Til minne om min kjære venn

Til minne om min kjære venn Olav Andreas Strand 28.07.1948 - 04.09.2010

Utstilling hos Belle Amie Brudesalong, Bergen

Belle Amie Brudesalong, Domkirkegaten 3 i Bergen viser 12 av mine brudeuroer "Brudevals" med par fra 1900 til 2000. Velkommen til å se.

E-post fra Karen

 En hyggelig e-post landet i mail-boksen min. Den kom fra Karen som skriver:

"Jeg kom over bloggen din via en link på et slektsforum. Det var kjempemorsomt å lese om de forskjellige brudekjolene og se alle de flotte bildene. Etter å ha lest bloggen din måtte jeg se litt på de gamle fotografiene jeg har og nå ser jeg på dem med litt nye øyne. Jeg ser for eksempel at min oldemor har akkurat samme stil som det øverste bildet på "å tidfeste brudebilder". 

"Jeg legger ved to bryllupsbilder. Begge parene er mine oldeforeldre og begge parene giftet seg i 1894.  
Det først bildet viser Kristian Bernhard Jakobsen og Martha Lovise Aagesdatter, de giftet seg i Trondheim og flyttet til Bodø hvor han drev butikk. Kristian døde i 1909 og Martha Lovise satt igjen med tre barn." Fotograf Aune, Trondheim

 "Det andre bildet viser Jakob Andreas Johansen og Ane Isaksdatter. De kom fra Meløy i Nordland. Jeg har alltid syntes at Ane ser fryktelig streng ut på alle bilder av henne, men hun var vistnok veldig snill og stillferdig. Jakob var smed og gårdbruker og Ane var fire år eldre enn ham. Bildet er tatt i studioet til Lovise Engen i Bodø. Hun var en dame som var forut for sin tid, og drev med fotografutdanning, kvinnesaksarbeid og politikk."

Bryllup i Hordaland på 1920 - tallet

 

Det er 1920-tallet i Hordaland. Hun har fått låne en staselig brudekrone og den tradisjonelle brudedrakten. Flere kvinner har hjulpet til å pynte henne. Det lange håret sitt har hun børstet etter alle kunstens regler og bærer det utslått som skikken er.

Gjestene er i alle aldre. Mor sitter liten og gammel i sitt koneskaut ved siden av sin datter. Mange av kvinnene har pyntet seg i bunad. De mest motebevisste ungjentene har klippet håret i en kort frisyre og kledd seg i moderne kjoler.

Småguttene er pyntet i matrosdresser.

Fremst har spillemannen lagt seg tilrette med fela i hånden. Snart skal han spille opp til dans.

Ukjent fotograf.

Pyntet til brud

Hva tenker hun, der hun står pyntet til brud?

Hva går hun til, denne dagen en gang på 1940 tallet?

Fikk hun det livet hun ønsket seg?
Var han den store kjærligheten, han hun sa ja til?


"Og ingen kjærlighet ble slik som de drømte den, da de kysset hinannen første gang"
Sigrid Unset i "Jenny"


Men om den ble annerledes, kunne den være god.
Jeg vet de fikk barn. 
Bildet har jeg fått av datteren hun fikk sammen med han som stod brudgom denne dagen.

ukjent fotograf

P-pillen 50 år

I 1960 ble en svangerskapsforebyggende pille, prevensjonspillen, for første gang lansert på det amerikanske markedet.

Til Norge kom den første gang i 1967.

Dette gjorde det enklere for kvinner å bestemme selv når de ville ha barn, og at mange par unngår det forsmedelige "å måtte" gifte seg. 

En meget oppegående dame i slutten av syttiårene fortalte meg i en samtale om hvordan det var for ugifte ungjenter å få tilgang til prevensjon på 1940-50-tallet.

Hun hadde fått seg kjæreste og tok mot til seg og gikk rødmende inn  i et apotek og hvisket fram til den mannlige ekspeditøren at hun gjerne skulle hatt preventiver:

"Apotekerekspeditøren tilkalte  apotekeren som satte hendene i disken og bøyde seg over meg: "Hva var det du skulle ha lille venn?". Han var stor og arrogant. "

Hun lusket ut med uforrettet sak. 

Siden oppsøkte hun også to leger. "De ba meg komme tilbake når jeg var gift."

Fotografiet i dag er et illustrasjonsfoto fra FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal. Det er fra 1900.

