke på.
 Et par uker senere var jeg i byen igjen, og bena mine bare gikk av seg selv inn på Fretex. 
Men, som jeg fryktet, det kule bordet var borte!

Det kule bordet står i "biblioteket"

Men, og her kommer det rare, for i går, da jeg igjen var innom Fretex, hva skuet mine øyne?!
Bordet! Det hadde vokst til det fineste møbel på jord i min fantasi i løpet av påsken, og der stod det, som om det aldri hadde vært borte!
Og nå kom ingen forstyrrende tanker. 
Jeg grep fatt i en ekspeditør, og spurte hvordan det kunne ha seg at bordet hadde vært borte, men så plutselig dukket opp igjen?
De hadde brukt det i klesavdelingen og lagt sokker på det, sa han.
"Men nå vil jeg ha det!" ropte jeg, "ikke selg det til noen andre!"
Nei, det skulle han ikke gjøre. Jeg kunne bare betale, skrive navn og telefonnummer på en lapp og hente det når det passet.
I dag ble altså bordet med hjem! :)

Et fint par

Jeg syns kulebordet og flørtesofaen er et fint par.
Og gamle som de er, hvem vet hva de har vært med på før min tid?
Hva tror du?

ANNE PEDERSDATTER BRENT SOM HEKS

Folk var overtroiske både i Bergen og andre steder på 15- og 1600-tallet. Det resulterte i at rundt 300 mennesker, de fleste kvinner, ble dømt til døden for trolldom og hekseri  i Norge.
Blant de mest kjente er Anne Pedersdatter fra Bergen.

"Den 7. april 1590 ble presteenken Anne Pedersdatter ført opp til Galgebakken på Nordnes og brent som heks. Hun var anklaget for å ha tatt livet av seks mennesker, deriblant et barn, skadet husdyr og avlinger, ødelagt et pæretre så det ikke bar frukt, brukt sin tjenestepike til å ri på til sabbat, og vært med på djevelske sammensvergelser med det mål å ødelegge Bergen med brann og oversvømmelse."

"Anne var en av de rundt 300 menneskene som ble henrettet for trolldom i Norge.  De fleste ofrene for hekseprosessene tilhørte de lavere lag av samfunnet og har etterlatt seg få skriftelige spor. Anne Pedersdatter derimot tilhørte de privilegerte.  Hun var gift med forfatteren og presten Absalon Pedersønn Beyer, venninne med slottsfruen Helvig Hardenberg og deltok ofte på tilstelninger sammen med byens adel. Hvordan kunne en kvinne i hennes posisjon bli dømt for trolldom?"
( Tekst fra Bymuseet i Bergen) 

"Heksen og humanisten er en bok om Absalon Pederssøn Beyer, den kjente renessansehumanisten i Bergen på 1500-tallet, og hans kone Anne Pedersdatter, kanskje Norges mest berømte heks. Absalon og Anne blir presentert på bakgrunn av samtidens sosiale og kulturelle kontekst. Sentralt i fremstillingen står Mester Absalons verdensbilde og hans semiotiske tolkning av tilværelsen. I dette verdensbildet får jærtegn, magi og trolldom en viktig plass. Verken Absalon eller Anne tvilte på eksistensen av trollfolk som ved djevelens hjelp kunne skade andre mennesker. I 1590 ble imidlertid Anne selv anklaget for trolldom og dømt til bål og brann. På grunnlag av prosessmaterialet viser Gilje at forståelse av trolldom og magi var betinget av et komplisert samspill mellom elitekultur og folkekultur. Men også fiendskap mellom naboer spilte en viktig rolle i denne prosessen. Avslutningsvis blir rettssaken mot Anne Pedersdatter satt inn i et større europeisk og demonologisk perspektiv."
 Fagbokforlaget

Teaterplakat DNS

Den Nasjonale Scene i Bergen spiller for tiden et stykke av av Hans Wiers Jensen basert på Anne Pedersdatters historie, men nokså fritt diktet.

Foto: Odd Mehus/DNS

 "Over 300 mennesker ble henrettet for hekseri i Norge på 1500- og 1600-tallet. Presteenken Anne Pedersdotter ble også brent til døde foran skuelystne bergensere på Nordnes for 425 år siden. Det er til å få gåsehud av." skriver Kristin Ødegård i BA

EN FARGERIK DAME

En av lærerne mine på KiB (kunstskolen i Bergen), Turid Uldal, har vist frem hjemmet sitt i Aftenposten og Bergens Tidende, se her:

Jeg har aldri sett Turid i kjedelige, fargeløse klær, så at hjemmet hennes også er fargerikt, er ingen overraskelse.

Turid er spesielt glad i gult.

Kunsten hennes er like fargerik som resten av damen, og selvfølgelig er arbeidsmetoden hennes også morsom.

Alle fotos : Jan M. Lillebø

BESTEMORS SENGETØY

Bestemors fine dynetrekk

I vinterferien tok vi et dypdykk i mors skattekiste. 
Der fant vi blant mye annet fint, deler av besetmors sengetøy.
Før bestemor, Anna Sæt, (f. 1897) giftet seg med John Nesje i 1923, måtte hun lage seg utstyr. 
Til det hørte 12 dynetrekk, noen til hverdags og noen ekstra fine til gjester.
Dynetrekket over ble bare brukt til gjester, det mor kan minnes. 
Det var spesielt emissærer som fikk ligge i dette fine dynetrekket. Det ble brukt et overlaken i bomull med engelsk broderi eller mellomverk i hardangersøm til.

Tellekanter

Her er noen av de fine dynetrekkene mor har tatt vare på.
Bestemor var med å klippe ulla av sauene før hun og de andre kvinnene kardet og spant ulla til garn. 
Så samlet de mose og sopp og farget garnet i fine farger. 
I vevstolen ble forskjellige mønstre til. 
Vevstolen var bare 75 cm bred, så hun måtte veve to like forstykker og to like bakstykker og få stripene til å passe akkurat sammen. Dynetrekkene målte ferdig 1,5 x 2 m. 
Inni ble det brukt et vatteppe.

Her viser mor fram et hverdagsdynetrekk hun husker hun brukte mye. Hun har nok ligget og sparket i det så kanten ble slitt.
Teppet på veggen t.v. og filleryene under bordet har hun selv vevd.

Det fineste dynetrekket har fått et nytt liv som veggteppe i trappen hos mor. Det er fantastisk hvor godt plantefargene har holdt seg.

Bestemor var fra Sunnmøre. Mor lurer på om det var skikk å veve dynetrekk selv over hele landet på 1920-tallet. Noen som vet?

PHOTOSHOPPET

Et litt frustrert inlegg i dag. 
Forkjølelsen vil ikke helt slippe taket og formen er laber i det vi starter vinterferien.
Det blir nok ingen lange skiturer på meg.
Men heldigvis er jeg ikke påmeldt på VM, så jeg kan sitte rolig i sofaen og se på.

Det er in å legge ut photoshoppede bilder av seg selv på bloggen sin, har jeg fått med meg, så det gjør jeg i dag :) God helg.