KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

torsdag 16. juni 2011

KVINNEHISTORIE I LITTERATUREN


Illustrasjonsfoto: Ukjent brud fra slutten av 1800-tallet.
Fotograf Joh. K. Engvig, Christiansund


På internett finner jeg mye interessant kvinnehistorie:

I nettutstillingen "Fortellinger om henne" forteller ni litterære skikkelser en bit av sin historie. 

Sofies historie

Navn: Sofie
Alder: 16 år
Om meg: Jeg er hovedpersonen i boka Amtmannens døtre som er skrevet av Camilla Collett. Boken kom første gang ut i 1854 og regnes som en av de norske klassikerne. Familien min er svært borgelig, og jeg har oppdaget at kvinner i vårt miljø ikke får bestemme selv hvem de skal gifte seg med. De to eldste søstrene mine ble gift med menn de ikke elsker og ble svært ulykkelige i sine ekteskap. Jeg vil ikke ende opp sånn.
Mine hobbyer: Å lese bøker, sang og dans.
Forelsket i: Jeg vil aldri forelske meg!
Jeg vil bli: Noe der jeg kan gjøre nytte for meg, og bruke evnene mine.

Fra "Fortellinger om henne"


Frigjøre følelseslivet

Da Camilla Collets Amtmannens døtre kom ut, var det nettopp frigjøringen av kvinnens følelsesliv som var forfatterens ærend: en kvinne skulle, like fritt som en mann, kunne gi uttrykk for og akseptere sine følelser overfor den hun var blitt forelsket i. Kjærligheten mellom mann og kvinne blir meningsløs når konvensjonene tvinger den ene parten til emosjonell passivitet, slik at hun brenner inne med sine følelser, mente Collett.

Kvinner over 25 år hadde kun myndighet som «mindreaarige mannspersoner», det vil si at de ikke var myndige til å bestemme over sitt eget liv. I 1863 fikk ugifte kvinner over 25 år samme myndighet som voksne menn, men den mistet de om de giftet seg. I 1888 fikk vi en ekteskapslov som gjorde gifte kvinner myndige. Og da Cecilie Thoresen som første kvinne satte fram et krav om å få studere ved universitetet, fikk hun etter litt debatt gjennomslag for en lovendring og ble Norges første kvinnelige student.

Arrangert ekteskap

Arrangert ekteskap, ofte kalt «fornuftsekteskap», var utbredt blant borgerskapet i Norge på 1800-tallet. Det innebar at mange foreldre var med på å finne et «godt parti» til døtrene sine. Etter loven måtte både kvinnen og foreldrene hennes samtykke i ekteskapet. Å få døtrene godt gift var viktig ettersom kvinnene i de øvre sosiale sjiktene hadde få muligheter til å arbeide for å forsørge seg selv. De måtte ha en mann som kunne forsørge dem. Å ha flere ugifte døtre boende hjemme kunne bli dyrt for en familie. Det var nok ikke bare i romanen Amtmannens døtre at kvinnene samtykket under stort press.

12 kommentarer:

Nanne sa...

Vi må jo bare takke for at vi lever på 2000 tallet. Men følelseslivet er jo ikke helt ukomplisert det heller. Allikevel: vi er priviligerte... Jeg liker disse historiene du trekker frem om kvinnelivet....
Ha en flott fredag.

Lise B sa...

Kanskje har det dreid over i andre grøfta til og med, nå! At alle følelser må være riktige til en hver tid, Før var det bare fornuft, nå bare følelser.Ha ei god helg, Jorunn

Røsslyng - Dikt for dagen sa...

Interessant! Takk for at du deler kunnskapen din, lett at slikt går i gløymeboka, og me set for lite pris på dagens fridom!

demie sa...

mange kvinner i flere land, kjempet- de var så modige- for at vi i dag vi skal ha noen (kvinner) som menner at vi blir ulykkelige med å få barn og så ha familie liv..... nå må kvinner kjempe om rettigheten til å velge...

Nostalgia sa...

Jammen godt at vi er kommet til 2011... Vi skal være takknemlige for at det er noen som har gått foran oss og banet vei :-)

Ønsker deg en fiiin helg !
Klem, Nostalgia

Blått til lyst sa...

Sannelig godt vi er kommet litt lenger, de fleste av oss. Det er jo sørgelig sant at det fremdeles finnes kvinner i Norge som i realiteten ikke har den friheten lovverket gir dem.
Boka til Toril Brekke, Sara, er forresten en knakende god roman om kvinners kår midt på 1800-tallet.
God helg fra Liv

Trollmora sa...

Men du og du for en vakker kjole! Jeg er helt bergtatt jeg! :)

kleppanrova sa...

Hva!
Nå ble jeg litt sjokkert over tilfeldigheter i verden.

Jeg jobber nemmelig med Camilla Colett og driver å leser hennes bok Amtmanens døtre nå som jobb inspirasjon til et kunstprosjekt. Dette skal ende i en spennende kvinnehistorieutstilling med henne, Sigrun Undset, Harriet Backer litt seinere kansje neste år. Dette er en utstilling jeg og gruppe Taiga skal ha. Vi har hatt en slik utstilling før på Galleri Osebro, Porsgrunn 2004. Det blir en videreføring av den, med litt flere kvinner.
Spennende! Vi skal først ha en trad. utstilling i Skagen med åpning på lørdag 25 juni!
velkommen og les snart litt( seinere i dag) om utstillingen der.

Husmannsplassen i Hidlesundet sa...

Vi er heldige som lever i 2011!! Skulle bare ønske at man ikke ble uglesett fordi man faktisk selv velger å være hjemme og ta seg av familien - med det ønske at alle skal ha et roligere liv og slippe alt jaget som oppstår når begge skal jobbe 100%, etc.
Kjekt å lese innlegget ditt!:-)
Ha en flott uke!
Klem fra Hjørdis:-)

Bente sa...

Jeg er ,sammen med Trollemor,helt bergtatt av fotografiet.Tenk,der er hun,vakker og fjern på en måte..kanskje hun ikke gleder seg akkurat,til livet videre som gift..

A Foreigner in Italy sa...

Jeg syns bruden hadde et ganske trist ansiktsuttrykk. Det virker nesten som hun prøver å distansere seg fra det hele....Og hvem vet, kanskje brudgommen ikke var en hun virkelig ønsket å gifte seg med...?

Marit Elisebet Totland sa...

Interessant. Har sjølv skrive kvinnehistorie frå 1800-talet. Velkomen innom http://detvareingong.blogspot.com/2011/06/rdstrmpe-nei-blastrmpe-det-var-det.html