Kjerstin og Torstein 1980, Kjerstin forteller:

"Jeg traff Torstein under studier i England i 1977. Vi flyttet hjem til Norge i 1978 da han var ferdig med sine studier, men ettersom det var dårlig med jobber bodde vi hver for oss frem til vi flyttet sammen i februar 1979. Etter halvannet år i Tvedestrand flyttet vi til Bergen. Torstein ble i august 1980 innkalt til siviltjeneste og ettersom han ikke ville få forsørgerstøtte eller tillatelse til å bo hjemme! dersom vi bare var samboere bestemte vi oss for å gifte oss. Det hastet litt, og vi ventet vel ikke lenger enn de ukene det tar å få det formelle i orden.

Ettersom vi egentlig ikke hadde tenkt å gifte oss ville vi holde arrangementet litt beskjedent. Selve dagen - 12.09.1980 - regnet det litt og vielsen fant sted på tinghuset med kun forloverne til stede. Etterpå hadde vi en hyggelig middag hjemme sammen ned dem.

Jeg husker at jeg nok tenkte at jeg ville være litt fin på dagen. Kjolen var innkjøpt for anledningen og ettersom jeg aldri hadde kjøpt en kjole synes jeg at den var litt i dyreste laget (jeg har aldri brukt den siden av en eller annen grunn). Buksene var av gauze som jeg selv hadde farget og sydd. Kåpen eller jakken hadde jeg kjøpt på loppemarked noen år i forveien. Jeg tror kinaskoene var nye også. Ellers hadde jeg kjøpt noen lilla orgideer som jeg hadde i håret.

Når jeg ser på bildet nå synes jeg at jeg ser så ung ut (jeg var 23) og litt preget av stundens alvor. Det å gifte seg betød nok litt mer for oss enn vi hadde tenkt på forhånd.

Nå har vi snart vært gift i 30 år. Det er kanskje noe i det at bruder som blir våte blir lykkelige? "

Dette skriver Kjerstin i en e-post til meg. Fotografiet er privat.

Det er altså ikke alltid det er drømmen om å få være "prinsesse for en dag"som driver en kvinne til å stå brud, men praktiske og økonomiske forhold.

Lenge etter at samboerskap var blitt tillatt, var det offentlige lover og regler som gjorde det vanskelig for dem som ønsket det å leve i "papirløst ekteskap.

Dette fant jeg på Wikipedia om samboerskapets historie:

Konkubinatparagrafen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Konkubinatparagrafen er det folkelige navnet på den paragrafen i kriminalloven av 1842 og senere straffeloven av 1902, som forbød samboerskap mellom to ugifte personer av motsatt kjønn.
Kriminalloven av 1842, kapittel 18, § 22:

«Leve ugifte Personer sammen som de være Ægtefolk, straffes de med Bøder eller Fængsel.»

Straffeloven av 1902, § 379:

«Den, som trods Paatalemyndighedens Advarsel, fortsætter et offentlig Forargelse vækkende samliv i utugtig Omgjængelse med en Person af det andet Kjøn, straffes med Bøder eller Fængsel i indtil 3 Maaneder.»

Paragrafen ble foreslått opphevet i 1954 sammen med straffeloven § 213, men forslaget ble forkastet av Stortinget med stort flertall. Den ble først opphevet ved lov av 21. april 1972, som trådte i kraft straks.

Ingun og Steinar 1981

Privat foto

Som kunstner er jeg opptatt av å ha åpne øyne og åpent sinn, og dele med andre, vise ting på nye måter, si: "Se her , da!" Å finne "den store kjærligheten", den ene å dele livet med, være glad i og bygge familie med er et tema som går igjen i sanger, filmer, bøker, dikt osv. osv. I min kunst er jeg opptatt av å gjengi øyeblikket, vise fotografiet som ble tatt da hun sier "Ja!" Og så kan tilskueren fabulere videre på hva hun sa ja til. Det følger mye kulturhistorie med dette. Hva var moten på den tiden, hvordan levde man osv., osv. Da er det morsomt å høre hva bruden selv forteller. For jeg stikker ikke under stol at det er kvinnens historie jeg er mest opptatt av. Jeg blir så glad når noen vil dele sin historie og se hva jeg fikk av blogger Kleppanrova:
 

Det er snart 30år siden jeg, Ingun Kleppan giftet meg med Steinar Larsen. Vi hadde ingen planer om å gifte oss, vi hadde kjøpt oss bondegård og var på den grønne bølgen, med sauer og gårdsdrift.

Men, så fant vi ut av at det var så kompliser å skrive samboerkontrakt den gangen, og det måtte man ha den gangen i tilfelle noe skjedde. Loven var den gang slik at Steinar stod som kjøper siden han hadde konsesjon/agronom utdannelse. Om det skjedde at han døde var det faren som arvet ikke jeg. Kontrakt skulle gjøres hos advokat med vitner osv.

