Aung San Suu Kyi i Bergen

Foto: Vidar Langeland

 Foto: Eirik Langeland Fjeld, BA

Bergen hadde fint besøk i går. Raftoprisvinner og Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi kom til Bergen for å takke for Raftoprisen som hun fikk i 1990, året før hun fikk Nobels Fredspris.

Et sted i mylderet her, i nærheten av hjørnet med Bård Breiviks søyler t.v. var vi. Vi greide faktisk å finne hverandre etterpå også, mann, barn og barnebarn.

Det var ikke før vi kom hjem og så på nettet, at vi så henne og så at noen faktisk hadde fått sitte! Men vi var der! Sammen med ca 20.000 andre. En stor dag!

Fra Wikipedia:

"Professor Thorolf Raftos Minnepris er en pris som utdeles av Thorolf Raftos Stiftelse for Menneskets Rettigheter til enkeltpersoner, organisasjoner eller grupper som kjemper for ideer og prinsipper som underbygger FNs charter om menneskerettighetene. Thorolf Rafto var professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole.

Raftoprisen deles ut hvert år den første søndagen i november på Den Nationale Scene i Bergen.

Raftoprisen har vært delt ut hvert år siden 1987, og har etter hvert oppnådd stor internasjonal oppmerksomhet og prestisje. Prisen blir gitt til personer, grupper eller organisasjoner som ikke er kjent på verdensbasis. Meningen er å skape fokus rundt dem slik at arbeidet de gjør blir lettere. Fire av vinnerne eller sakene som har fått Raftoprisen, er senere blitt tildelt Nobels fredspris: Aung San Suu Kyi, José Ramos-Horta, Kim Dae-jung, Shirin Ebadi."

GAMLE FOTOGRAFIER TATT PÅ GLASSPLATE

Hans Knutsen og Johanne Stigen Knutsen 1910. Fotograf Sponland, Ålesund
Paret har fått en svart sky over seg på bildet.
Her har bruden fått eget navn! De andre brudene jeg viser er navnløse.
Det var vel ikke så farlig med dem, de ble jo kalt fru ditt eller datt uansett.

For rundt hundre år siden ble glassplater med forsølvet bakside brukt som film. Her kunne det gå galt på flere måter, og med årene er enkelte av platene blitt skadet på forskjellige måter.

Jeg har vært inne på sidene til FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal igjen og hentet bildene. Disse bildene er framkalt og lagt ut utfra platenes tilstand etter rundt 100 års oppbevaring.

( Disse sidene lå nede en stund, og bilder jeg hadde brukt direkte fra dem og ikke lagret på PC-en min forsvant fra gamle blogginnlegg. Panikk, men nå er de heldigvis på plass igjen)

Johan Furnes m. brud 1910. Fotograf Sponland, Ålesund.
Dette paret har også fått en mørk sky over seg. Det er nok filmbelegget bak på platen som har løsnet i hjørnet.

Martinus R. Godø m. brud 1910. Fotograf Sponland, Ålesund
Her har bildet fått mange flekker og skjolder. Platen er kanskje blitt utsatt for fuktighet.

Iver Sjelten m. brud 1910. Fotograf Sponland, Ålesund
Hva som har skjedd her er ikke godt å si.

 

Fredrik Hessen m. brud 1912. Fotograf Sponland, Ålesund

Her har belegget på baksiden av glassplaten begynt å gå i oppløsning så det er ikke godt å si hvordan Fredrik Hessen så ut på bryllupsdagen sin.

Dette bildet har ingen opplysninger verken om paret eller fotografen.
Her har platen sprukket og er blitt tapet sammen igjen.

Hvis noen vet mer om teknikken med glassplater som film, vil jeg gjerne høre om det!

Advanced Style / Flotte gamle damer

 Photograph from the book: Advanced Style by Ari Seth Cohen

Vi er kommet til den måneden da jeg fyller år. Mange år! 

På tide å farge håret lilla?

Jeg følger bloggen Advanced Style

Nå har det kommet en bok fra samme mann, 

amerikanske Ari Seth Cohen.

Han ser, tar bilde av og viser fram stilige, gamle damer som han f.eks. treffer på gaten i NY.

Boken fikk jeg nettopp i postkassen. Her er det mye inspirerende for en aldrende dame!

Se bare:

 Photograph from the book: Advanced Style by Ari Seth Cohen

Dette er Rose.

 "Over the past 100 years, she has developed a keen eye for fashion."

Man trenger ikke være grå fordi om man blir gammel!

