GAMLE BRUDEBILDER FRA FJERN OG NÆR

På tide med noen gamle brudebilder igjen. Disse har jeg fått litt herfra og derfra.

Fotograf Norland,, Bergen

Vi starter med en kronebrud som har vært hos fotograf Norland i Markeveien i Bergen. 
Som de gamle kronebrudene fra rundt 1900, har hun en enkel, mørk kjole med hvit besetning framme på ermene. Over denne er hun pyntet med en klassisk brudekrage med store søljer og hele tre "agnus dei-kjeder". Brudebelte med sølv henger ned over det hvite forkleet brodert med hardangersøm.
Og se den fantastiske brudekronen, da!
Brudgommen er en stram kar i mørk dress og hvit sløyfe. 
Kanskje de skal overta en storgård i Hardanger?

Fotograf A.M. Anderssen, Bergen

Her har vi et gammelt kabinettfoto som må være fra slutten av 1800-tallet. Bruden bærer en mørk kjole med rynker foran på skjørtet og trekte knapper foran på livet. Nederst er skjørtet kantet med hvitt, det samme er ermene og halsen. Brudekjolen er pyntet med en sølje i halsen og bruden holder en liten bukett i en mansjett. Det side sløret er festet med  flott blomsterdekor på toppen av hodet.
Brudgommen er i uniform med hvite hansker. Kanskje er jakken rød? Den er ihvertfall i en annen farge enn buksen. Noen som har greie på gamle uniformer?
Jeg har ikke hørt om fotograf A. M. Anderssen som hadde fotografisk atelier i James Hansens Gaard i Srandgaten, før. 

Fotograf Solberg, Decorah, Iowa, USA

Dette må være norske utvandrere som har giftet seg i USA.
Fotografen bærer det norskklingende navnet Solberg, men bildet er tatt i Decorah, Iowa, men har havnet i Norge. Kanskje kom de tilbake til gamlelandet en gang, eller sendte de bildet i et brev til familien hjemme?
Bruden har en mørk kjole med hvit, høy krage, noe som vi ser på norske bruder rundt 1900.
Håret er oppsatt på toppen av hodet og pyntet med hvite blomster uten slør.
Brudgommen også her i mørk dress.

Fotograf ukjent

Det ovale bildet er helt uten opplysninger. 
Jeg tipper det er fra rundt 1920.
Kjolen er hvit og så pass kort at vi ser hele skoen til bruden.
Brudgommen er i lang frakk.

Fotograf Johannessen, Stavanger

Det siste bildet i dag kommer fra Stavanger. Vi ser at fotografen har tonet ut bakgrunnen, noe som var moderne på 1920 - 30 tallet.
Bruden har hvit kjole og slør. Både den store brudebuketten og blomsterkransen i sløret består av kun liljekonvaller. Tenker det duftet!
Brudgommen har pyntet seg i kjole og hvitt, med hvite hansker, vest med blanke knapper og gullkjede på magen.

Flotte par som jeg ikke vet noe om.

SLEKT ER KJEKT

Fotograf: Sponland, Ålesund, 1913

For 100 år siden var denne unge damen, Anna Johanne Sæt, hos fotograf Sponland i Ålesund. 
Da var hun 16 år.
10 år senere giftet hun seg med John Knutsen Nesje og året etter fødte hun en datter. 
Denne datteren ble 30 år senere min mor. 
Nå er mor en gammel dame med mange etterkommere.
Jeg har laget en type slektstre til henne.  Utgangspunktet er mor og far, Anna og Tor Roaldseth:

Så har jeg lagt til formødre- og fedre over bildet og fødseldata på dem (far døde allerede i 1991), og etterkommerne under. 
Mor fikk 7 barn og 11 barnebarn og har foreløpig 4 oldebarn og det femte på vei,  flere blir det også forhåpentligvis om ikke altfor lenge.

I vinterferien fikk jeg lagt til flere opplysninger og flere aner.

Her ser vi bilde av Anna Johanne sine foreldre. 
I mors papirer fant jeg også navnet på hennes besteforeldre, som da blir mine tippoldeforeldre.

