BRYLLUP I 1948

 Fotograf Kirkhorn, Molde, 1948

Vi forbereder bryllup her i huset for tiden.

28. april skal Renate gifte seg med sin Peter.

I den forbindelse er det morsomt å se bakover i tiden.

Brudens Bestemor og Bestefar giftet seg i 1948.

Jeg fortalte om deres møte på bloggen i 2010:

Det er et par år etter krigen. Anna er tjenestejente i Molde. Denne frikvelden rusler hun bort på Torvet for å høre Frelsesarmeen synge. Det står noen andre der og venter i regnværet også, men Frelsesarmeen kommer ikke. Hun ser seg rundt og får øye på en hun mener hun skal kjenne. Det er det gamle sjekketrikset, men fra henne til han: "Har jeg ikke sett deg før?" Jo, da, han er Tor, bror til Ester som er gift med Anna sin tremenning og bosatt på Nesjestranda, Anna si hjembygd. Så er det hans tur å være frampå: "Skal vi gå en tur?" Siden var det dem i gode og onde dager til døden skilte dem ad.

Brudeparet med foreldre. 

Tv. står John og Anna. Brudeparet Anna og Tor. Th Karen og Matias.

Barna må være mine søskenbarn Synnøve, Karen og Magne.

Brudepar med gjester plassert på trappa til mors barndomshjem, Nesjegjerdet på Nesjestranda.

I første rekke fv. Magne, Hjørdis (gift med fars bror John), fars søstre Marie og Ester, brudeparet, fars søstre Bitten og Hjørdis og mors søster Jenny.

TANTE HJØRDIS OG FLYTTEDAGEN ( reprise)

14. april er fra gammelt av den første sommerdagen. 
Da skulle primstaven snus til sommersiden.
Det var også flyttedag for tjenestefolk.


I den forbindelse viser jeg igjen et innlegg jeg hadde her på bloggen for to år siden.

Tante Hjørdis står brud.
( bildet har jeg farget vha. photoshop)

Tante Hjørdis var far sin nest yngste søster. De bodde i ei lita bygd, Eidsvåg i Romsdalen. Hjørdis hadde gode evner og reiste til Oslo for å gå på lærerskolen. Men først måtte hun gå et forberedende kurs. Mens hun gikk dette kurset, traff hun den kjekke teologistudenten Even, fra Brumunddalen. Dermed var hennes videre skjebne beseglet. Tante Hjørdis og onkel Even reiste til Etiopia som misjonærer, to av barna deres ble født der. Vi fikk se både filmer og lysbilder fra Etiopia opp gjennom oppveksten.

Men nå skal jeg fortelle om da de giftet seg i 1949. På bygdene visste de fremdeles å holde på tradisjonene.  

Alt foregikk etter eldgammel skikk.

Bryllupet ble holdt i brudens barndomshjem. I huset ble det stelt istand et "bruderom" der brudeparet skulle tilbringe bryllupsnatten. Sengen skulle res med brudens utstyr, som hun selv skulle sy. Nabokonene kom for å godkjenne utstyret på forhånd. Tante Hjørdis fortalte at hun heldigvis fikk god hjelp av sin mor.

Etter bryllupet skulle "hele bygda" inviteres på etterpåselskap. Der måtte den nygifte kona hjelpe til med serveringen. Disse selskapene varte omtrent ei  uke. Brudgommen kunne ikke ta seg fri og var nødt til å reise fra sin kone og tilbake på jobb i Brumunddalen. Først på flyttedagen kom kona hans flyttende til ham.
Da flirte dom i Brumunddalen, og lurte på om 'n Even hadde fått seg tenestejinte :)

Fra Wikipedia:

"Den gangen man brukte primstav som kalender, ble 14. april regnet som første sommerdag eller første dag i sommerhalvåret.  Dette fordi  14. april var flyttedag om våren, en ordning som ble praktisert frem til første verdenskrig. Det var også en tilsvarende flyttedag om høsten (14. oktober). Utenom disse dagene var det ikke lov for tjenestefolk å flytte eller skaffe seg nytt arbeid."

