HÅR- OG HATTEMOTER FOR HUNDRE ÅR SIDEN.

Et spørsmål som går igjen her i huset er: 

Hva skal jeg gjøre med håret mitt?!

Kanskje dette er løsningen for meg, en slags hårhatt? :)

Jeg ble litt inspirert og imponert av ReVenyl sitt innlegg fra frisørstolen 26.juni.

Selv er jeg aldri fornøyd med håret mitt, enten jeg kommer rett fra frisør eller det er lenge siden jeg har farget og klippet det. Enten jeg har langt eller kort hår, håret gjør som det vil, og ikke som jeg vil.
Nå pusser min faste frisør opp salongen og jeg må finne en ny frisør til å hjelpe meg med sommersveisen.
Jeg vil  ha en enkel, lettstelt frisyre som samtidig er tøff og stilig. Umulig? 
Hva gjorde folk med håret sitt for 100 år siden?

 Stort, oppsatt hår med et bånd rundt, det var tydeligvis høyeste mote for 100 år siden, i hvertfall i Ålesund hvor alle dagens bilder kommer fra.

 Istedenfor hårbånd rundt hele hodet, brukte unge damer gjerne en stor sløyfe i nakken.

 Det var ikke bare enkelt å være mann for 100 år siden heller. Han måtte passe på å være velstelt og holde både hår og bart nyfrisert.

Heldigvis er jeg glad i å bruke hatt, eller et skjerf rundt håret, slik moten var for hundre år siden. Kanskje det blir redningen i sommer?

Denne hatten gjorde sikkert lykke for 100 år siden, men den er kanskje ikke noe for meg?
Hva med en av disse? 

Med bowlerhatt var en mann korrekt antrukket for 100 år siden.

Men andre sverget til en mer avslappet stil, selv hos fotografen.

Alle foto er hentet fra  FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal. Fotograf Sigvald Moa, Ålesund, 1912

BRUDEBILDER FRA POLEN

 Datteren min, Agnes, har vært ute og reist igjen. Denne gangen kom hun hjem fra Krakow med disse brudebildene til meg.

 Dette brudebildet er litt spesielt, det er en blanding av foto og kulltegning. 

Bildet har ingen opplysninger om fotograf eller tegner.

Det ser ut til å være fra 1970-tallet.

På gamle fotografier er det ikke uvanlig å retusjere  med blyant, men da er poenget at det skal synes minst mulig at fotoet er rettet på. Her er kullstiften tydelig en del av selve uttrykket i bildet. Kanskje en kunstnerspire har øvd seg ved å tegne på foto, ikke bare etter fotografier?

Noen som har sett noe liknende?

 Dette bildet er stemplet på baksiden. Der står det FOTO-IRENA, Krakow, Krakaowska 18

Bildet viser et typisk 50-talls brudepar der bruden er iført en klassisk drakt og en enkel hatt med slør.

SOLSNU _ SOMMERSOLVERV

Foto: Brudeblogg

 Solen har snudd!

Natt til 21. juni var den lyseste og korteste dette året. 

På denne tiden er det ekstra romantisk å gifte seg.
Derfor viser  jeg en rekke sommerlige brudebilder i dag.

Inger og Harald giftet seg i 1998.  Bildet fikk jeg i forbindelse med en utstilling for noen år siden.
Se den romantiske Askepott-kjolen, da!
Ukjent fotograf.

Nasjonalromantisk brudebilde av ukjent opphav. Kjøpt i Haugesund.
Brudgommen er iført bunad med flosshatt. 
Kronebrudens brudebukett består av markblomster.
Ukjent fotograf.

 

Et tysktalende par som vi traff i Bergen sommeren 2008. 

De feiret bryllupet sitt på kafé.

Brudgommen med avslappet, hvit lindress. Han har paraplyen klar siden han er i Bergen.

Den gravide bruden har en romantisk, hvit kjole med kapper, blomsterkrans i håret og rød og hvit brudebukett.

Min bror tok bildet.

Tone Jarlsdotter Bjorli giftet seg i en middelalderinspirert kjole. 

Brudebuketten består av markblomster.

Bildet har hun sendt meg i forbindelse med en utstilling for noen år siden.

Fotograf ukjent.

