KK (kvinner&kultur)

KK (kvinner&kultur)

fredag 12. april 2019

MYSTERIER

Nå i disse påsketider er det vel på sin plass med noen mysterier.

Foreldrene til farfar Matias,  Karen Eriksdatter Eidsæter og John Johnsen Roaldset
Når man prøver å finne ut av slektsforhold bakover i tiden, dukker det opp mange mysterier.
F.eks.: Hvor er kvinnene? De er grunnen til at vi alle er til! Men hvor er de i offentlige papirer? I bygdebøkene? I familiehistoriene? Heldigvis vet vi litt om Karen. I dag har jeg sendt slektsbokmanuset til trykkeriet. I sommer skal vi møtes en hel gjeng til slektsstevne, og da skal boka deles ut til alle som har bestilt, og kanskje til noen etternølere som ikke har skjønt hvilken skatt dette er.
Dere forstår sikkert at jeg ikke kan fortelle dere om Karen nå, før slekta har fått lest historien. Men senere skal jeg dele med dere alle.

Foreldrene til farmor Karen, Marit Halvorsdatter Skorgestrand og Tore Barstein Brækken
Det er veldig mange barn født utenfor ekteskap i slektstreet vårt. Hvordan vet vi egentlig at vi er i slekt med dem gjennom blodsbånd? Det er umulig å følge mødrene på slektstrærne, til det har vi for lite informasjon. Mødre er mødre, som regel. Men er fedre fedre? Noen har påtatt seg farskap. Men hvorfor fører kirkeboken opp bare navnet til faren når et barn dør 14 dager gammelt? Døde moren ved fødselen og så er hun borte og glemt? Eller hva skjedde?
Mange Mysterier å grunne på lenge etter at boka er sendt til trykking.
Vi ville ha ei bok av papir, noe å bla i, en konkret gjenstand å etterlate oss. Hva vet vi om hvordan våre etterkommere finner informasjon om 100 år. Men forhåpentligvis kan de fremdeles lese og bla i ei bok.

Til slutt ønsker jeg dere alle god påske med reprise på et mysterium jeg har skrevet om før her på bloggen. Det er kusina mi, Synnøve, som er redaktør for slektsboka vår. Her er mysteriet om hennes mors forsvunnede brudekjole:

BRUDEKJOLEMYSTERIET


Gunvor f. Roaldset og Kristian Gjermundnes. Fotograf Kirkhorn, Molde 1942

Her kommer mysteriet med den "gjenfunnede", men akk så forsvunnede brudekjole! 
Historien begynner pent og pyntelig her

Bruden er min tante Gunvor. 
Hennes eldste datter, Synnøve, fortalte meg at hun hadde funnet og tatt vare på morens brudekjole, om jeg ville se og fotografere den? Klart jeg ville.
Siden vi er så heldige å bo i samme by, gikk det lett. Datteren iførte seg brudekjolen over 70 år etter foreldrenes bryllup.

Privat foto
Vi beundret kjolen og sløret og tok nærbilder.
Den nest øverste knappen manglet, så Synnøve flyttet øverste knapp litt ned. Stoffet i kjolen er tynt, blankt og gjennomsiktig.

Privat foto

Synnøve hadde en hel vegg full av familiebilder og vi studerte dem, bl.a. dette av Gunvors søster, Ester og mannen Kåre:



 Mens jeg gikk hjemover med mine fotografier og formulerte et blogginnlegg i hodet, så Synnøve nærmere på brudebildet av vår felles tante Ester.


 "Vent litt! Var ikke overdelen på tante Esters kjole forbausende lik den Synnøve hadde hatt på seg nettopp?
Kan det ha vært slik at søstrene Ester og Gunvor giftet seg i samme brudekjole? 
Men fantes det ikke et bilde av de to søstrene der begge var iført brudekjole?"
En gjennomgang av familiealbumer bekreftet mistanken, det finnes to kjoler.
Albumbildet, tatt med amatørkamera en sommerdag, er et merkelig foto, siden søstrene er gift med års mellomrom, Ester i 1940 og Gunvor i -42.

Amatørfoto av f.v. Gunvor,  moren Karen, faren Matias og Ester. Privat.

Synnøve kontaktet meg: "Det er kanskje ikke den kjolen vi trodde!" 
Jeg kom på at jeg hadde sett et nærbilde av tante Gunvor som brud hjemme hos min mor. Hadde ikke tante Gunvor en sløyfe i halsen på det bildet? Det var ikke så lett å se på det lille amatørbildet, men på brudebildet i helfigur, som Synnøve hadde på veggen, kan sløyfen skimtes:
Fotograf Kirkhorn, Molde 1942

I vinterferien besøkte jeg min mor på Lillehammer og så nærmere på brudebildet av onkel Kristian og tante Gunvor. 
Jeg hadde til og med tatt med meg scanneren for å få vise dere bildet her på bloggen.

Her ser vi tydelig at tante Gunvor sin kjole er sydd i et annet stoff og med et annet snitt enn den Synnøve prøvde.
Jeg er overbevist, brudekjolen Synnøve har må være tante Ester sin!
Men hvor er da tante Gunvors brudekjole?! 
Synnøves søster, Karen, husker at hun fant den for mange år siden og prøvde å stryke den, men stoffet lot seg ikke glatte ut. 
Hvor den siden ble av, vet ingen.
Derfor er det fortsatt en gåte hvor tante Gunvors brudekjole har tatt veien.
Men er det ikke et nydelig par?

3 kommentarer:

Kleppanrova.com sa...

Ja, kvinnene har ikke vært godt nok dokumentert i eldre tider. Tenk for en urett de har opplevd, de betydde jo tross alt,veldig mye for familien.
Spennende historier du forteller!
Ha en flott påske!
Ingun

Winkel's Crazy Ideas sa...

Ja, du sier noe, det med kvinnene har jeg også stusset ved. De er så usynlige trass i at de er 50% av alle slektstrær. Trist og provoserende vinkling. Spennende med brudekjolene. Vet at endel slike plagg gikk til gjenbruksprosjekter før i tiden. Min manns dåpskjole er sydd av min svigermors brudekjole. Kanskje den forsvunne kjolen har blitt til noe annet? Pam

Åshild sa...

For noen flotte bilder av oldeforeldrene dine.

Jeg har også skrevet om de usynlige kvinnene i slektshistorien. Derfor er det viktig å ta med noen historiske opplysninger som hvordan de vasket klær, hentet vann, laget mat osv. Jeg har fått muntlig informasjon om hvordan enkelte kvinner var familiens midtpunkt i flere generasjoner.