ROCK'N ROLL WEDDING 2010

I mai 2010 giftet Ingvild og Klaus seg.

Fotograf: Jeanette Landfald Bækkevold

Ingvild forteller:

Om kjolen: Vi møttes jo på et dansegulv og er glad i swing og Lindy Hop begge to. Jeg ville gjerne være inspirert av den tiden. Vi hadde et enkelt rock n roll bryllup, derfor var det aldri aktuelt med en lang kjole. Jeg måtte kunne danse i den. Kjolen fant jeg på finn.no til 800 kroner. En vårbrud ble gravid, og solgte sin ubrukt. Egentlig er det en brudepikekjole i hvitt, som jeg tok beltet og laget en halterneck av.

Jeg lånte noen vintage underskjørt, som virkelig gjør kjolen. De "fløt" rundt beina på meg og var fantastisk å danse med.

Sløret: jeg visste tidlig at jeg bare ville ha et lite hatteslør. Håndsydd av en jente i USA, kjøpt på Etsy.com

Om festen: Vi satset på to ting: fest og musikk. Investerte pengene i masse bubbel og en jazztrio som spilte fletta av oss : ) Vi hadde minst tre brudedanser. Det var det som vi best følte symboliserte oss: fest og musikk.

Mannen: Møttes på et dansegulv i 2006. Han er min personlige Patrick Swayze : ) Vi var sammen i fire år før vi giftet oss. 

Som dere skjønner var dette et bryllup med fart i :)

Nå må jeg innrømme at jeg ikke var helt sikker på hvem Patrick Swayze var ( ja, Ingvild, jeg rødmer av skam), men jeg googlet ham: 

Patrick Wayne Swayze (født 18. august 1952, død 14. september 2009) var en amerikansk danser, Golden Globe-nominert skuespiller, sanger og sang-skribent. Hans gjennombruddsrolle var som danseinstruktør i filmen Dirty Dancing fra 1987, og han hadde også en stor filmsuksess med filmen Ghost fra 1990. Mange vil også huske ham som sørstatsgeneralen Orry Main i TV-serien Nord & Sør.

 Når jeg ser bilder av ham, ser jeg jo at dette navnet burde jeg kjenne, og jeg skammer meg enda mer.

MYSTERIOUS LADY

Denne fine, mystiske damen ønsker alle en riktig god helg.

Hun snørte korsettet stramt, kanskje måtte hun ha hjelp til det, før hun tok på seg den vakre, forseggjorte kjolen, med kapper, rysjer og blonder. Hun satte opp håret i en stram frisyre.

Så festet hun en stor kamé i halsen, og glemte heller ikke armbånd og ring. Klokken i en liten lomme innsydd i kjolen og med gullenken hengende fremme som moten tilsa, kom også på plass før hun var klar til å ta sitt fotografi.

 

Legg merke til de spesielle armbåndene som pryder begge håndledd.

Baksiden av bildet er også vakker. 

Kongelig hoffotograf kan M. Selmer titulere seg som. 

Og noen, kanskje damen selv, har skrevet med blekk og en tynn, tynn pennesplitt årstallet da bildet ble tatt.

Blekket er dratt litt utover. 

Damens identitet forblir en hemmelighet.

Hvis ingen av dere som ser dette kjenner henne igjen, da?

30 YEARS TODAY!

foto: Jorun Roaldseth

I dag er det 30 år siden jeg ble mor til mitt tredje barn. 

Jeg var 26 år og sterk, frisk og sprek.

 Det var stor stas at jentene fikk en lillebror!

Nå er det veldig rart at alle barna mine har passert 30-årsgrensen.

Hvordan er det mulig at tiden har gått så fort?!

Gratulerer med 30 årsdagen, kjære Runar!

Dette bildet av dagens jubilant tok jeg for snart 10 år siden. 

Det er tatt ved å vri på linsen mens blenderen er åpen. 

Det er altså ikke manipulert. 

FEIRING OG PREMIE

BARNEBARN ER EN STOR GAVE :)

 

I dag har jeg vært bestemor i hele 12 år! 

Gratulerer med dagen, kjære Birk!

Dette bildet er fra feiringen av hans komme til verden i 1999.