Foto: Brudeblogg

De lyse sommernettene er magiske. 

Dagene er lange og hagen blomstrer :)

Aung San Suu Kyi i Bergen

Foto: Vidar Langeland

 Foto: Eirik Langeland Fjeld, BA

Bergen hadde fint besøk i går. Raftoprisvinner og Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi kom til Bergen for å takke for Raftoprisen som hun fikk i 1990, året før hun fikk Nobels Fredspris.

Et sted i mylderet her, i nærheten av hjørnet med Bård Breiviks søyler t.v. var vi. Vi greide faktisk å finne hverandre etterpå også, mann, barn og barnebarn.

Det var ikke før vi kom hjem og så på nettet, at vi så henne og så at noen faktisk hadde fått sitte! Men vi var der! Sammen med ca 20.000 andre. En stor dag!

Fra Wikipedia:

"Professor Thorolf Raftos Minnepris er en pris som utdeles av Thorolf Raftos Stiftelse for Menneskets Rettigheter til enkeltpersoner, organisasjoner eller grupper som kjemper for ideer og prinsipper som underbygger FNs charter om menneskerettighetene. Thorolf Rafto var professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole.

Raftoprisen deles ut hvert år den første søndagen i november på Den Nationale Scene i Bergen.

Raftoprisen har vært delt ut hvert år siden 1987, og har etter hvert oppnådd stor internasjonal oppmerksomhet og prestisje. Prisen blir gitt til personer, grupper eller organisasjoner som ikke er kjent på verdensbasis. Meningen er å skape fokus rundt dem slik at arbeidet de gjør blir lettere. Fire av vinnerne eller sakene som har fått Raftoprisen, er senere blitt tildelt Nobels fredspris: Aung San Suu Kyi, José Ramos-Horta, Kim Dae-jung, Shirin Ebadi."

GAMLE FOTOGRAFIER TATT PÅ GLASSPLATE

Hans Knutsen og Johanne Stigen Knutsen 1910. Fotograf Sponland, Ålesund
Paret har fått en svart sky over seg på bildet.
Her har bruden fått eget navn! De andre brudene jeg viser er navnløse.
Det var vel ikke så farlig med dem, de ble jo kalt fru ditt eller datt uansett.

For rundt hundre år siden ble glassplater med forsølvet bakside brukt som film. Her kunne det gå galt på flere måter, og med årene er enkelte av platene blitt skadet på forskjellige måter.

Jeg har vært inne på sidene til FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal igjen og hentet bildene. Disse bildene er framkalt og lagt ut utfra platenes tilstand etter rundt 100 års oppbevaring.

( Disse sidene lå nede en stund, og bilder jeg hadde brukt direkte fra dem og ikke lagret på PC-en min forsvant fra gamle blogginnlegg. Panikk, men nå er de heldigvis på plass igjen)

Johan Furnes m. brud 1910. Fotograf Sponland, Ålesund.
Dette paret har også fått en mørk sky over seg. Det er nok filmbelegget bak på platen som har løsnet i hjørnet.

Martinus R. Godø m. brud 1910. Fotograf Sponland, Ålesund
Her har bildet fått mange flekker og skjolder. Platen er kanskje blitt utsatt for fuktighet.

Iver Sjelten m. brud 1910. Fotograf Sponland, Ålesund
Hva som har skjedd her er ikke godt å si.

 

Fredrik Hessen m. brud 1912. Fotograf Sponland, Ålesund

Her har belegget på baksiden av glassplaten begynt å gå i oppløsning så det er ikke godt å si hvordan Fredrik Hessen så ut på bryllupsdagen sin.

Dette bildet har ingen opplysninger verken om paret eller fotografen.
Her har platen sprukket og er blitt tapet sammen igjen.

Hvis noen vet mer om teknikken med glassplater som film, vil jeg gjerne høre om det!

Advanced Style / Flotte gamle damer

 Photograph from the book: Advanced Style by Ari Seth Cohen

Vi er kommet til den måneden da jeg fyller år. Mange år! 

På tide å farge håret lilla?

Jeg følger bloggen Advanced Style

Nå har det kommet en bok fra samme mann, 

amerikanske Ari Seth Cohen.