From the book: Advanced Style by Ari Seth Cohen

Damen med de lange, røde øyenvippene er Ilona Royce Smithkin

From the book: Advanced Style by Ari Seth Cohen

Beatrix Ost har noen visdomsord til oss som ikke er helt unge lenger.

Omslagsfoto til boken Advanced Style

Boken kan bestilles her

GAMLE BRUDEBILDER

Jeg finner stadig nye, gamle brudebilder på antikkmesser, bruktbutikker o.l. 

Her kommer noen jeg ikke har vist på bloggen før:

Dette bildet er fra Iowa, USA

Fotograf: Folberg

Her er det mye krimskrams. Brudgommen er plassert på en enorm stol. Han har stivet snipp og rose-corsage.

Bruden har mørk kjole med lys bluse inni. Legg merke til beltespennen og søljen i halsen. I tillegg til en bukett roser, har hun roser i håret og en rose festet på kjolen.

Når giftet dette amerikanske paret seg, tro?

Jeg gjetter på slutten av 1800-tallet.

Dette bildet er fra Køping, Sverige.

Fotograf: Elise Hirsch & Co

Brudgom i frakk og brud i mørk kjole og slør. Her er vi heldige, for årstallet 1914 er presset inn i bildet.

Fotograf var et yrke man syntes passet fint for kvinner for hundre år siden.

Dette bildet er også svensk.

Fotograf: Maria Hallstøm, Sødertelje

Her har bruden hvit kjole, men dette trenger ikke være tatt mange år senere enn det forrige bildet.

Også her er fotografen en kvinne.

Alle brudene vi har sett hittil har høy krage i blonde.

Enda et svensk par.

Fotograf: Carl Nyquist, Stockholm

Brudgom i kjole og hvitt og hvite hansker. Bruden i hvit kjole har også hvite hansker og en liten, enkel bukett.

Nå er vi nok inne på tjuetallet. Skjørtelengden har krøpet oppover.

Fotograf: Carl Nyquist, Stockholm

Dette paret er også fra Stockholm og har vært hos samme fotograf som det forrige paret.

Dette er nok noen år senere.

Brudgommen i stilig frakk. Brudens slør er trukket litt bakover og buketten er blitt større.

Norsk brudepar.

Fotograf: Hakon Johannessen, Haugesund

Her har vi et brudepar fra Haugesund. Her er kjolen nesten knekort og sløret ligger utover gulvet. Buketten er blitt ganske stor. Brudgommen i mørk dress.

Kanskje vi er i slutten av tjueårene her.

Ukjent par fra 1952.

Fotograf: Uleselig

Dette paret vet jeg ikke hvor er fra. Fotografen har etterlatt seg en kunstnerisk signatur som jeg ikke greier å tyde. 

Men årstallet er ihvertfall 1952.

Et typisk brudebilde fra 50-tallet.

Bruden i en pastellfarget kjole, buketten er enorm, en liten hatt av blomster sitter fint på det korte permantenthåret. 

Brudgommen i mørk dress.

Jeg tar gjerne imot innspill og kommentarer når det gjelder tidfesting og mote.

CARRY A MAN

"Carry a man" Agnes Nedregard y Raquel Nicoletti. SIERRA art centre.


Min eldste datter,  Agnes har vært i Spania. Der bar hun en mann i en performance hun gjorde sammen med Raquel Nicoletti.
Etter at performancen var planlagt, ble Raquel gravid, så Agnes fikk hjelp av spreke landsbykvinner til å bære den sporty borgermesteren opp på et fjell.
Det kan ligge mye symbolikk i at kvinner bærer en mann, kanskje særlig en som har makt og myndighet i samfunnet.

Jeg har skrevet om Agnes og hennes kunst her og her

BRYLLUP I 1948

 Fotograf Kirkhorn, Molde, 1948

Vi forbereder bryllup her i huset for tiden.

28. april skal Renate gifte seg med sin Peter.

I den forbindelse er det morsomt å se bakover i tiden.

Brudens Bestemor og Bestefar giftet seg i 1948.

Jeg fortalte om deres møte på bloggen i 2010:

Det er et par år etter krigen. Anna er tjenestejente i Molde. Denne frikvelden rusler hun bort på Torvet for å høre Frelsesarmeen synge. Det står noen andre der og venter i regnværet også, men Frelsesarmeen kommer ikke. Hun ser seg rundt og får øye på en hun mener hun skal kjenne. Det er det gamle sjekketrikset, men fra henne til han: "Har jeg ikke sett deg før?" Jo, da, han er Tor, bror til Ester som er gift med Anna sin tremenning og bosatt på Nesjestranda, Anna si hjembygd. Så er det hans tur å være frampå: "Skal vi gå en tur?" Siden var det dem i gode og onde dager til døden skilte dem ad.