BRUDGOMMER OG PRØYSENVISE

Nå er det på tide å vise noen brudgommer igjen. 

Her er et utvalg fra bildesamlingen min. Jeg har bearbeidet dem litt:

1895

1906

1923

1930-t

1950-t

1960-t

1970-t

1990-t

1999

 Her passer det å avslutte med Alf Prøysens koselig-humoristiske vise om hva disse mennene måtte gjennom før de kom så langt som til å stå brudgom:

“Kjærest på en stol”

Det er mye en ska gjønnomgå på livets lange lei,
og i kvell så lyt du skinne som ei sol.
Det som før har hendt så mangen kar, nå ska det hende deg,
for nå sitt du og er kjærest på en stol.

Rett imot deg har du far ått den jinta du har kjær,
du får blistre litt og nævne no om godt hell dårli vær,
du lyt glømme att’n jaga deg frå låven sin i fjor,
for nå sitt du og er kjærest på en stol.

Itte bry deg om at onga flyg og flire att og fram,
dom er onger, dom er gla i leik og sang.
Kviske mor hennes i sinne : Her ska itte vara dram!
kain du bære lokke katta på ditt fang,
og så sitt du der og klappe helt tel katta vise klør,
og den minste ongen seie : Hu ha æiller klore før –
Du får ta det som en kar og seia morosamme ord,
for nå sitt du og er kjærest på en stol.

Får du kaker attåt kaffen lyt du minst ta fire, fem,
itte bry deg om at onga heng omkring,
og når du får en dult mot armen din så kaffespruten kjæm
over slipset ditt så gjør det ingenting.
Og når jinta di vil ut att : ”Hu har æiller sett slikt stell!”
lyt du snurre pent på hatten din og takke for i kvell.
Ta dom æille varmt i hæinna med no’n hjertevarme ord,
for nå har du søtti kjærest på en stol.

FORTVILTE MØDRE OG ADOPSJON

Bergens Tidende har i noen uker hatt en veldig interessant og gjennomarbeidet serie om adopsjon av norske barn i årene før og etter krigen.

 Mødrehjem.Gravide kvinner kunne reise bort og føde barnet sitt i hemmelighet så familien slapp skammen. De kunne bo med barnet på mødrehjem mens barnløse par kom på besøk og valgte seg ut barn de ville adoptere. Foto fra Bergens Tidende

BT forteller bl. a. Herborgs historie:

"En varm sommernatt,  på en lyngkledd holme i Fusa, ble 22 år gamle Herborg med barn. Det var 1933, midt i de harde trettiårene. Barnets far nektet for at det kunne være hans, sa han «hoppet av i svingen». Herborgs gråt hjalp ikke. Barnefaren stakk. Det var stor skam.

Ungjenten reiste til Bergen for å søke hjelp. Der fantes det leger som hjalp med sånt, hadde hun hørt. Men legen nektet å fjerne livet som vokste i magen.

«Eg vart likevel glad i barnet mitt då det tok til å sparka i magen min. Arme, vesle kryp, kor skal det gå med deg?» skrev Herborg femti år senere."

Slik annonserte fortvilte mødre for 50 - 60 år siden:

«Jeg er en ung pike som er hårdt rammet av skjebnen. Vi skulde ha giftet oss, men min forlovede omkom. Nå venter jeg et barn i juni. Vil noen ta barnet til seg?»

«Godt hjem søkes hos snilde mennesker for 2 måneders vakkert guttebarn.»

"Anslagsvis 30.000 norske barn. Rundt 30.000 norske mødre. Adoptivfamilier. Biologiske familier. En stor del av den norske befolkningen har en dramatisk adopsjonshistorie i aller nærmeste slekt. Likevel er adopsjon av norskfødte barn lite snakket om, lite skrevet om, og svært mangelfullt dokumentert.