Han ser, tar bilde av og viser fram stilige, gamle damer som han f.eks. treffer på gaten i NY.

Boken fikk jeg nettopp i postkassen. Her er det mye inspirerende for en aldrende dame!

Se bare:

 Photograph from the book: Advanced Style by Ari Seth Cohen

Dette er Rose.

 "Over the past 100 years, she has developed a keen eye for fashion."

Man trenger ikke være grå fordi om man blir gammel!

From the book: Advanced Style by Ari Seth Cohen

Damen med de lange, røde øyenvippene er Ilona Royce Smithkin

From the book: Advanced Style by Ari Seth Cohen

Beatrix Ost har noen visdomsord til oss som ikke er helt unge lenger.

Omslagsfoto til boken Advanced Style

Boken kan bestilles her

GAMLE BRUDEBILDER

Jeg finner stadig nye, gamle brudebilder på antikkmesser, bruktbutikker o.l. 

Her kommer noen jeg ikke har vist på bloggen før:

Dette bildet er fra Iowa, USA

Fotograf: Folberg

Her er det mye krimskrams. Brudgommen er plassert på en enorm stol. Han har stivet snipp og rose-corsage.

Bruden har mørk kjole med lys bluse inni. Legg merke til beltespennen og søljen i halsen. I tillegg til en bukett roser, har hun roser i håret og en rose festet på kjolen.

Når giftet dette amerikanske paret seg, tro?

Jeg gjetter på slutten av 1800-tallet.

Dette bildet er fra Køping, Sverige.

Fotograf: Elise Hirsch & Co

Brudgom i frakk og brud i mørk kjole og slør. Her er vi heldige, for årstallet 1914 er presset inn i bildet.

Fotograf var et yrke man syntes passet fint for kvinner for hundre år siden.

Dette bildet er også svensk.

Fotograf: Maria Hallstøm, Sødertelje

Her har bruden hvit kjole, men dette trenger ikke være tatt mange år senere enn det forrige bildet.

Også her er fotografen en kvinne.

Alle brudene vi har sett hittil har høy krage i blonde.

Enda et svensk par.

Fotograf: Carl Nyquist, Stockholm

Brudgom i kjole og hvitt og hvite hansker. Bruden i hvit kjole har også hvite hansker og en liten, enkel bukett.

Nå er vi nok inne på tjuetallet. Skjørtelengden har krøpet oppover.

Fotograf: Carl Nyquist, Stockholm

Dette paret er også fra Stockholm og har vært hos samme fotograf som det forrige paret.

Dette er nok noen år senere.

Brudgommen i stilig frakk. Brudens slør er trukket litt bakover og buketten er blitt større.

Norsk brudepar.

Fotograf: Hakon Johannessen, Haugesund

Her har vi et brudepar fra Haugesund. Her er kjolen nesten knekort og sløret ligger utover gulvet. Buketten er blitt ganske stor. Brudgommen i mørk dress.

Kanskje vi er i slutten av tjueårene her.

Ukjent par fra 1952.

Fotograf: Uleselig

Dette paret vet jeg ikke hvor er fra. Fotografen har etterlatt seg en kunstnerisk signatur som jeg ikke greier å tyde. 

Men årstallet er ihvertfall 1952.

Et typisk brudebilde fra 50-tallet.

Bruden i en pastellfarget kjole, buketten er enorm, en liten hatt av blomster sitter fint på det korte permantenthåret. 

Brudgommen i mørk dress.

Jeg tar gjerne imot innspill og kommentarer når det gjelder tidfesting og mote.

CARRY A MAN

"Carry a man" Agnes Nedregard y Raquel Nicoletti. SIERRA art centre.


Min eldste datter,  Agnes har vært i Spania. Der bar hun en mann i en performance hun gjorde sammen med Raquel Nicoletti.
Etter at performancen var planlagt, ble Raquel gravid, så Agnes fikk hjelp av spreke landsbykvinner til å bære den sporty borgermesteren opp på et fjell.
Det kan ligge mye symbolikk i at kvinner bærer en mann, kanskje særlig en som har makt og myndighet i samfunnet.

Jeg har skrevet om Agnes og hennes kunst her og her

BRYLLUP I 1948

 Fotograf Kirkhorn, Molde, 1948

Vi forbereder bryllup her i huset for tiden.