I bygdeboka for Nesjestranda, der morfar John er fra, fant jeg mange generasjoner, så da sprengtes grensene for slektstreet.
Det ble jo ganske morsomt og tøft!

11 generasjoner omfatter slektstreet nå! 
Skulle ønske jeg visste litt mer om disse menneskene. 
Uten dem hadde ikke jeg vært til.
Nå jobber jeg med å skrive ut disse nye navnene så det blir fint og ordentlig. 
Jeg har ikke funnet flere fotografier enn dem jeg allerede hadde.


Jeg har lagt meg til på slektstreet GENI på nettet. Der ble jeg knyttet sammen med nær og fjern slekt. Morsomt å se hvem man er i familie med både gjennom blodsbånd, inngifte og samboerskap.

Lise B med bloggen Bombalablabla fant ut gjennom bloggene våre at vi er i slekt på farssiden. 
Noen flere slektninger her?

HVA OM FORELSKELSEN RETTET SEG MOT FEIL KJØNN?

Manipulert foto: Jorun Roaldseth

Et slikt brudebilde som jeg viser her, var utenkelig for våre formødre. Homofili ble sett på som en psykisk lidelse og en skam.
Mange kvinner kunne skjule sin legning ved å bo sammen som ugifte venninner.

Manipulert foto: Jorun Roaldseth

Menn som bodde sammen, var mer suspekt. 
Homofile handlinger mellom menn var straffbart i Norge fram til 1972!
Utallige homofile har til alle tider giftet seg med en av motsatt kjønn for å holde en akseptabel fasade. Dette må ha resultert i ulykkelige ekteskap for begge parter.

Manipulert foto: Jorun Roaldseth

I dag er vi heldigvis kommet lengre og i 2009 ble det innført en ny lov om likekjønnet ekteskap i Norge. 
Men de som ønsker en kirkelig vielse, må fremdeles stå på kirketrappa.

BRYLLUP I GAMLE DAGER

Bryllup i Etne ved rundt 1900? Ukjent fotograf. Klikk på bildet så blir det større.

Da vi var i Haugesund på åpningen av Vestlandsutstillingen, var vi innom en brukthandler. Der fant jeg noen fine, gamle fotografier. 
Det var vanlig å samle alle bryllupsgjestene til fotografering. Her ser vi en brud med både krone og slør sammen med sin brudgom med bowlerhatt og skinnhansker og alle gjestene samlet foran huset. 
Legg merke til han som har klatret opp i treet til høyre!
Både kvinner og menn har utstyrt seg med klokkekjeder. De gamle konene har mørke skaut og mange av mennene har skyggeluer. 
Jeg vet ikke når bildet er tatt, men det ser ut til å kunne være fra rundt 1900.

Bryllup i Haugesund ca 1930. Ukjent fotograf.

Her er bilde fra et bryllup i Haugesund. "Politi Bale, Haugesund", står det bak på bildet.
Bruden er en tradisjonell kronebrud med bunad. Brudgommen er iført dress. 
Se alle de flotte koneskautene!
Her har de pyntet inngangspartiet med granbusker og bar. 
Ut fra stilen på gjestenes klær og frisyrer vil jeg anta at dette er rundt 1930.

Brudepar fra 1930-40 Fotograf uleselig

Dette brudebildet fant jeg også i Haugesund. Det er utstyrt med en nesten utvisket og uleselig signatur fra fotografen. 
Her har bruden en kort blonde utenpå det tynne sløret sitt. Det er noe jeg aldri har sett før.

Gammelt par. Ukjent fotograf.

Til slutt i dag viser jeg dette gamle fotografiet som har glass, men ikke ramme. Istedenfor ramme er en gullfarget papirstrimmel limt fast til bakstykket og glasset på bildet. 
Om dette er et brudebilde eller om paret har fått anledning til å gå til fotograf etter mange års ekteskap, vet jeg ikke, de ser ihvertfall ikke helt unge ut lenger. Mannen har sjegg bare under haken, slik moten tilsa. 
Bildet er lite, men fullt av sjarme syns jeg.