PREMIE

For en tid tilbake vant jeg en konkurranse inne på bloggen til Sjarmerende gjenbruk

Nå er premien kommet. Jeg vant et emaljeskilt med valgfri tekst. Så nå har vi fått nytt navneskilt på døra.

Kjempegøy!

BRUDEPAR I BUNAD OG UNIFORM

I 1909 giftet dette stilige paret seg på Sunnmøre. Hun med brudekrone og sunnmørsbunad og han i uniform med sabel.
Nå er jeg veldig dårlig til å identifisere uniformer, kanskje noen kan hjelpe med å plassere denne?

Det morsomme med dette bildet, er jo den utradisjonelle og frie poseringen.

Bildet har jeg funnet på FylkesFOTOarkivet for Møre og Romsdal i samlingen etter fotograf Sponland.

WHEN I WAS AN ANGEL

Det har vært mye snakk om at Märtha vil sende engler til Japan.

Lenge før prinsessen begynte å jobbe offentlig med engler, gjorde jeg det :)

På et kurs i stedsspesifikk kunst på Lillehammer i 2003, hadde jeg en performance som jeg kalte "Visitas".

Da gikk jeg med englevinger på ryggen opp fra Nansenskolen til Storgata og satte meg på en betongkloss hvor jeg hadde god oversikt over gata.

Visitas, Lillehammer 2003

Der satt jeg i tre timer og våket over min gamle hjemby.

Nå er ikke Lillehamringene de mest impulsive, så det var mest barn og gamle folk som tok kontakt med meg. 

De andre lot seg ikke merke med noe.

Men da vi så på videoen vi tok opp, så vi mange som snudde seg etter at de hadde gått forbi. 

De lurte nok på hva dette var for noe rart.

Senere er det som sagt så mange andre som driver med engler, til og med Harald Eia har jeg sett i englekostyme, så nå har jeg begrenset englevisitasene til bilder og kort.

Bloggers Day of Silence

Japanese wedding

Kjære Japan! 

Vi tenker på dere!

Vi gråter med dere!

Vi holder pusten sammen med dere!

Dameverelse

Dette skiltet som er laget av en treplanke, er ca 32 cm langt. 

Det har kanskje en fortid påskrudd en dør et sted som var tilgjengelig for offentligheten. 

Hit kunne damene gå for å være for seg selv uten menn.

Til meg har det kommet via en brukthandler.

Jeg lar det åpne døren inn til noen fine damer med hatt som lot seg fotografere på begynnelsen av 1900-tallet. 

Fotografiet er omgjort til et postkort, men dette jeg har fått tak i, har aldri vært sendt til noen, baksiden er bare forsynt med linjer til å skrive navn og adresse på til en eventuell mottaker. 

Damene ville jo at flest mulig skulle få se hvor fine de er.

Fotografen har ikke lagt igjen noe spor med sitt navn på bildet.

Angels for a worthy cause / Engler for en god sak

Kunstneren Anne K  har startet engleproduksjon til inntekt for en god sak. 
( Les mer om henne ved å trykke på navnet hennes). 
Hun er en spennende kunstner, vel verd nærmere bekjentskap.


Denne gode saken vil jeg gjerne støtte. Ved å kjøpe en engel som Anne K har sydd, gir jeg penger nok ( kr 200,-) til 40 murstein som etterhvert skal bli til en barnelandsby i Nairobi.
I dag viser jeg hennes første bloginnlegg om saken, slik at dere som leser blogen min, også får bli kjent med hennes initiativ og kan kjøpe engler for en god sak.
Les mer på blogen hennes: http://englergirmurstein.blogspot.com/

Om prosjektet:

Bakgrunn:

Garden of Eden Kenya Support

Et ektepar i Os, Elin og Harald Ramm Salbu, og et på Hamar, startet et supportprogram etter at de ble kjent med et ektepar i Nairobi som har viet sitt liv til barna fra Kiberaslummen. De har jobbet mot målet om å bygge et barnehjem/storfamilie/barnelandsby der nede i en del år.