Da fant vi ut at det var like greit å gå til rådhuset og slik ble det.

Så i mars 1981 var vi der, i Sanvika Rådhus, Bærum.

Jeg hadde sydd meg en hvit ull kjole med broderi på bærestykket og vinrøde høye støvletter. Til Steinar sydde jeg en kostyme, den skulle være fargeglad og det var den i vinrødt og lilla. Jeg husker at vi synes vi var veldig flotte og ikke noe typisk brudekjole styr, men litt festkledde bare.

Det ble en fin fest etterpå.

Ja, vi er gift enda, utrolig!

Hilsen Ingun  

 Noen flere som vil dele bilder og historie sin ?

Romantikk

Romantikk er vel ofte en ønsket ramme rundt inngåelse av ekteskap. Brudeparet ønsker å vise både for seg selv, gjestene og omverdenen ellers at de er lykkelige og at dette forholdet er bygget på ekte kjærlighet og varige følelser. Det er mange måter å gjøre dette på. 
Jeg har samlet brudebilder i mange år, og intervjuet kvinner som har giftet seg helt fra 1940-årene fram til i dag. Forholdene har forandret seg, materielle midler varierer, moten skifter, og ikke minst synet på hva som passer seg. Vi er blitt frierer med hensyn til hva andre måtte si og mene. Det haster ikke lenger med å gifte seg så barnet som spirer ikke skal bli "uekte". Det er heller ikke lenger ulovlig eller uetisk å bo og leve sammen og få barn sammen uten å være gift. 
Men romantikken vil leve og den har sine egne veier. 
En ting som undrer meg som var nyetablert i mitt første ekteskap i Kvinneåret 1975, er at unge jenter i dag går og venter på at mannen skal fri til dem! Og frieriet skal være spektakulært og spesielt, og ringen skal være stor og glitrende og bryllupet skal være storslått uten like og kjolen skal være KJOLEN over alle kjoler. Romantikken lever i beste velgående i 2010 :) 
Jeg vil fortelle litt mer om hva kvinner i forskjellig alder har fortalt om sine erfaringer om å stå brud i innleggene framover. Bildet her er et utsnitt av et større fotografi jeg kjøpte hos en brukthandler i Haugesund i sommer. Jeg har dessverre ingen opplysninger om bildet, om paret eller fotografen.

Tante Ester og onkel Kåre

Er ikke dette et vakkert og romantisk bilde? Dette fant jeg også på loftet hos mor. Jeg liker komposisjonen der hun sitter i stolen med ham på armlenet og de har blikk kun for hverandre. Selve innrammingen er også gjort med en spesiell sans for det stilige. Jeg vet ikke når de giftet seg, men jeg syns det hele minner om førkrigsestetikk. Bruden er fars tredje eldste søster, Ester som gifter seg med Kåre Nesje. De slo seg ned i "Skogstua" på Nesjestranda og skapte seg et vakkert hjem der. Hjemmet deres bar preg av god smak, og at pene ting fikk stå framme, slik de kan i barnløse hjem. Hver gang vi besøkte dem fikk vi omvisning i den koselige rosehagen deres. Fotograf er Birkeland i Molde.

Loftfunn

I sommer var mange av oss søsken samlet hjemme hos mor på Lillehammer. Da var vi flinke og ryddet loftet for alt mulig rart vi hadde satt opp der da vi flyttet hjemmefra. Der var det gamle minnebøker, skolebøker, leker, klær og bilder. Mye ble kastet, men skatter ble funnet! Blant annet fant jeg ting som kan passe i denne bloggen, f.eks. dette brudebildet av tante Klara og onkel Karl. De giftet seg i 1949 og ble foreviget av fotograf Kirkhorn i Molde. Klara var fars nest eldste søster. Både Klara og Karl er døde for flere år siden, men de har både barn, barnebarn og oldebarn som lever etter dem.

Bruder i mer enn hundre år.

Det er sommer og ferie, og blogging er ikke en prioritert aktivitet framover. Her kommer derfor en hel gjeng med bruder fra mer enn hundre år. Drømmer, håp og lengsler, skjebner og levde liv over mer enn hundre år kan ta pusten fra en. Her er nok å filosofere over for en hel sommer. Lykke til!

Askepottkjole

Inger og Harald giftet seg på Lillehammer i 1998. Hun har en romantisk askepottkjole med blonder og rysjer og puffermer. I ryggen er den lukket med tett i tett med trekte knapper. Legg merke til "utenpåskjørtet" som har en bølgekant skapt av små roser som er sydd på der stoffet er rynket sammen. Nå har Inger og Harald tre små jenter som syns mamma hadde verdens fineste brudekjole :) Privat foto.