VESTLANDSUTSTILLINGEN 2013

Fredag 8. februar åpner Vestlandsutstillingen 2013 i Haugesund Kunstforening.
Jeg deltar med denne tegningen.

Tegning: Jorun Roaldseth

Vestlandsutstillingen er en vandreutstilling som vises flere steder på Vestlandet i løpet av våren og sommeren.


Turnéplanen for 2013:

• Haugesund Kunstforening, Haugesund: 08.02. – 03.03.
• Sogn og Fjordane Kunstmuseum, Førde: 09.03 – 02.04.
• Stavanger Kunstforening, Stavanger: 11.04 – 01.05.
• Kunsthuset Kabuso, Øystese: 11.05. – 02.06.
• Kunstmuseet Kube, Ålesund: 08.06. – 30.06.

Velkommen til utstilling!

KJÆRLIGHETENS VILKÅR FØR OG NÅ

Det har vært mye diskusjoner om hva som er typisk norske verdier i det siste. 

Jeg mener at reisen vår nasjon har gjort bort fra skam og stempling av menneskers livsførsel er noe av det vi kan være mest stolte av.

Andre land og kulturer har fremdeles en lang vei å gå her.

Så la oss ta vare på det vi har oppnådd her i landet og være bevisst på at det ikke alltid har vært slik.

Foto:Helge Mikalsen / VG

 I våre dager kan en alenemor med det som før ble kalt et "uekte barn" bli kronprinsesse  i vårt land.

Svært få forarges nå over at folk lever sammen uten å være gift. 

Men det er ikke lenge siden det var straffbart her til lands. 

Loven ble opphevet så sent som i 1972!

 Les om Kjerstin og Torstein som "måtte" gifte seg her

Det er heldigvis heller ikke lenger straffbart å være homofil og leve i samliv for to av samme kjønn. 

Homofile får lov å gifte seg som alle andre som er glad i hverandre og vil leve med hverandre i ordnede forhold.

Disse  bildene laget jeg da vi fikk den nye ekteskapsloven i 2009.

Vi må heller ikke søke kongen om å få skille oss når vi er ulykkelige i det samlivet vi lever i, slik  vi så Ingrid Lorentzens forfar måtte. 

Så til slutt i dag en kommentar til mitt forrige innlegg på bloggen:

Liv med bloggen "Blått til lyst" kom med en interessant og tankevekkende kommentar

om programmet "Hvem tror du at du er?" på NRK

Blått til lyst sa...

"Jeg er også ivrig titter på disse programmene. Egentlig har jeg noen motforestillinger overfor slike program - grensen mot "sosialpornografi" må ikke overskrides. Denne programserien balanserer dette på en god måte. Deltakerne er oppegående og bevisste personer som vet hva de er med på, og historiene blir solid forankret i historiske fakta og bilder/film. Satt inn i en historisk ramme får skjebnene et annet perspektiv. De formidler mye god kunnskap i tillegg til gripende historier. Av alle jeg har sett, syntes jeg programmet med Kåre Willoch var fantastisk - tenk på formoderen som bygget familiens utdannelse og velstand på å være amme på slottet i København! - Liv"

Mitt innlegg i dag er et svar på dette. Det er alltid viktig å stille spørsmål ved hva vi engasjerer oss i og hvorfor.
Jeg svarer:
brudeblogg sa...
"Jeg skjønner hva du mener Liv (Blått til lyst).
Jeg ser ikke programmene til Tore på sporet, fordi her oppspores nålevende mennesker og konfronteres, med kamera på slep, med at de er far eller mor til et barn som har reist langt for å finne dem osv. 
Slike oppsporinger og møter bør få skje i det private rom, og jeg vil ikke sitte som en kikker og se på.

Men i programmene "Hvem tror du at du er?" lærer vi om hvordan verden VAR. Hva menneskene slet med her i landet for hundre år siden og enda lenger tilbake. Vi kan se at det som var en skam, er ikke det lenger. Vi trenger ikke lenger gå til kongen å be om skilsmisse, vi er ikke kriminelle om vi lever sammen uten å være gift.
Ja, til og med en alenemor kan bli kronprinsesse her i landet.
Det er den lange, positive reisen vi har har gjort her i landet mot mer humane lover og livsvilkår som fascinerer meg ved disse programmene."
 