28. april skal Renate gifte seg med sin Peter.

I den forbindelse er det morsomt å se bakover i tiden.

Brudens Bestemor og Bestefar giftet seg i 1948.

Jeg fortalte om deres møte på bloggen i 2010:

Det er et par år etter krigen. Anna er tjenestejente i Molde. Denne frikvelden rusler hun bort på Torvet for å høre Frelsesarmeen synge. Det står noen andre der og venter i regnværet også, men Frelsesarmeen kommer ikke. Hun ser seg rundt og får øye på en hun mener hun skal kjenne. Det er det gamle sjekketrikset, men fra henne til han: "Har jeg ikke sett deg før?" Jo, da, han er Tor, bror til Ester som er gift med Anna sin tremenning og bosatt på Nesjestranda, Anna si hjembygd. Så er det hans tur å være frampå: "Skal vi gå en tur?" Siden var det dem i gode og onde dager til døden skilte dem ad.

Brudeparet med foreldre. 

Tv. står John og Anna. Brudeparet Anna og Tor. Th Karen og Matias.

Barna må være mine søskenbarn Synnøve, Karen og Magne.

Brudepar med gjester plassert på trappa til mors barndomshjem, Nesjegjerdet på Nesjestranda.

I første rekke fv. Magne, Hjørdis (gift med fars bror John), fars søstre Marie og Ester, brudeparet, fars søstre Bitten og Hjørdis og mors søster Jenny.

TANTE HJØRDIS OG FLYTTEDAGEN ( reprise)

14. april er fra gammelt av den første sommerdagen. 
Da skulle primstaven snus til sommersiden.
Det var også flyttedag for tjenestefolk.


I den forbindelse viser jeg igjen et innlegg jeg hadde her på bloggen for to år siden.

Tante Hjørdis står brud.
( bildet har jeg farget vha. photoshop)

Tante Hjørdis var far sin nest yngste søster. De bodde i ei lita bygd, Eidsvåg i Romsdalen. Hjørdis hadde gode evner og reiste til Oslo for å gå på lærerskolen. Men først måtte hun gå et forberedende kurs. Mens hun gikk dette kurset, traff hun den kjekke teologistudenten Even, fra Brumunddalen. Dermed var hennes videre skjebne beseglet. Tante Hjørdis og onkel Even reiste til Etiopia som misjonærer, to av barna deres ble født der. Vi fikk se både filmer og lysbilder fra Etiopia opp gjennom oppveksten.

Men nå skal jeg fortelle om da de giftet seg i 1949. På bygdene visste de fremdeles å holde på tradisjonene.  

Alt foregikk etter eldgammel skikk.

Bryllupet ble holdt i brudens barndomshjem. I huset ble det stelt istand et "bruderom" der brudeparet skulle tilbringe bryllupsnatten. Sengen skulle res med brudens utstyr, som hun selv skulle sy. Nabokonene kom for å godkjenne utstyret på forhånd. Tante Hjørdis fortalte at hun heldigvis fikk god hjelp av sin mor.

Etter bryllupet skulle "hele bygda" inviteres på etterpåselskap. Der måtte den nygifte kona hjelpe til med serveringen. Disse selskapene varte omtrent ei  uke. Brudgommen kunne ikke ta seg fri og var nødt til å reise fra sin kone og tilbake på jobb i Brumunddalen. Først på flyttedagen kom kona hans flyttende til ham.
Da flirte dom i Brumunddalen, og lurte på om 'n Even hadde fått seg tenestejinte :)

Fra Wikipedia:

"Den gangen man brukte primstav som kalender, ble 14. april regnet som første sommerdag eller første dag i sommerhalvåret.  Dette fordi  14. april var flyttedag om våren, en ordning som ble praktisert frem til første verdenskrig. Det var også en tilsvarende flyttedag om høsten (14. oktober). Utenom disse dagene var det ikke lov for tjenestefolk å flytte eller skaffe seg nytt arbeid."

BRUDGOMMER OG PRØYSENVISE

Nå er det på tide å vise noen brudgommer igjen. 