Mange av barna forble familiehemmeligheter. Mange av mødrene som adopterte bort barna, er nå døde. Noen klarte aldri å forsone seg med valget de tok. For andre ble løsningen den umulige: totalt å fortrenge barnet de en gang fødte, eller aldri noensinne klare å møte det igjen."

Fra BTs serie. 
Les mer her
Et godt alternativ til påskekrim i disse tider.
En stor takk til Bergens Tidende for dype, interessante artikler! 

Jeg har tidligere på bloggen min tatt opp liknende temaer:

 Uekte barn? 

Lyse og mørke sider ved å bli mor

 P-pillen 50 år

BILDER FRA BERGEN OG PREMIE

BergensAvisen har et fotomuseum med gamle bilder fra Bergen som leserne legger ut. Der er det også en serie med brudebilder, se her

Slik presenterer de nettstedet:

"Dette nettstedet åpnet 18. januar 2009 og er en undersone av bergen360.no og i regi av BA. Alle som vil kan bidra med sine bilder." 

Tinus har lagt ut dette bildet:

 

 Nasjonalromantisk bryllupsfeiring. Ukjent fotograf.

Tinus forteller:

"Året er 1880 og brudeparet Berent Nilsen og Lydia (født Jahns), hadde giftet seg i Hamburg, men de ville feire det med et “annengangsbryllup” med familie og venner hjemme i Bergen. Her er gjestene avbildet med en “colorert” forevigelse.
Sett fra venstre : Boktrykker John Grieg, frøken Helene Gjertsen, Berent og Lydia, overlæge Jørgen Sandberg, agent Helèn Nilsen, frøken Hildur Nilsen, skipsmekler Caspar Nilsen, fru Troye,og fru Uchermann.
Hvilken fotograf de benyttet forteller historien ingenting om."

Og så over til noe helt annet, som det heter:

Se så fine pulsvarmere jeg fikk i premie fra Lise med bloggen Bombalabla

Jeg vant dem i en konkurranse der jeg måtte fortelle hva jeg er flink til. 

Utfordrende og morsomt.

Tusen takk, Lise!

UEKTE BARN?

 foto: Alb. Løkke, Christiania

Fortellingen om Hjørdis Signora født i 1899, fortalt av barnebarnet Ellen Røsjø,

fant jeg på nettstedet Digitalt fortalt

Trykk på lenken og se bilder og hør henne fortelle om sin bestemor.

Fram til 1981 ble det her i landet operert med begrepet "uekte barn" om barn født utenfor ekteskap.

Å være ugift mor og "uekte barn" var forbundet med mye skam og problemer både sosialt og økonomisk, derfor var det om å gjøre for den gravide kvinnen å gifte seg før barnet ble født.

Til alle tider har mange kvinner stått brud med et spirende liv under brudebuketten. 

Men mange rakk ikke å gifte seg før det var godt synlig at et barn var på vei. 

1900

1910-tallet

1950-tallet

 

1980-tallet

1990-tallet

2000-tallet

Det er jeg som har farget og bearbeidet bildene.

I Wikipedia  står bl.a. dette om uekte barn: (Trykk på lenken for mer om dette interessante temaet.)

"Utenomekteskapelig, også kalt uekte, barn, betegner barn som er født utenfor ekteskap (uektefødt/ektefødt). Det har vært vanlig at uekte barn fikk morens slektsnavn, og uekte barn var i Norge utelukket fra å arve sin far (så sant han ikke lyste dem «i kull og kjønn») frem til de castbergske barnelover ble vedtatt i 1915.

I kulturer som legger vekt på ekteskap kan det å være født utenfor ekteskap være en hindring for dem som er født i en slik situasjon, både når det gjelder sosialt liv, formelle rettigheter og identitet."

Se De catbergske barnelover her

MODERNE BRUDEKRONER

 Bilde fra bloggen KLEPPANROVA

Min bloggvenninne, kunsthåndverker og gullsmed, Ingun Kleppan, 

har for tiden en utstilling på Elverum sammen med 

tekstilkunstner Judith Bech.