Manipulerte bilder

Har lekt litt med et par brudebilder. Det er mange muligheter. Konturer framhever det vesentlige.

Ekteskapsloven av 2009

Fra 1. januar 2009 fikk homofile lov til å gifte seg i Norge. I den forbindelse fabulerte jeg over hvordan brudebildene ville ha sett ut hvis denne loven fantes da våre besteforeldre giftet seg. Hvem vet?

Utenfor tid og bortenfor rom

 


I går kveld hadde jeg en morsom opplevelse på dette rare mediet som heter internettet. Der har jeg funnet dere bloggvenner og der finner jeg bilder av den største interesse. Mange museer har kommet langt i å digitalisere bildematerialet sitt, og jeg har skrevet om det tidligere. Siden begge mine foreldre kom fra Møre og Romsdal, lette jeg tilfeldig rundt blant bilder fra Romsdalsmuseet. Først fant jeg et bilde fra bryllupet til mormor og morfar, Anna Sæth og Jon Nesje i 1923. De giftet seg på Nesjegjerdet på Nesjestranda der bestefar kom fra og der vi ferierte hver sommer i hele barndommen. Dette var barndommens paradis :) Jon var rundt 35 år da han fant sin Anna, så storesøsteren som stelte for ham, hadde nesten gitt opp å se ham gift. Mormor Anna har jeg funnet flere bilder av på internett, jeg tar dem som hilsener fra henne til meg når hun dukker opp :) Vi ser at det er mange småbarn blant gjestene, de er nok onkel- og tantebarn. Fotograf er Fredrik Misfjord.  

Etterpå fant jeg dette bildet med mine to andre besteforeldre. Bildet er fra Eidsvåg i Romsdal i 1941. Brudeparet til høyre er Hjørdis Gjermundnes og John Roaldset. Hjørdis er søster til den andre brudgommen. John er min fars eneste bror. Til høyre bak ser vi Johns foreldre, Karen f. Brekken, og Matias Roaldset, som altså er min farmor og farfar. Karen og Matias fikk 10 barn, men et tvillingpar døde da de var små. Far døde i 1991 og for noen måneder siden døde den siste av fars søstre, så nå er hele søskenflokken historie. Da jeg fant dette bildet nå, tok jeg det som en hilsen fra min far sin familie :) Hjørdis og John bosatte seg på to små rom på loftet hos Johns foreldre. Der ble alle tre barna født. Først langt ut på 1950 tallet fikk Hjørdis og John bygget sitt eget hus på den andre siden av veien. Det hadde to leiligheter, den ene til utleie, det var forutsetningen for å få bygge etter krigen. Hjørdis og John levde sammen til døden skilte dem for noen år siden. Tante Hjørdis er nå langt oppi nittiårene og bor alene i dette huset . Det er nok en privatperson med fotoapparat som har tatt dette bildet.

Englebarn

Midt på sommeren kommer en liten engel på besøk på bloggen min. Den kommer ut av et bilde fra et gammelt familiealbum. Dette er søstrene Signe og Berta Malo som er fotografert en gang på 20-tallet kanskje. De har vært hos en fotograf jeg ikke har funnet navnet på. Jeg vet ikke om disse søstrene fremdeles lever. Men i alle fall er barndommen over. Den er blitt til en engel :)

Å tidfeste brudebilder

Mange av de gamle brudebildene jeg har, har jeg kjøpt hos brukthandlere som ikke kan gi noen opplysninger om dem. Bilder fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet kan være vanskelige å tidfeste mer presist. Delvis skjer utviklingen av moten gradvis og delvis tar det lengre tid før nye moter kommer ut til distriktene. I dag viser jeg tre brudebilder som jeg prøver å tidfeste. Dette første har jeg plassert like før eller rett rundt 1900, mye pga. ermene og det spesielle sløret. Det lange sløret som ligger utover gulvet var samlet i en høy topp midt oppe på hodet på denne tiden. Her har hun fått en helt spesiell slørpynt av myrt. Bruden er iført en helt mørk kjole med sommerfuglermer i tillegg til de lange ermene og høy krage. Buketten er pyntet med en slags mansjett av papir- eller stoffblonder. Brudgommen har mørke skinnhansker og flott klokkekjede og hvit sløyfe. Fotografen her er C. Kørner, Stavanger. Her har vi et par fra Christiania fra omtrent samme tid, rundt 1900. Men her har den mørke kjolen fått et liv som er åpent i halsen og foran og viser en slags bluse av florlett slørstoff med høy, tett hals pyntet med myrtekvister. (Jeg har et bilde jeg vet er fra 1903, der kjolen også har innfelt hvitt stoff foran.) Kjolen har puffermer og foran på ermene og nederst på skjørtet er det kantet med hvitt stoff. Denne brudebuketten er også omgitt av en hvit mansjett, hun har dessuten kniplingslommetørkle og sløyfe på buketten. Dette paret har begge pyntet seg med hvite hansker, og han har også, som den forrige brudgommen, en fin klokkelenke å vise fram på den store dagen. Fotograf her er H. Ingeberg i Christiania. Her har det gått litt tid. Halsen er fremdeles høy og ermene lange, men det enklere og ledigere livet og ermene peker mer mot årene etter 1910. Den hvite kjolen kan tyde på at dette er en velstående brud som hadde råd til lyse, lette stoffer. Sløret er blitt flatere oppe på hodet, men myrtekransen er fortsatt med ( det er den i mange tiår framover). Buketten er liten, men uten mansjett. Både brud og brudgom har hvite hansker, og vi skimter såvidt brudgommens klokkelenke. Legg merke til det dristige oppløftet av kjolen der det stikker fram en sko! Fotograf her er Nordland i Bergen.