Brudeparet med foreldre. 

Tv. står John og Anna. Brudeparet Anna og Tor. Th Karen og Matias.

Barna må være mine søskenbarn Synnøve, Karen og Magne.

Brudepar med gjester plassert på trappa til mors barndomshjem, Nesjegjerdet på Nesjestranda.

I første rekke fv. Magne, Hjørdis (gift med fars bror John), fars søstre Marie og Ester, brudeparet, fars søstre Bitten og Hjørdis og mors søster Jenny.

TANTE HJØRDIS OG FLYTTEDAGEN ( reprise)

14. april er fra gammelt av den første sommerdagen. 
Da skulle primstaven snus til sommersiden.
Det var også flyttedag for tjenestefolk.


I den forbindelse viser jeg igjen et innlegg jeg hadde her på bloggen for to år siden.

Tante Hjørdis står brud.
( bildet har jeg farget vha. photoshop)

Tante Hjørdis var far sin nest yngste søster. De bodde i ei lita bygd, Eidsvåg i Romsdalen. Hjørdis hadde gode evner og reiste til Oslo for å gå på lærerskolen. Men først måtte hun gå et forberedende kurs. Mens hun gikk dette kurset, traff hun den kjekke teologistudenten Even, fra Brumunddalen. Dermed var hennes videre skjebne beseglet. Tante Hjørdis og onkel Even reiste til Etiopia som misjonærer, to av barna deres ble født der. Vi fikk se både filmer og lysbilder fra Etiopia opp gjennom oppveksten.

Men nå skal jeg fortelle om da de giftet seg i 1949. På bygdene visste de fremdeles å holde på tradisjonene.  

Alt foregikk etter eldgammel skikk.

Bryllupet ble holdt i brudens barndomshjem. I huset ble det stelt istand et "bruderom" der brudeparet skulle tilbringe bryllupsnatten. Sengen skulle res med brudens utstyr, som hun selv skulle sy. Nabokonene kom for å godkjenne utstyret på forhånd. Tante Hjørdis fortalte at hun heldigvis fikk god hjelp av sin mor.

Etter bryllupet skulle "hele bygda" inviteres på etterpåselskap. Der måtte den nygifte kona hjelpe til med serveringen. Disse selskapene varte omtrent ei  uke. Brudgommen kunne ikke ta seg fri og var nødt til å reise fra sin kone og tilbake på jobb i Brumunddalen. Først på flyttedagen kom kona hans flyttende til ham.
Da flirte dom i Brumunddalen, og lurte på om 'n Even hadde fått seg tenestejinte :)

Fra Wikipedia:

"Den gangen man brukte primstav som kalender, ble 14. april regnet som første sommerdag eller første dag i sommerhalvåret.  Dette fordi  14. april var flyttedag om våren, en ordning som ble praktisert frem til første verdenskrig. Det var også en tilsvarende flyttedag om høsten (14. oktober). Utenom disse dagene var det ikke lov for tjenestefolk å flytte eller skaffe seg nytt arbeid."

BRUDGOMMER OG PRØYSENVISE

Nå er det på tide å vise noen brudgommer igjen. 

Her er et utvalg fra bildesamlingen min. Jeg har bearbeidet dem litt:

1895

1906

1923

1930-t

1950-t

1960-t

1970-t

1990-t

1999

 Her passer det å avslutte med Alf Prøysens koselig-humoristiske vise om hva disse mennene måtte gjennom før de kom så langt som til å stå brudgom:

“Kjærest på en stol”

Det er mye en ska gjønnomgå på livets lange lei,
og i kvell så lyt du skinne som ei sol.
Det som før har hendt så mangen kar, nå ska det hende deg,
for nå sitt du og er kjærest på en stol.

Rett imot deg har du far ått den jinta du har kjær,
du får blistre litt og nævne no om godt hell dårli vær,
du lyt glømme att’n jaga deg frå låven sin i fjor,
for nå sitt du og er kjærest på en stol.

Itte bry deg om at onga flyg og flire att og fram,
dom er onger, dom er gla i leik og sang.
Kviske mor hennes i sinne : Her ska itte vara dram!
kain du bære lokke katta på ditt fang,
og så sitt du der og klappe helt tel katta vise klør,
og den minste ongen seie : Hu ha æiller klore før –
Du får ta det som en kar og seia morosamme ord,
for nå sitt du og er kjærest på en stol.