Nå er tomten kjøpt, tegningene godkjent av byggesak der nede og byggingen er såvidt startet opp utenfor Nairobi. Historien dreier seg om noen godhjertede ildsjeler som vil dele på godene. Arkitekt Morten Ramm Salbu har tegnet barnelandsbyen.
  http://www.rammsalbu.com/prosjekter/kultur_naering/barnehjem_nairobi/barnehjem_nairobi_1.html 
Alt dreier seg om gaver og dugnad. Ingen tjener noe på det. De har nå en 30 barn på fjernadopsjon og pengene kommer fra norske givere. Alle venner, kjente og naboer er inne med et barn eller to hver.

Engler gir murstein. 
Dette traff meg midt i hjertet, og derfor har jeg laget et engleprosjekt, som går ut på at jeg vil sy engler til hvert av barna som flytter inn i landsbyen. I tillegg syr jeg mursteinsengler for salg, hvor hele beløpet går til Garden Of Eden Kenya Support. Hver engel koster kr. 200,- og det gir 40 murstein til bygging av barnelandsbyen.

Mursteinsenglene er sydd med utgangspunkt i barnetegninger, slik barn oppfatter en engel. Den er med vilje sydd litt rufsete og “uperfekt”, og ingen engler er like, men alle har samme form på øyne og munn, og slik oppstår familielikheten. Til englene brukes kun restestoff eller brukte tekstiler.

Garden Of Eden Kenya på facebook

INTERNATIONAL WOMEN'S DAY 2011

Gratulerer med dagen kvinner i alle aldere, farger, former, fasonger, livssituasjoner og over hele verden!

Bildene under har jeg funnet på denne spennende siden som kalles Kvinnespor

Den viser bilder av kvinner i familie, arbeid og fritid.

Aagot Vengstad (Bøgseth) (1897-1945) på Gammelsentralen ca 1920. (N377)

Signe Staven bak disken i egen forretning i Trondheim.

Damegruppe fra Lie i 1912. Fra venstre: Marie Lie Kverndal, Signe Lie, Inga Lie, Berta Lie, Elise Lie Heggdal. (N294)

Baksterkurs på Staven (T H)

Fjøsvasking i Ner-Elda ca 1920 (N249)

Dette bildet er tatt av fotograf Nordland i Markeveien i Bergen for rundt 100 år siden. På den tiden begynte kvinner flere steder i verden å tenke på å forbedre kvinners stilling i samfunnet. 

Dette fant jeg i Stor Norske Leksikon om Kvinnedagen:

 

Den internasjonale kvinnedagen. 8. mars, ble innstiftet i København i 1910 på Den annen internasjonales sosialistiske kvinnekongress. I utgangspunktet skulle dagen fungere som en agitasjonsdag for kvinnestemmeretten (jfr. kvinnebevegelsen). Initiativet ble tatt av den tyske feministiske sosialdemokraten Clara Zetkin. Allerede året etter, 1911, ble dagen markert i flere land. I forbindelse med det internasjonale kvinneåret 1975 ble dagen proklamert som internasjonal kvinnedag av FN. I dag markeres den i større eller mindre grad av kvinner og menn over hele verden.

I Norge ble kvinnedagen markert for første gang 1915, da Aleksandra Kollontaj fra Russland talte ved et stort fredsmøte i Oslo. Etter krigen er dagen blitt markert av Norsk Kvinneforbund. Etter at Kvinnefronten i 1972 tok initiativ til en større demonstrasjon i Oslo, fikk Kvinnedagen et nytt oppsving og møtte stor oppmerksomhet og interesse. Toppen ble nådd i 1976, da antallet arrangementer ble fordoblet fra året før. Etter Kvinnetiårets slutt og resten av 1980-årene sank mye av engasjementet. Fra 1990-årene er 8. mars blitt mer en viktig markeringsdag, og en dag hvor kvinners situasjon og posisjon står på dagsorden, enn den folkelige kampdagen den tidligere var.

Fra Store Norsk Leksikon

100 YEARS AGO

100 ÅR, MEN IKKE GLEMT!