Sommerutstilling

Er du i Bergen i sommer, oppfordrer jeg deg til å ta en tur innom Galleri M på Bryggen! En rekke kunstnere har en mangfoldig, frodig og fargerik utstilling av arbeider i mange forskjellige teknikker. Der er tekstilskulpturer, malerier, akvareller, trykk, marionettedukker og jeg viser fire av mine uroer som jeg kaller "Brudevals" :) Hjertelig velkommen!

Prins Daniel har smeltet mitt hjerte ;)

Hei! Hermed er det offisielt: Prins Daniel av Sverige har smeltet mitt hjerte! Ellers: Se denne nydelige bloggen og hennes giveaway! http://marie-lostbirdstudio.blogspot.com/2010/06/100-post-giveaway.html

Se hva jeg fikk av Gunda M :)

Det er morsomt å ha gode blog-venner :) Se bare hva jeg fikk tilsendt fra Gunda M! Hun skulle selge en gammel ramme, og de som kjøpte rammen ville ikke ha bildet, så sendte hun det til meg! Er de ikke nydelige? Noen har vært glad i disse to, og tatt vare på bildet av dem og ville ikke at de skulle bli glemt. Bak på bildet er det skrevet: Forlovelsesbilde 1917 Torbjørn og Solveig Hegseth. Han var murmester og levde til 1960, hun døde allerede i 1923, står det. Nå er bildet av dem i mitt eie, og jeg legger det ut på nettet så mange år senere. Sånn kan det gå!

Romantisk, gammelt foto

Dette vakre gamle fotografiet av en ung dame i nydelig kjole og med veldig smal midje ( godt snøret korsett) og et vakkert bord, fikk jeg også av min søster til fødselsdagen. Bildet fant hun på et marked i Genève. Baksiden av bildet er jo også nydelig og vi ser av signaturen at det var en dame som var fotograf som så ofte rundt 1900. Er det ikke romantisk? (Det er fryktelig irriterende at jeg ikke ser hvordan innlegget blir når jeg legger det ut, mens jeg lager det, derfor må jeg publisere det mange ganger før jeg får plassert teksten slik jeg vil ha det. Kanskje noe jeg ikke har fått med meg her. Noen som har noen enkle tips til en amatør?)

BURSDAGSGAVER :)

I går, søndag 13.juni hadde jeg bursdag, og se hva jeg fikk! :) Emaljeskilt, fått som Giveaway fra www.found-art.blogspot.com :) Brudepar fra rundt 1900, kjøpt på marked i Geneve. Fotograf G. Chibault, Morges Brudepar fra 1930-tallet, kjøpt på loppemarked i Drøbak. Fotograf: Atelier Skarpmoen, Oslo Brudepar fra 1930-tallet, kjøpt på loppemarked i Drøbak. Fotograf Foss, Oslo Alle brudebildene fikk jeg av min søster og svoger.

Kort med brudepar

Forlovet par. Originalfoto: Fotograf Joh. v.d. Fehr, Bergen 

Kronebrud og bowlerhatt. Originalfoto: Fotograf ukjent

Liten brudekrone. Originalfoto: Fotograf Birkeland, Molde 

Jeg har laget noen kort for salg. De er å finne i kunsthåndverks og gavebutikker i Bergen. Det øverste bildet er av et forlovet par. Det virker som de er mer avslappet enn brudeparene. Ganske så stilige, og sikkert etter tidens siste mote.

Brudevals