Judith viser fantastiske brudekjoler og Ingun viser bl.a. moderne brudekroner.

Hvis noen ønsker å være en litt annerledes, moderne brud, bør det være mange idéer å hente her.

Bilde hentet fra bloggen KLEPPANROVA

Brudekrone og smykke laget av Ingun Kleppan.

Se bloggen hennes for flere bilder fra utstillingen.

Jeg fikk ikke med meg utstillingen da jeg var østpå i forrige uke, men mannen min og jeg var heldige å bli invitert hjem til  Ingun og mannen hennes i deres helt spesielle, personlige og kunstneriske hjem på Hamar. Tusen takk for gjestfriheten og omvisning i et spennende hus , Ingun og Steinar!

Ingun har en blogg om Huset og hytten sin også, se Verna trehus

Plakat for utstillingen

Jeg har tidligere vist en brudehatt laget av Ingun Kleppan. Se her

BREV FRA FOTOGRAF ENGVIGS OLDEBARN

For noen dager siden fikk jeg e-post fra en dame som kunne fortelle at hun hadde funnet bilder oldefaren hennes, fotograf Engvig i Kristiansund, har  tatt på min blogg. 

Dette er et lite visittkortbilde på papp. Jeg har vist det her på bloggen flere ganger før og anydet at det er fra slutten av 1800-tallet. Fotografen er altså Joh. K. Engvig i Christiansund.

Her ser vi den dekorative baksiden på bildet. 

Det er tydelig at bildet har vært limt inn i et album og er revet ut derfra. Jeg har kjøpt det hos en brukthandler i Bergen. 

Nå tok altså fotografens oldebarn, Sissel, kontakt, og hun skriver:

"Jeg jobber med bl.a. fotohistorikk.

I 2011  under den internasjonale fotofstivalen i Kristiansund  www.nle.no   lagde jeg en utstilling om genren “carte de visite”. 

I denne sammeneheng fikk jeg tidfestet relativt bra, bilder fotografert i Kristiansund.

Utgangspunktet for utstillingen var fotografer i Kristiansund i perioden 1860 – 1920, perioden for carte de visite.

De første album til carte de visite ble produsert i England fra 1860-tallet."

Tusen takk, Sissel, for at du tok kontakt! Det er så morsomt å høre fra folk som har kunnskap om det jeg viser på bloggen.


Her er et par andre bilder av fotograf Engvig som jeg har vist tidligere her på bloggen.

 Bilde tatt av fotograf  Engvig i Kristiansund 1904

Dette bildet fikk jeg fra Lise Brækken med bloggen Bombalabla

Jeg har vist bildene og hennes forklaring på slektskapet mellom oss og de to brudene i innlegget Fjern slekt

Mine besteforeldre fotografert av Engvig i Kristiansund ca 1908

SKATTEJAKT I BERGEN

 Fotgraf: Bøbak, Bergen

Dette bildet er fra begynnelsen av 1970-tallet. Det er originalen jeg viser, selv om det kan se ut som det er photoshoppet.

Jeg er ofte på skattejakt hos Bergens mange brukthandlere.

I Øvregaten ligger det flere. 

Omtrent midt i gaten holder en skikkelig skrotenisse til. Jeg har ikke funnet noe navn på butikken, bortsett fra skiltet med ANTIKK på utsiden. Men han er lett å finne.

Når han holder åpent, tyter varene ut på fortauet. 

Du må ta hardt i døren, for den er alltid låst. 

Da kommer han og åpner. Når solen skinner, sitter han på den andre siden av gaten og soler seg og venter på kunder.

Det er ikke plass til mange kunder inne i butikken samtidig, for der er det fullt! Varer over alt. Høyt og lavt og stablet på hverandre ligger kopper og fat, klokker og mynter, utstoppede dyr, militæruniformer, fotografier, malerier, skrin, lamper, små møbler osv. osv.

Er du heldig kan du finne en nedstøvet skatt. Men akkurat billig er det ikke.