Får du kaker attåt kaffen lyt du minst ta fire, fem,
itte bry deg om at onga heng omkring,
og når du får en dult mot armen din så kaffespruten kjæm
over slipset ditt så gjør det ingenting.
Og når jinta di vil ut att : ”Hu har æiller sett slikt stell!”
lyt du snurre pent på hatten din og takke for i kvell.
Ta dom æille varmt i hæinna med no’n hjertevarme ord,
for nå har du søtti kjærest på en stol.

FORTVILTE MØDRE OG ADOPSJON

Bergens Tidende har i noen uker hatt en veldig interessant og gjennomarbeidet serie om adopsjon av norske barn i årene før og etter krigen.

 Mødrehjem.Gravide kvinner kunne reise bort og føde barnet sitt i hemmelighet så familien slapp skammen. De kunne bo med barnet på mødrehjem mens barnløse par kom på besøk og valgte seg ut barn de ville adoptere. Foto fra Bergens Tidende

BT forteller bl. a. Herborgs historie:

"En varm sommernatt,  på en lyngkledd holme i Fusa, ble 22 år gamle Herborg med barn. Det var 1933, midt i de harde trettiårene. Barnets far nektet for at det kunne være hans, sa han «hoppet av i svingen». Herborgs gråt hjalp ikke. Barnefaren stakk. Det var stor skam.

Ungjenten reiste til Bergen for å søke hjelp. Der fantes det leger som hjalp med sånt, hadde hun hørt. Men legen nektet å fjerne livet som vokste i magen.

«Eg vart likevel glad i barnet mitt då det tok til å sparka i magen min. Arme, vesle kryp, kor skal det gå med deg?» skrev Herborg femti år senere."

Slik annonserte fortvilte mødre for 50 - 60 år siden:

«Jeg er en ung pike som er hårdt rammet av skjebnen. Vi skulde ha giftet oss, men min forlovede omkom. Nå venter jeg et barn i juni. Vil noen ta barnet til seg?»

«Godt hjem søkes hos snilde mennesker for 2 måneders vakkert guttebarn.»

"Anslagsvis 30.000 norske barn. Rundt 30.000 norske mødre. Adoptivfamilier. Biologiske familier. En stor del av den norske befolkningen har en dramatisk adopsjonshistorie i aller nærmeste slekt. Likevel er adopsjon av norskfødte barn lite snakket om, lite skrevet om, og svært mangelfullt dokumentert.

Mange av barna forble familiehemmeligheter. Mange av mødrene som adopterte bort barna, er nå døde. Noen klarte aldri å forsone seg med valget de tok. For andre ble løsningen den umulige: totalt å fortrenge barnet de en gang fødte, eller aldri noensinne klare å møte det igjen."

Fra BTs serie. 
Les mer her
Et godt alternativ til påskekrim i disse tider.
En stor takk til Bergens Tidende for dype, interessante artikler! 

Jeg har tidligere på bloggen min tatt opp liknende temaer:

 Uekte barn? 

Lyse og mørke sider ved å bli mor

 P-pillen 50 år

BILDER FRA BERGEN OG PREMIE

BergensAvisen har et fotomuseum med gamle bilder fra Bergen som leserne legger ut. Der er det også en serie med brudebilder, se her

Slik presenterer de nettstedet:

"Dette nettstedet åpnet 18. januar 2009 og er en undersone av bergen360.no og i regi av BA. Alle som vil kan bidra med sine bilder." 

Tinus har lagt ut dette bildet:

 

 Nasjonalromantisk bryllupsfeiring. Ukjent fotograf.

Tinus forteller:

"Året er 1880 og brudeparet Berent Nilsen og Lydia (født Jahns), hadde giftet seg i Hamburg, men de ville feire det med et “annengangsbryllup” med familie og venner hjemme i Bergen. Her er gjestene avbildet med en “colorert” forevigelse.
Sett fra venstre : Boktrykker John Grieg, frøken Helene Gjertsen, Berent og Lydia, overlæge Jørgen Sandberg, agent Helèn Nilsen, frøken Hildur Nilsen, skipsmekler Caspar Nilsen, fru Troye,og fru Uchermann.
Hvilken fotograf de benyttet forteller historien ingenting om."

Og så over til noe helt annet, som det heter:

Se så fine pulsvarmere jeg fikk i premie fra Lise med bloggen Bombalabla

Jeg vant dem i en konkurranse der jeg måtte fortelle hva jeg er flink til. 

Utfordrende og morsomt.

Tusen takk, Lise!