KJÆRLIGHETENS VILKÅR I GAMLE DAGER

FOLKESNAKK, MISTRO, RYKTER, SELVMORD, HOR, FATTIGDOM, FORBUDT KJÆRLIGHET, FORARGELIG SAMLIV, FENGSLING OG EN STERK KJÆRLIGHETSHISTORIE!

Foto: Nrk

Ingrid Lorentzens slektskrønike inneholder alt!

Foto: nrk

Vil du gråte litt og verdsette alt hva mødrene og fedrene har kjempet fram for oss, 

se den sterke historien her.

Programmet ble sendt på NRK 1 mandag.

Det er levde liv i vår ikke altfor fjerne fortid i vårt land vi får innblikk i 

i disse programmene.

Takk til Ingrid Lorentzen som delte sin historie med oss!

HVA HVIS DRØMMEN BRISTER?

 

 

SVENSKE BRUDEBILDER

HJELP TIL Å DATERE BRUDEBILDER!?

Svenskene er også flinke til å ta brudebilder.
Disse bildene kjøpte jeg da vi var i Sverige i sommer. 
De har vakre baksider også.

Den kongelige hoffotogaf Bernhard Hakelier fra Ørebro har tatt dette bildet:

Bruden er i mørk, todelt kjole og med sløret festet i en krone av brudemyrt på toppen av hodet. 

Brudgommen i sjakett og med tidsriktig bart. 

Begge iført hvite hansker.

På baksiden ser vi at fotografen etablerte seg i Eskilstuna i 1878 og i Ørebro i 1883. 

Bildet er kanskje fra rundt 1890?

Dette stilige paret er også fra Ørebro. 

Her er det Ebba Sundewall som har vært fotograf.

Bruden er iført en nydelig hvit kjole og langt slør festet på toppen av hodet. 

Legg merke til brudgommens flotte, voksede bart!

Baksiden av bildet er dekorativ.

Dette lykkelige paret med forsiktige smil, 

gikk til fotograf Oscar Rylander i Ekjø. 

Hun er iført en vakker, hvit kjole og han en stram uniform. 

Legg merke til at denne brudgommens bart er mer beskjeden enn de første :)

Baksiden av bildet over viser at fotograf Rylander vant gullmedalje i Eksjø i 1912, så bildet er nyere enn det.

HUNDRE ÅR SIDEN 1913

Vi har gått inn i året 2013. 
Hvordan var livet for kvinner for hundre år siden?
Her ser vi et brudebilde av kvinnen som i 1913 giftet seg med overrettssakfører Schulse i Ålesund. 
Men hvem var hun? Det sier bildet ingenting om. 
Var lykken gjort for henne da hun fikk overrettssakføreren? 
Hun var ihvertfall vel forsørget og hadde råd til en vakker, hvit brudekjole.

Fotograf Sponland, Ålesund 1913

I 1913 fikk kvinner stemmerett i Norge.
Men hvilke retter og muligheter hadde de ellers? 
Hvordan var livet deres? Kunne de klare seg uten en mann?

Så du programmet "Hvem tror du at du er?" på NRK i går om Linn Skåbers oldemor Ragna?
Ragna levde for rundt 100 år siden. Hun var gift og hadde 6 barn. Så døde mannen og familieforsørgeren. Hvilke muligheter hadde Ragna da?
Se programmet om igjen om det kommer i reprise! Det er sterk kost!
Takk til Linn Skåber, hennes familie og NRK!

Jeg spør meg selv stadig om hva som driver meg til å skrive denne bloggen med brudebilder.
Nå er jeg helt sikker på at det jeg vil er å trekke fram ukjente kvinner og hylle de kvinnene som gikk foran og kjempet og banet vei for oss og våre retter og muligheter til å leve og delta i samfunnet, forsørge oss selv, velge å gifte oss eller ikke, velge å få barn eller ikke, så langt som mulig å være likeverdige samfunnsborgere med mannen.