Da jeg var der sist, fant jeg flere fine brudebilder. De som var innrammet, tok han ut av rammen for meg, så fikk jeg betale mindre og han kan selge rammen til en som kanskje hadde kastet bildet.

Nå har jeg reddet disse brudebildene fra støv og glemsel og fram i lyset her på verdensveven.

Dette vakre brudebildet fra 1940-tallet bærer preg av å ha blitt revet løs fra bakgrunnen sin. 
Navnet til fotografen er forsvunnet i denne prossessen.

 

Dette moderne brudebildet fra 1930-tallet er tatt av fotograf Løtvedt i Bergen. Mange bruder sløyfet den tradisjonelle brudekjolen og sløret på denne tiden.

Her er et mer tradisjonelt brudebilde fra begynnelsen av 30-tallet, med mørk kjole og hvitt slør med en krans ned i panna til å feste sløret. Navnet på fotografen er ikke å finne på bildet.

Glad og fornøyd med fangsten gikk jeg hjemover. Men jeg måtte selvfølgelig innom Fretex.

De pleier ikke ha brudebilder, men tror du ikke det lå to fint innrammede bilder og ventet på meg, der også?! 

 Fotograf Hauge, Strandgt. 4, Bergen.

Et nydelig brudebilde fra slutten av 1920-tallet. Da var disse korte kjolene med snipper og langt slør med pannepynt moderne. 

Disse to bildene er tatt hos samme fotograf og er innrammet på samme måte. Er det to søstre som giftet seg i samme kjole? Pannepynten er også den samme, men her lar bruden sløret dekke toppen av hodet. Nydelige bruder!

Foruten tradisjonelle brukthandlere i sentrum og Fretex flere steder i Bergen, er det kommet flere spennende, nye retrobutikker med blogg i Bergensområdet. bl. a.  Nostalgias Uthus,

Den Grønne Baljen og Butikk Josefine.

Lørdag var vi innom Butikk Josefine på Askøy. Jeg kunne hente en flott premie jeg vant i hennes give away, nemlig en fantastisk flott, gammel Olympia skrivemasin! Hurra!

KJENTE OG UKJENTE KRONEBRUDER

 På tide med noen kronebruder igjen. 

Først en brud med kjempelangt, utslått hår:

 Fotograf : Sponland, Ålesund 1907

"Et brudepar. 
Bruda har krone og "Agnus Dei". Brudesølv. 
Tingar: Peder Stavset. 
Brudebilde av Tomasine Bernharddtr. Vadset (1877-1929) og Peder Kristensen Stafset (1876-1970), gift 1907. Begge var fra Skodje. De var brukere av "Pålgarden" på Stavset. 
(Informant: Kåre Stafset.)" 

Bildene jeg viser i dag har jeg funnet i FylkesFOTOarkivet for Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Der ligger det bilder av både kjente og ukjente mennesker. Det er fritt for dem som kjenner igjen noen å legge inn informasjon om de avbildede.

Ukjent par fotgrafert av Arnor Jensen Bakke, Fjaler. Ukjent årstall

Ofte får museene inn  fotografenes arkivbilder, men der er som regel opplysningen om avbildede personer svært mangelfulle. Vi vet ikke hvem den stramme karen i militæruniform eller den bunadskledde kronebruden er, men stilen antyder at de giftet seg på begynnelsen av 1900-tallet.

Ukjent par fotografert av Stamsvig, Ålesund 1904

Ukjent par, ukjent fotograf, ukjent årstall

Ukjent par fotografert av Sigvald Moa, Ålesund 1909

Ukjent par fotografert av Sigvald Moa i Ålesund 1911

Vi ser at noen av brudene har kroner med krans og silkebånd og brudekrage med sølv og "Agnus Dei" (smykke i sølvkjede), 

mens andre har både krone og slør til sine mørke kjoler.

BERGENSPRISEN 2011

Performancefestivalen Never or Now, som jeg skrev om i fjor, vant Bergensprisen for beste kunstarrangement 2011! 