UEKTE BARN?

 foto: Alb. Løkke, Christiania

Fortellingen om Hjørdis Signora født i 1899, fortalt av barnebarnet Ellen Røsjø,

fant jeg på nettstedet Digitalt fortalt

Trykk på lenken og se bilder og hør henne fortelle om sin bestemor.

Fram til 1981 ble det her i landet operert med begrepet "uekte barn" om barn født utenfor ekteskap.

Å være ugift mor og "uekte barn" var forbundet med mye skam og problemer både sosialt og økonomisk, derfor var det om å gjøre for den gravide kvinnen å gifte seg før barnet ble født.

Til alle tider har mange kvinner stått brud med et spirende liv under brudebuketten. 

Men mange rakk ikke å gifte seg før det var godt synlig at et barn var på vei. 

1900

1910-tallet

1950-tallet

 

1980-tallet

1990-tallet

2000-tallet

Det er jeg som har farget og bearbeidet bildene.

I Wikipedia  står bl.a. dette om uekte barn: (Trykk på lenken for mer om dette interessante temaet.)

"Utenomekteskapelig, også kalt uekte, barn, betegner barn som er født utenfor ekteskap (uektefødt/ektefødt). Det har vært vanlig at uekte barn fikk morens slektsnavn, og uekte barn var i Norge utelukket fra å arve sin far (så sant han ikke lyste dem «i kull og kjønn») frem til de castbergske barnelover ble vedtatt i 1915.

I kulturer som legger vekt på ekteskap kan det å være født utenfor ekteskap være en hindring for dem som er født i en slik situasjon, både når det gjelder sosialt liv, formelle rettigheter og identitet."

Se De catbergske barnelover her

MODERNE BRUDEKRONER

 Bilde fra bloggen KLEPPANROVA

Min bloggvenninne, kunsthåndverker og gullsmed, Ingun Kleppan, 

har for tiden en utstilling på Elverum sammen med 

tekstilkunstner Judith Bech.

Judith viser fantastiske brudekjoler og Ingun viser bl.a. moderne brudekroner.

Hvis noen ønsker å være en litt annerledes, moderne brud, bør det være mange idéer å hente her.

Bilde hentet fra bloggen KLEPPANROVA

Brudekrone og smykke laget av Ingun Kleppan.

Se bloggen hennes for flere bilder fra utstillingen.

Jeg fikk ikke med meg utstillingen da jeg var østpå i forrige uke, men mannen min og jeg var heldige å bli invitert hjem til  Ingun og mannen hennes i deres helt spesielle, personlige og kunstneriske hjem på Hamar. Tusen takk for gjestfriheten og omvisning i et spennende hus , Ingun og Steinar!

Ingun har en blogg om Huset og hytten sin også, se Verna trehus

Plakat for utstillingen

Jeg har tidligere vist en brudehatt laget av Ingun Kleppan. Se her

BREV FRA FOTOGRAF ENGVIGS OLDEBARN

For noen dager siden fikk jeg e-post fra en dame som kunne fortelle at hun hadde funnet bilder oldefaren hennes, fotograf Engvig i Kristiansund, har  tatt på min blogg. 

Dette er et lite visittkortbilde på papp. Jeg har vist det her på bloggen flere ganger før og anydet at det er fra slutten av 1800-tallet. Fotografen er altså Joh. K. Engvig i Christiansund.

Her ser vi den dekorative baksiden på bildet. 

Det er tydelig at bildet har vært limt inn i et album og er revet ut derfra. Jeg har kjøpt det hos en brukthandler i Bergen. 

Nå tok altså fotografens oldebarn, Sissel, kontakt, og hun skriver:

"Jeg jobber med bl.a. fotohistorikk.

I 2011  under den internasjonale fotofstivalen i Kristiansund  www.nle.no   lagde jeg en utstilling om genren “carte de visite”. 

I denne sammeneheng fikk jeg tidfestet relativt bra, bilder fotografert i Kristiansund.

Utgangspunktet for utstillingen var fotografer i Kristiansund i perioden 1860 – 1920, perioden for carte de visite.

De første album til carte de visite ble produsert i England fra 1860-tallet."

Tusen takk, Sissel, for at du tok kontakt! Det er så morsomt å høre fra folk som har kunnskap om det jeg viser på bloggen.


Her er et par andre bilder av fotograf Engvig som jeg har vist tidligere her på bloggen.

 Bilde tatt av fotograf  Engvig i Kristiansund 1904

Dette bildet fikk jeg fra Lise Brækken med bloggen Bombalabla

Jeg har vist bildene og hennes forklaring på slektskapet mellom oss og de to brudene i innlegget Fjern slekt

Mine besteforeldre fotografert av Engvig i Kristiansund ca 1908