Mange museer legger ut bildesamlingene sine på nettet. 
I FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal har jeg funnet mange bilder jeg har vist her tidligere. 
I dag presenterer jeg en del brudepar som giftet seg for hundre år siden. 
Alle bildene er hentet fra arkivet til fotograf Sponland i Ålesund fra 1911:

'

Som vi ser er brudemoten ganske variert, men den mørke kjolen dominerer fremdeles. Høyt slør med myrtekrans eller krone av myrt er tydeligvis "in", men man kunne også bruke brudekrone. 

Den lyse bruden er nok den mest moderne. Mannen hennes skiller seg også litt ut i sin lange frakk. De andre brudgommene bærer mørk dress med små variasjoner.

GROOMS WEARING HAT/ BRUDGOMMER MED HATT

Jeg innrømmer det! Jeg er svak for menn med hatt :) I dag viser jeg bilder av brudgommer med hatt. Et lite hint til dem som skal stå brudgom i nærmeste framtid. Se så flotte de er, syns du ikke?

1870-t originalfoto Knud Knudsen

1870-t originalfoto Knud Knudsen

1875 originalfoto Knud Knudsen

1910 originalfoto Arnor Bakke, Holmedal

1911 originalfoto Sponland, Ålesund

1920-t fotograf ukjent

1930-t originalfoto Talles eftf., Bergen

MY MOTHER, GRANDMOTHER AND GREAT-GRANDMOTHER

 MORSDAG OG FORMØDRE

Gratulerer med morsdagen, alle mødre!
Jeg feirer dagen med å hedre mine formødre. Uten dem som gikk foran, hadde ingen av oss vært til.


Dette er min oldemor, Jensine Voldsdal f. 1853
Som de fleste andre kvinner, tok hun sin manns etternavn da hun giftet seg, så som voksen het hun Sæt.

Oldemor Jensine f. 1853

Her er hennes datter, min bestemor, Anna Johanne Sæt, gift Nesje, f. 1897:

Mormor Anna Johanne f. 1897

Da bestmors første barn ble født, en datter, måtte barnet etter skikken kalles opp etter sin farmor. Farmoren het  tilfeldigvis Anna Karoline, så da måtte datteren hete Anna!


Her er min mor, Anna f. Nesje g. Roaldseth f. 1924:

Mor Anna f. 1924

Som dere skjønner er det mange Anna-er blant formødrene. Ingen av mine tre søstre heter Anna, og ingen av mine to døtre, men jeg har en skjønn datter-datter på tre år som bærer navnet Anna Ivrine etter sine formødre :)

TRANSLATOR and Renate's book :)

At last I have got Google Website translator! 
( look left :), so now, all you who does not understand norwegian, please selekt your own language to read my blog :)

My english is too rusty, so I prefere to go on in norwegian.

Min snille mann har hjulpet meg til å få en oversetter her på siden, så nå håper jeg alle kan lese bloggen min på det språket de foretrekker.

I går var det lanseringsfest for min datter, Renates bok Mirakel, på Hotel Terminus. Dermed måtte hun både lese fra boken og signere, hvilket hun gjerne gjør mer av :)
Boken har fått veldig god mottakelse og det er veldig morsomt.

http://bruderihundre.blogspot.com/2011/01/mirakel.html

LOOK WHAT I GOT FROM KNUT :)

WHO IS THE BRIDE?

Amatørfoto fra 1920-tallet. Brud, gjester og fotograf ukjent.

 Plutselig en dag fikk jeg en e-post fra, for meg ukjente, Knut:

"Her er et eldre bilde fra en gammel familie album. Tipper bildet er ca. 1920 da resten av album bilda var det. Bruden og resten av folka er desverre ukjent, bildet stammer nok fra hitra området. (ei stor øy nord i romsdal) såg bloggen din og tenkte å sende bildet til deg, du skriver på et bilde at myrtel kvister og "panneband" var populært 1920-30, så da er det vel fra denne perioden. alle utenom bruda ser ut til å være veldig alvorlige. det kan nok tenkes at det var en sjømann som hadde kamera og som tok bildet."

Det er så gøy å få slike overraskelser, at folk faktisk reagerer på oppfordringen i bloggen min, om å sende meg brudebilder :)
Tusen takk, Knut!

Er det noen som kjenner igjen noen av disse damene?
(Trykk på bildet så blir det større.)