Brudebilder er kulturhistorie. De dokumenterer en overgang i et menneskes liv. Hvordan ble livet for disse kvinnene i ekteskap?

Her viser jeg noen flere brudepar fra 1913:

Fotograf Sponland 1913

Om dette bildet vet vi at det er tatt av fotograf Johannes Sponland i 1913. Han holdt til i Ålesund. 
Fotografen noterte ned navnet på den som bestilte bildet, det var Svend Bjørnevik. 
Bruden er navneløs.
Svend Bjørnevik hadde nok ingen fin tittel, slik som overrettssakføreren som bestilte det forrige bildet. 
Kanskje var Svend gårdbruker, siden bruden har en tradisjonell brudekrone. 
Det var de store gårdene som hadde brudekroner som de lånte ut til brudene i bygda.
Ingen har gitt noen flere opplysninger om dette paret.

Fotograf Olaf Andreas Knudsen Storgjerde, Vannylven, 1913

Dette er  Berte Klausdatter Ulvestad og Ole Larsson Vik fra Vannylven. 
Hvordan gikk det med dem?
Vi vet ingen ting.

Fotograf Sigvald Moa, 1913

En annen Berte giftet seg også på Sunnmøre i 1913.
Dette er Berte Pedersdatter Fedt og Kristian Eliassønn Viken fra Norddalen.
Her har noen som kjenner paret vært inne på Fylkesfotoarkivet og fortalt om hvordan det gikk med dem:

"Dette fotoet er teke rett før Kristian Viken omkom i 1913. Brudebilete av Berte (f. 1892) Pedersdtr. Fedt, Sykkylven og Kristian Eliass. Viken f. 1887. Dei budde no i Vika, men berre nokre veker etter bryllaupet drukna han utanfor Syltefjellet, ved Vikaflåa, på heimveg frå Sylte. Han hadde vore av stad for å hente posten, og færingen vart teken av eit kraftig vindkast. Kristian var eigentleg fødd i Minneapolis, då foreldra Elias Viken og Karn Lovise Tafjord var i USA på den tida. Han måtte ha vore ein tur til Noreg, for han reiste ut frå Ålesund hamn den 23.3. 1905, og skreiv som årsak: ”Haab om bedre fortjeneste”, men han kom att til Vika før 1911. Enka Berte gifte seg opp att med Jacob Riksheim i Sykkylven."

Enker hadde to muligheter, enten finne seg en  ny mann og familieforsørger, eller prøve å forsørge seg selv og barna med arbeid som var tillatt og mulig å få for en kvinne. 

Men hvem skulle ta seg av barna mens hun var på arbeid? Og arbeidsdagen var lang den gangen.

Det var trange tider i Norge for hundre år siden. Mange prøvde lykken i Amerika. Det gjorde også denne mannen, men han kom tilbake til gamlelandet.

Fotograf Samson Brathole, Luster i Sogn 1913

Dette er Karen Kristine Berge og Otto Fjøsne som giftet seg i Luster i Sogn i 1913, etter at Otto først hadde prøvd lykken i Amerika. 

Vi vet dette fordi noen har sett bildet deres på Fylkesfotoarkivet og lagt igjen opplysninger der.

Vi får håpe det gikk bra med dette paret hjemme i Norge.

Alle bilder er funnet på Fylkesfotoarkivet for Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Koblingen jeg har lagt inn til fylkesfotoarkivet er ustabil. Jeg prøvde å vise direkte til det aktuelle bildet, men det fungerer ikke alltid. Her er startsiden : http://www.fylkesfoto.no/

GOD JUL MED MARIA!

Gammelt julekort med en lyshåret hellig familie

Kjære alle skjønne følgere og andre som leser bloggen min!
Jeg ønsker dere alle en fin og god jul med noen bilder av Maria.

Maria må ha vært litt av en dame!
Hun er kommet i bakgrunnen i vår lutheranske tradisjon, men jeg syns hun fortjener oppmerksomhet nå ved juletider.

Bebudelsen. Dante Gabriel Rosetti (1849-50)

Først kommer en engel til tenåringsjenta Maria og forteller henne at hun skal bli mor til Guds barn.
Hun skjønner ingenting!