Prisen deles ut av Natt&Dag

Gratulerer!!!

(Agnes, i midten på bildet, er min datter. Jeg skrev om henne her)

Benedicte Clementsen, Agnes Nedregård og Gøril Wallin, tre av arrangørene bak Never or Now.
Foto: 11.02.2012     Julie Lillelien Porter

Kunstnergruppen Ytter  skriver:

"Performancefestivalen Never or Now ble arrangert på Bergen Kjøtt i januar 2011, med et imponerende program som varte over tre dager. Festivalen skapte en visningsarena og møteplass for lokale, nasjonale og internasjonale performancekunstnere, og ble til gjennom stor vilje og dugnadsånd i fagfeltet. Senere i år kommer en retrospektiv katalog med dokumentasjon av alle performancene som ble gjort på Never or Now.

Ytter gratulerer Never or Now med Natt&Dag prisen for beste kunsthappening i Bergen 2011!!" 

LYSE OG MØRKE SIDER VED Å BLI MOR

 Fotograf : Sigvald Moa, Ålesund 1912

Jeg har lagt litt farge på dette bildet.

Søndag er det morsdag.

Vi kommer alle fra Mor.

 Å bli mor blir ofte framstilt som idyllisk og romantisk, det største som kan skje i våre liv.

Og ingenting er større enn å bli mor,- 

når forholdene ligger tilrette for det. 

Da er alle lykkelige og barnet vises fram og fotograferes. 

Det gjorde man også for hundre år siden.

Alle bildene jeg viser i dag er tatt i Ålesund i 1912.

Bildene er funnet på FylkesFOTOarkivet

Her kommer et bilderas med stolte, vellykkede mødre og deres barn. 

Etter bildene kommer en annen historie.

Foto: Sigvald Moa, Ålesund 1912

Foto: Sigvald Moa, Ålesund 1912

Foto: Sigvald Moa, Ålesund 1912

Fotograf: Sponland, Ålesund 1912

Foto: Sigvald Moa, Ålesund 1912

Foto: Sigvald Moa, Ålesund 1912

Foto: Enok O Simonnæs, Ålesund 1912  

 

Foto: Sponland, Ålesund 1912

Foto: Sponland, Ålesund 1912 ( Her ser vi far også, han har tross alt vært med å lage 9 barn )

Men det har jo sine alt annet enn lyse, idylliske og romantiske sider, også, dette å skulle bli mor.

Spesielt hvis forholdene slett ikke ligger til rette for det.

Det opplever kvinner i dag. Men nå finnnes det heldigvis hjelp å få for de fleste.

Det var verre før, 

da barn født utenfor ekteskap ble stemplet som "uekte" og skammen ofte ikke var til å bære.

Skam og fortvilelse drev gravide kvinner til å skjule sin tilstand og til å ta livet av sitt nyfødte barn.

Det finnes en nettside med navn på forbrytere som ble dømt til tukthus eller dødstraff i Norge fra 1815 til 1876.  

Der får vi også vite hva de ble dømt for.

I 1816 ble 22 år gamle Ragni Olsdatter Sørisland dømt til livsvarig fengsel for "fødsel i dølgsmål".

Det samme ble 36 år gamle Mildri Johnsdatter Brevig. 

Mildri døde i tukthuset året etter. Ragni ble løslatt i 1823.

De er bare to eksempler av utallige kvinneskjebner på denne tiden.

Anne, Kirsten, Inger, Aslaug, Grete, Dorte, Pernille, Sylline, Groe, Marith og mange, mange andre fortvilte, unge kvinner ble dømt for det samme i løpet av få år.

I 2010 ble det gjort funn av benrester under gravearbeid i Hedmark.

Fra dette funnet er det avdekket en tragisk historie:

"Skjelettet som ble funnet under gravearbeid i Åsnes kommune i Hedmark mandag, tilhører trolig Anna Østmo, som ble halshogget som 29-åring i 1783 for barnedrap."

  Les mer om henne i Aftenposten