I got this picture from Knut. He does not know anyone in this picture. It shows a bride and her friends in Hitra, Norway, around 1920's.

KAREN & MATIAS 1909

 My grandparents and their 8 children:

Fotograf Joh. K. Engvig, Kristiansund

Farmor, som vi kalte Besta  og farfar, som vi kalte Bestefar, giftet seg ca 1909. 

Det regner jeg ut etter deres eldste barns fødselsår som jeg vet var 1910. Sånn var det den gangen, ett år etter bryllupet kom det gjerne et barn.

Det var sånn det skulle være. Om det ikke gikk fullt ni måneder fra bryllup til fødsel, var det opp til miljøet å reagere på det. Det viktigste var at barnet var "ekte" dvs. født innenfor ekteskap.

Om det ikke var kommet noe barn, og det heller ikke så ut til å være et på vei når det var gått et år, var det grunn til bekymring.

Besta og Bestefar fikk tilsammen 10 barn, men et tvillingpar døde mens de var babyer.

 

Her står de fint oppstilt etter alder, 6 jenter og 2 gutter.

Lengst til høyre står den eldste, Marie f. 1910, så kommer på rekke og rad Klara, Ester, John, Gunvor, Tor, Hjørdis og til slutt lille Margareta Karin som fikk begge foreldrenes initialer, men alltid bare ble kalt Bitten. 

Tante Marie var voksen og hadde flyttet hjemmefra da tante Bitten ble født.

Tor var min far. Han var født i 1923.

Nå er de borte alle sammen.

Farfar var gruvearbeider, og jeg har vist bilde av ham fra gruven på Rausand tidligere.

FARGERIKT FRISKT FYRRIG

 

Gunda M playing around gjorde meg oppmerksom på disse fargerike bildene fra et friskt, freidig og fyrrig bryllup i Mexico: Bildene er hentet fra bloggen til Poppytalk

Gå inn på bloggen hennes, så finner du flere fargerike bryllup.

Tusen takk, Gunda, for at du viste meg dette så jeg kunne få blogge om det:)

Poppytalk takes us to the romantic town of San Miguel De Allende in Mexico and the wedding of Erica + Abrahm.   
Photographer: Stephanie Williams.

Paperspoon

Nå er performancefestivalen Never or Now historie og de fleste kunstnerne har dratt hjem. 
Alle, både publikum og deltakere var kjempefornøyd, stemningen var god alle dagene, og Agnes er utslitt, men lykkelig :)

Paperspoon made by Stephany Spindler

Vi har hatt tre kunstnere boende i hybelleiligheten vår,  Shannon Cochrane (Canada), Priya Mistry, Scotland og Stephanie Spindler, fra England.  Stephanie har blogget om festivalen,  http://nonfestival.wordpress.com/blog/

 Bilder fra festivalen ser du på hennes blogg. 

Jeg hadde ikke med kamera, for jeg ville se og oppleve direkte og ikke gjennom en linse.

Nå er det mange inntrykk å fordøye.

Stephanie bodde hos oss da hun var i Bergen for et par år siden også. Kjekt å ha plass til å innkvartere kunstnere :)

Sist hun var her snakket vi om hva hun jobber med. 

Da jeg fikk vite det, fant jeg fram en gammel skje jeg hadde liggende og spurte om hun kunne bruke den. Det kunne hun :)

Skjeen var i mønsteret "Flat rose", som jeg har en del av. Dette er et gammelt mønster som er laget i mange kvaliteter opp gjennom årene. Denne skjeen kjøpte jeg på et loppemarked og håpet jeg skulle få den blank og fin.

Men den viste seg å være så slitt at det tynne sølvlaget den hadde vært dekket med var nesten helt avslitt. Men det hadde ikke noe å si for det Stephanie skulle bruke den til.

Så nå kom hun altså med dette skjøre papiret hele veien til Bergen. Er det ikke nydelig? Hun lager papiret for hånd og tar avstøpninger av skjeer i alle slags former og fasonger. Papiret er så fint at det sarte mønsteret "Flat rose" altså synes helt tydelig i papiravstøpningen. Nå henger den på det rommet vi kaller kjøkkenstua og pynter opp.