Maria med Jesus i magen avbildet på et gammelt ikon.

Men magen begynte å vokse og det ble masse styr. 
På toppen av det hele måtte de dra til en annen by da fødselen nærmet seg. De hadde ikke bil ( bilen var ikke oppfunnet enda) så den gravide ungjenta måtte ri på et esel hele veien. Det var sikkert ikke særlig komfortabelt. Josef var gentleman og gikk og leide eselet :

Julefigurer fra Spania

Da de kom til Betlehem hadde Maria fått rier, eller vannet var gått, ihvertfall var fødselen i gang, men det var fullt på alle hotellene. 
Til slutt måtte de bare legge seg i høyet i en stall!

Her er de filmet etter at Jesus er født:

Bilde fra filmen Veien til Betlehem

Men det ble ikke mye hvile for Maria etter fødselen. Det strømmet på med både engler og gjetere og konger og vismenn!

Den mystiske fødsel. Maleri av den florentinske kunstneren
Sandro Botticelli i 1500. Maleriet viser engler og mennesker som feirer Jesu fødsel. Det henger i National Gallery i London.

Folk kom med gaver til Jesus og sa at han var Kristus, Frelseren, Guds sønn. Maria husket på alt som ble sagt om sønnen hennes og gjemte ordene i hjertet sitt.

JUL I VÅRT HUS

Juletreet vårt

Lise med bloggen Bombalabla oppfordrer oss til å fortelle hvordan vi feirer jul.

Her er min fortelling:

Da jeg var liten ( på 60-tallet), var julen helt annerledes enn nå, og samtidig helt lik, når det gjelder innhold.

Om høsten dro vi ut i skogen på småbruket der vi bodde og så oss ut et juletre som vi merket med en sløyfe. Et par dager før jul dro vi ut og hentet det hjem. Lille julaften kom det på fot i stua. Da alle vi sju ungene hadde lagt oss, pyntet mor og far hele huset.

Hele dagen julaften var stua forbudt område for oss barn. Vi snudde oss bort når mor åpnet døra inn dit for å snike seg inn eller ut. 

Da klokka slo fem, gikk vi ut på trappa for å høre at kirkeklokkene ringte jula inn. Så stilte vi ungene opp foran stuedøra, den minste fremst, tre foran meg, jeg i midten og tre bak meg, eldstemann bakerst. Så åpnet far døra høytidelig. Alle ungene gispet i kor: Ååå, sååå fint!

Denne skikken har ikke vært mulig å videreføre til egne barn, vi har bodd med åpnere løsninger, og ungene har vært med å pynte treet, men aldri før lille julaften. Og treet tennes aldri før Sølvguttene synger julen inn kl fem.

Nå er jeg bestemor og med unntak av skikken med stengt stue til kl fem julaften, feirer vi jul slik vi gjorde i mitt barndomshjem. Juletreet tennes kl fem. Vi spiser når de som har vært i kirken kommer hjem ( som regel er jeg hjemme og steller til). Etter middagen går vi rundt juletreet og synger de fineste julesangene: "Jeg er så glad hver julekveld, for da ble Jesus født",  "O jul med din glede og barnlige lyst, vi ønsker deg alle velkommen". Når vi er lei av dette, setter vi oss i salongen og leser juleevangeliet. Så synger vi høytidsverset ( "En frelser er oss født i dag").

Deretter er det på tide å åpne pakker. Ungene henter, etter tur, en og en pakke og leverer dem til far i huset. Han leser høyt hvem pakken er til og fra og mor noterer. Så følger alle spent med mens den heldige pakker opp. Alle må beundre. Er giveren tilstede, må det takkes pent i hånden.

Når barn og barnebarn er hos oss, tar dette timevis. Vi må spise marsipan, drikke kaffe og spise småkaker innimellom. Får noen musikk, må vi høre på den.

Til slutt er huset, som var så rent og ryddig før på dagen, ganske uryddig, og det er vi også. Trøtte barn må av og til få pakke opp de siste pakkene neste dag...