Her er et utvalg fra bildesamlingen min. Jeg har bearbeidet dem litt:

1895

1906

1923

1930-t

1950-t

1960-t

1970-t

1990-t

1999

 Her passer det å avslutte med Alf Prøysens koselig-humoristiske vise om hva disse mennene måtte gjennom før de kom så langt som til å stå brudgom:

“Kjærest på en stol”

Det er mye en ska gjønnomgå på livets lange lei,
og i kvell så lyt du skinne som ei sol.
Det som før har hendt så mangen kar, nå ska det hende deg,
for nå sitt du og er kjærest på en stol.

Rett imot deg har du far ått den jinta du har kjær,
du får blistre litt og nævne no om godt hell dårli vær,
du lyt glømme att’n jaga deg frå låven sin i fjor,
for nå sitt du og er kjærest på en stol.

Itte bry deg om at onga flyg og flire att og fram,
dom er onger, dom er gla i leik og sang.
Kviske mor hennes i sinne : Her ska itte vara dram!
kain du bære lokke katta på ditt fang,
og så sitt du der og klappe helt tel katta vise klør,
og den minste ongen seie : Hu ha æiller klore før –
Du får ta det som en kar og seia morosamme ord,
for nå sitt du og er kjærest på en stol.

Får du kaker attåt kaffen lyt du minst ta fire, fem,
itte bry deg om at onga heng omkring,
og når du får en dult mot armen din så kaffespruten kjæm
over slipset ditt så gjør det ingenting.
Og når jinta di vil ut att : ”Hu har æiller sett slikt stell!”
lyt du snurre pent på hatten din og takke for i kvell.
Ta dom æille varmt i hæinna med no’n hjertevarme ord,
for nå har du søtti kjærest på en stol.

FORTVILTE MØDRE OG ADOPSJON

Bergens Tidende har i noen uker hatt en veldig interessant og gjennomarbeidet serie om adopsjon av norske barn i årene før og etter krigen.

 Mødrehjem.Gravide kvinner kunne reise bort og føde barnet sitt i hemmelighet så familien slapp skammen. De kunne bo med barnet på mødrehjem mens barnløse par kom på besøk og valgte seg ut barn de ville adoptere. Foto fra Bergens Tidende

BT forteller bl. a. Herborgs historie:

"En varm sommernatt,  på en lyngkledd holme i Fusa, ble 22 år gamle Herborg med barn. Det var 1933, midt i de harde trettiårene. Barnets far nektet for at det kunne være hans, sa han «hoppet av i svingen». Herborgs gråt hjalp ikke. Barnefaren stakk. Det var stor skam.

Ungjenten reiste til Bergen for å søke hjelp. Der fantes det leger som hjalp med sånt, hadde hun hørt. Men legen nektet å fjerne livet som vokste i magen.

«Eg vart likevel glad i barnet mitt då det tok til å sparka i magen min. Arme, vesle kryp, kor skal det gå med deg?» skrev Herborg femti år senere."

Slik annonserte fortvilte mødre for 50 - 60 år siden:

«Jeg er en ung pike som er hårdt rammet av skjebnen. Vi skulde ha giftet oss, men min forlovede omkom. Nå venter jeg et barn i juni. Vil noen ta barnet til seg?»

«Godt hjem søkes hos snilde mennesker for 2 måneders vakkert guttebarn.»

"Anslagsvis 30.000 norske barn. Rundt 30.000 norske mødre. Adoptivfamilier. Biologiske familier. En stor del av den norske befolkningen har en dramatisk adopsjonshistorie i aller nærmeste slekt. Likevel er adopsjon av norskfødte barn lite snakket om, lite skrevet om, og svært mangelfullt dokumentert.

Mange av barna forble familiehemmeligheter. Mange av mødrene som adopterte bort barna, er nå døde. Noen klarte aldri å forsone seg med valget de tok. For andre ble løsningen den umulige: totalt å fortrenge barnet de en gang fødte, eller aldri noensinne klare å møte det igjen."

Fra BTs serie. 
Les mer her
Et godt alternativ til påskekrim i disse tider.
En stor takk til Bergens Tidende for dype, interessante artikler! 

Jeg har tidligere på bloggen min tatt opp liknende temaer:

 Uekte barn? 

Lyse og mørke sider ved å bli mor

 P-pillen 50 år